Sykehusapotek som en del av spesialisthelsetjenesten

Tekst: Gunn Fredriksen, adm.dir., Sykehusapotekene Midt-Norge

Sykehusapotekene i Midt-Norge eies av Helse Midt-Norge og består av Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde, Sykehusapoteket i Kristiansund og Sykehusapoteket i Trondheim. Hovedmålet til Sykehusapotekene i Midt-Norge er «Riktig legemiddelbruk» og våre viktigste kunder er helseforetakene og deres utskrevne pasienter. Denne målsettingen og kundeprioriteringen skal ligge til grunn for alle aktiviteter i sykehusapotekene.

Hovedoppgaver

Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet og helseregionene har valgt å ha egne sykehusapotek, med ansvar for legemiddelinnkjøp, legemiddelforsyning og legemiddelbruk i helseregionene. Ifølge stiftelsesprotokollen og vedtektene er Sykehusapotekenes hovedoppgaver:

• Å være en leverandør av de legemidler og apotekvarer som helseforetakene bestiller
• Å drive detaljsalg av legemidler til sykehusenes brukere og ansatte
• Å drive produksjon av legemidler som vanskelig kan anskaffes
• Å yte farmasøytiske tjenester for å fremme faglig og økonomisk rasjonell legemiddelbruk, herunder rådgivning til helsepersonell og pasienter
• Å samordne sykehusapotekene i regionen slik at helseforetakene kan yte kostnadseffektive tjenester av høy kvalitet
• Å bidra med kompetanse og produksjonsfasiliteter ved beredskapsproduksjon av legemidler til den samlede helsetjenesten samt opprettholde beredskapslager av legemidler

Sykehusapotekene må også innrette sin virksomhet i tråd med føringer gitt til spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har fire definerte hovedoppgaver:

• Pasientbehandling
• Opplæring av pasienter og pårørende
• Forskning
• Undervisning og opplæring av helsepersonell

Prioriteringer

I styringsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til De regionale helseforetakene (RHF) i 2006, er RHFene pålagt å prioritere følgende pasientgrupper: psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering/habilitering, eldre og pasienter med kreft, kroniske smerter, diabetes samt KOLS.

I tillegg må Sykehusapotekene i Midt-Norge tilpasse seg de satsingsområder og prioriteringer Helse Midt-Norge gjør. I prosjektet Lokalsykehus 2010 har Helse Midt-Norge lagt føringer for sine satsingsområder. Sykehusapotekene i Midt-Norge er pålagt å tilpasse tjenestetilbudet og leveranser i tråd med foretakets strategiske satsingsområder.

Noen vil hevde at pålegg og prioriteringer fra myndighetene bare gjelder sykehusene og ikke sykehusapotekene. Hvis sykehusapotek vil være en del av familien, må også vi vise at vi prioriterer i henhold til disse føringene.

Hva betyr dette for oss som sykehusapotek?

Sykehusapotekene må være opptatt av det samme som eieren og vår viktigste kunde, helseforetakene, er opptatt av, det vil si økonomi og kvalitet. Statens krav om at de regionale helseforetakene skal gå i balanse i 2006, gjørat fokuset er størst på kortsiktig økonomi. Det kan være en utfordring for oss.

Å bidra til riktig legemiddelbruk, inklusive rasjonell og økonomisk bruk, er et langsiktig arbeid og fokuset må være lengre frem enn dagens legemiddelkostnader. Legemiddelkostnadene i sykehusene genereres idet legen velger legemiddelterapi til den enkelte pasient. Vi må jobbe systematisk gjennom legemiddelkomitéarbeid og tverrfaglig samarbeid for å forbedre kvaliteten i hele «legemiddelkjeden» - fra legens forordning via bestillingsrutiner fra sykehus til apotek og frem til administrering av legemidlet til pasienten med tilhørende legemiddelinformasjon. For å være troverdige, må vi som sykehusapotek vise at vi tenker økonomi i alt vi foretar oss. Vi må spille på lag med helseforetakene og gjøre «alt» vi kan for å redusere legemiddelkostnadene.

Som et grunnlag for å arbeide langsiktig med forbedret kvalitet i legemiddelbehandlingen, er det viktig at vi bruker data for å dokumentere hva feil legemiddelbruk koster samfunnet i dag. Legemiddelmeldingen sier at ca. 20% av alle legemidler brukes feil. Feilaktig og ineffektiv bruk av legemidler koster samfunnet om lag 5 milliarder kroner i året. 5–10% av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus skyldes feilaktig legemiddelbruk, og dette kan bety 300–400 millioner kroner i direkte kostnader for sykehusene. Vi kan også med fordel referere at det i legemiddelmeldingen anslås at det kasseres legemidler for 90 millioner kr årlig ved norske sykehus.

Vi må bruke enhver anledning til å påpeke at arbeid med legemiddelkostnader er et langsiktig arbeid, fordi det i hovedsak handler om å forbedre kvaliteten i hele «legemiddelkjeden». En tilleggsutfordring i forhold til helseforetakene er at besparelsen ikke nødvendigvis vises på bunnlinjen her, men på samfunnsøkonomiens bunnlinje. Desto mer spennende er det å jobbe med dette - og tenk for en følelse når vi lykkes!

Hvilke forpliktelser har vi?

Kostnadseffektiv drift må alltid ligge til grunn og vi må prioritere oppgavene i henhold til eiernes og helseforetakenes ønsker og pålegg. Som en del av spesialisthelsetjenesten trenger vi ikke bruke mye tid til å filosofere over om vi skal drive salg av rockeringer, gjør-det-selv-tester, musikk-CDer osv. Vi har én hovedkunde – helseforetakene – med mange tusen fagfolk. Vi må spørre dem: «Hva skal vi som sykehusapotek anbefale til pasientene? Hvilke tjenester fra sykehusapoteket har pasienten behov for?» Vi skal ha vår oppmerksomhet rettet mot sykehuset og den utskrevne pasienten og videreformidle det helseforetakene anbefaler for sine pasienter. Men, vil noen si, vi må jo drive handel for å få økonomi til å drive helse. Ja, vi må kanskje det, men da må vår handel være knyttet til oppgavene og våre definerte kunder.

Vi må som sykehusapotek påta oss det ansvaret vi er gitt. Det betyr først og fremst at vi må ta hovedansvaret for å redusere legemiddelkostnadene. Dette er det fagområdet vi som farmasøyter skal ha hovedfokuset på, og der vår profesjon er den som har kompetanse gjennom hele verdikjeden. Vi sørger for gode innkjøpsavtaler via LIS og arbeider aktivt gjennom legemiddelkomiteene for å øke kvaliteten på legemiddelbruk og -håndtering i sykehusene. Vi må være pådrivere i komiteene og dra lasset. Hvis legemiddelkomiteene skal få den innflytelse vi ønsker, er det en forutsetning at viklarer å forankre legemiddelkomiteenes verdi i sykehusledelsen og i linjeledelsen som skal effektuere og følge opp komiteens anbefalinger.

Vi har videre plikt til å utvikle effektive logistikkløsninger som gir en rasjonell legemiddelforsyning til sykehusene. Vi må være med på å utvikle nye automatiske systemer for legemiddelforsyningen, slik det gjøres i nye Ahus på Lørenskog og ved nye St. Olavs Hospital i Trondheim. Vi må også ta ansvaret for beredskap av legemidler i RHFene og bidra til å utvikle, ajourholde og vedlikeholde beredskapsplaner og beredskapslister for legemidler.

Når det skjer lovendringer som gjør at RHFene blir pålagt nye oppgaver innenfor vårt fagområde, må vi tilby vår kompetanse, eksempelvis medisinsk forbruksmateriell og TNF-alfa-hemmere. Dette er fagområder vi har den beste kompetansen på. Når vi tilbyr vår kompetanse, bidrar vi til den beste løsningen for pasientene. Det er ikke sikkert alt er økonomisk lønnsomt, men det er heller ikke lønnsomt alt sykehusene gjør. Tenk på slike oppgaver som en investering – husk at vi er en del av familien.

Hvilke muligheter gir det oss?

De oppgavene (pasientbehandling (kunder), pasient og pårørende opplæring, forskning og undervisning og opplæring av helsepersonell) eierne har gitt helseforetakene, gir oss mange nye muligheter.

Dette er sammenfallende med de oppgaver vi som sykehusfarmasøyter ønsker å drive med, hvilket er svært positivt. «Vi har ikke tid», vil noen si, og det stemmer, men vi må også lære oss å prioritere, slik som resten av helsevesenet må. Med riktig legemiddelbruk som mål har vi mange utfordringer, muligheter og arbeidsoppgaver med pasientgruppene vi er pålagt å prioritere (psykiatri, rus, eldre, kronisk syke, de med kroniske smerter, kreft, KOLS og diabetes). Her har vi også mye å bidra med.

Som en del av arbeidet med å sikre riktig legemiddelbruk, er det viktig at vi driver fagutvikling og tverrfaglige prosjekter sammen med helseforetakene. I «familien vår» har vi toppekspertisen innen alle fagområder og vi må bygge relasjoner og allianser i sykehus- og forskermiljøene, slik at vi som sykehusapotek også driver forskning og prosjekter som kan publiseres, få anerkjennelse og bli brukt i utvikling av helsetjenesten. I Sykehusapotekene i Midt-Norge har vi valgt å ha fokus på samarbeidsprosjekter med sykehusene, sørget for å få forankring i sykehusets ledelse (via sjeflegen) om at dette er viktige utviklingsområder og knyttet til oss anerkjente leger fra sykehusene i prosjektene. Vi har hatt hovedfokus på informasjonsoverføring ved skifte av omsorgsnivå gjennom prosjekter på kvalitetssikring av legemiddelanamnese ved innleggelse og legemiddelinformasjon ved utskriving.

Sykehusapotekene har en eier som bryr seg om oss, og hvor vi deltar i ledelsen og dermed kan fremme våre interesser og bidra til fellesskapet. Ved å gjenta budskapet om at «riktig legemiddelbruk er et langsiktig arbeid og utgiftene genereres idet legen velger terapi» tilstrekkelig mange ganger, får vi gjennomslag.

Men sykehusapotekene har også, som resten av spesialisthelsetjenesten, mange utfordringer. En vanskelig utfordring når det gjelder satsingsområder er prioriteringer rundt samhandling med kommunehelsetjenesten. I Helse-Midt Norges prosjekt «Lokalsykehus 2010» er det krav om sammenheng i behandlingstilbudet, det vil si samarbeid med primærhelsetjenesten ompasienten i hele behandlingskjeden. Med hovedmålet «Riktig legemiddelbruk» og det vi vet om feil legemiddelbruk i forbindelse med skifte av omsorgsnivå, er det opplagt at dette er et område sykehusapoteket må ha fokus på. Når vi i tillegg vet at fremtidens helsevesen vil karakteriseres av «kortere liggetid på sykehusene, økt poliklinisk behandling, mer hjemmebehandling, mer avansert behandling og sykere pasienter i kommunehelsetjenesten og økt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten samt den opplyste pasienten», blir kravet til samhandling enda større fremover. Dette fremtidsbildet må sykehusapotekene forberede seg på.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 18–19.)