Tekst: Cathrine Kjeldby, cand.pharm.,
MSc Clinical Pharmacy, Sykehusapoteket ved Rikshospitalet

Cathrine Kjeldby
Cathrine Kjeldby.

Sykehusapotekene ANS' visjon
Sykehusapotekene ANS' visjon er «Vi skal gjøre sykehusenes legemiddelbruk bedre». Videre sier den at sykehusapotekene «gjennom tett samhandling med sykehusene skal bidra til å heve kvaliteten på sykehusenes legemiddelbruk og redusere risikoen for feil i pasientbehandlingen ...». Dette har tradisjonelt vært utsatt i praksis i form av leveranser, LIS-innkjøp, produksjon og tilsynsvirksomhet. Nye former for service har dog de senere årene kommet til; apotekstyrt legemiddellager (ASL) og klinisk farmasi. I regi av Sykehusapotekene ANS driver undertegnede i dag et prosjekt innen klinisk farmasi på Barneklinikken på Rikshospitalet.

Hva er klinisk farmasi?
Begrepet klinisk farmasi brukes i dag om ymse oppgaver apoteket utfører. Faggruppen for klinisk farmasi utarbeider derfor nå en norsk definisjon slik at tjenesten skal være ensbetydende i hele landet. Målet er uansett å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til pasient/pasientgruppe ved bruk av farmasøytisk legemiddelkunnskap. En kostnadseffektiv legemiddeløkonomi er også ønskelig for helseforetaket. For å kunne drive en klinisk tjeneste er det essensielt at den kliniske farmasøyten deltar i et tverrfaglig team, noe som per i dag enklest lar seg gjøre på en sykehuspost. Hvilken bakgrunn en må ha for å kunne utføre klinisk farmasi er i dag ikke avklart: cand.pharm.-grad, master i klinisk farmasi – og hvordan skal erfaring og kurs vektlegges? Skal klinisk farmasøyt være en beskyttet tittel?

Klinisk farmasi på Barneklinikken, Rikshospitalet
Etter å ha skrevet mastergradsoppgaven i klinisk farmasi i et samarbeid mellom apoteket og Barneklinikken på Rikshospitalet, hadde jeg skaffet meg nøkkelpersoner på avdelingen. Dette var en viktig forutsetning for å starte opp et prosjekt med klinisk farmasi nettopp her. Fra januar til juli i 2006 ble arbeidsverktøy utarbeidet, rutiner tilpasset og samkjøring med ASL-tjenesten innarbeidet. Etter sommeren startet datainnsamlingen som skal gå over seks måneder. Tallmaterialet består i hovedsak av antall og type legemiddelrelaterte problemer (LRP)1 som er identifisert og diskutert med lege. Ettersom den kliniske tjenesten også innebærer utarbeidelser av retningslinjer og legemiddelinformasjonsark samt undervisning, registreres også slike arbeidsoppgaver. Prosjektet skal belyse nytten sykehusposten har av en klinisk farmasøyt og målet er å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen på pasient- og systemnivå.

I praksis deltar jeg på previsitt tre ganger i uken og har da ettermiddagen i forveien gjennomgått pasientenes kurver. Legemiddelbehandlingen vurderes ut fra diagnose og terapianbefalinger, doseringer, bivirkninger og interaksjoner. Pasientinformasjon innhentes fra journalnotater, lab-verdier og samtale med helsepersonell på avdelingen. Potensielle LRP fremmes på previsitten og her mottas også farmasøytiske spørsmål fra annet helsepersonell. Spørsmål som dukker opp når jeg ikke er til stede kan skrives ned i en bok på medisinrommet, og skulle de ønske å kontakte meg kan det gjøres via calling, telefon eller e-post. Det å være synlig og tilgjengelig er viktige suksessfaktorer.

I prosjektsammenheng er det viktig å ha et definert fokus. Følgende målgrupper er derfor valgt ut: Pasienter med nyoppdaget diabetes – dissehar en livsvarig sykdom som krever legemiddelbehandling i tillegg til at de bruker en god del utstyr som apoteket selger. Hjertebarna – mange hjertefeil oppdages i det første leveåret og behovet for magistrelle produkter er derfor utbredt. Barn som har gjennomgått nyre- eller hjertetransplantasjon – disse trenger livsvarig legemiddelbehandling med potensielt mange og alvorlige bivirkninger, samt interaksjoner. For disse pasientgruppene lages hjelpeark i forbindelse med legemiddelbehandlingen (f.eks. monitoreringsskjema for antihypertensiv behandling), pasientinformasjonsskriv om legemidler, samt at foreldre og barn veiledes om legemidler.

Andre oppgaver består i å utarbeide retningslinjer for helsepersonell som f.eks. liste over legemiddelspeil i forhold til blodprøvetaking, innspill til interne protokoller på sykehuset (f.eks. transplantasjonsprotokoller) undervisning av sykepleiere samt samarbeid med ASL-farmasøyt med tanke på kostnadsbesparende tiltak.

Nytten av klinisk farmasi
Ettersom datasamlingen enda ikke er avsluttet foreligger ikke resultater i form av antall identifiserte og diskuterte LRP. Tilbakemeldingen fra avdelingens ansatte er dog udelt positivt og de har nå vendt seg til å bruke «sin farmasøyt». Informasjonsutvekslingen mellom apotek og sykehus er også nyttig; apoteket blir mer oppdatert i hva som foregår i den kliniske hverdagen og kan f.eks. justere sin magistrelle produksjon i forhold til sykehusets ønsker og sykehuset får informasjon om bl.a. nye refusjonsregler og uregistrerte preparater. Tjenesten medfører at apotekpersonalet får en mer inspirerende og meningsfylt arbeidsdag, for selv om kun ett hode stikker ut, er hele apoteket deltakende.

Suksessfaktorer
Dersom man skal lykkes med en klinisk tjeneste er det essensielt at den farmasøyten som sendes ut på post er faglig kompetent og vet hva hun skal gjøre. I tillegg må hun være uredd og oppsøkende ettersom arbeidsoppgavene ikke blir servert, men må «innhentes». Ydmykhet overfor andre profesjoner er også viktig. Og sist, men ikke minst, det tar tid å innarbeide en slik service, så ikke la deg knekke av at legen ikke alltid tar dine forslag til følge. Det kommer alltid nye pasienter med potensielle LRP!

  1. Norsk konsensus for klassifisering av legemiddelrelaterte problemer (LRP) Hege Salvesen Blix, Sabine Ruths, Kirsten K Viktil (2006).

(Publisert i NFT nr. 2/2007 side 9.)