Tekst: Ole Andreas Økstad, førsteamanuensis og Anne-Brit Kolstø, professor, Farmasøytisk institutt og Laboratory for Microbial Dynamics (LaMDa), Universitetet i Oslo

Mer enn 300 bakterieforskere fra 30 land verden over var samlet på Radisson SAS Scandinavia hotell i Oslo 17.–21. juni i år, for å presentere og diskutere nye forskningsfunn på miltbrannbakterien B. anthracis og dens to nære slektninger; B. cereus, en vanlig jordbakterie som blant annet kan forårsake matforgifting, og den insektstoksiske B. thuringiensis, som er i bruk som biologisk sprøytemiddel verden over. Møtet, som var det tredje i rekken av ACT-konferanser (anthracis-cereus-thuringiensis), ble denne gang arrangert av professor Anne-Brit Kolstø (leder), førsteamanuensis Ole Andreas Økstad, forsker Nicolas J. Tourasse, og førsteamanuensis Ida K. Hegna, alle fra Farmasøytisk institutt og Laboratory for Microbial Dynamics (LaMDa) ved Universitetet i Oslo. ACT-konferansene arrangeres hvert annet år, annenhver gang i USA og Europa.

Rivende utvikling

Totalt ble 50 foredrag og 167 postere presentert på møtet. Etter Keynote-foredrag av Dr. Simon Foster (University of Sheffield, UK) om «Staphylococcus aureus – virulence, carriage, and fighting the fat», ble konferansens første hele dag innledet med en sesjon om sekvensering av bakteriegenomer (DNA, kromosom og plasmider). Denne teknologien tillater identifikasjon og karakterisering av samtlige gener i en bakterie, noe man er håpefull til at skal bane vei for identifikasjon av nye vaksinetargets og terapeutika. I alt er 30 isolater av bakteriene B. anthracis – B. cereus – B. thuringiensis nå ferdig sekvensert, og ytterligere 25 er under arbeid. Totalt er det i dag på verdensbasis flere hundre bakteriearter som er sekvensert, noe som må sies å være en rivende utvikling tatt i betrakning at det kun er 12 år siden det første bakteriegenom ble fullstendig karakterisert.

Ustabil hybrid

Den etterfølgende sesjonen innen epidemiologi og økologi beskrev bl.a. nye B. cereus-isolater som kan gi miltbrann-liknende sykdom, og som genetisk kan ansees som en hybrid mellom Bacillus cereus og Bacillus anthracis. Slike bakterievarianter er nå isolert fra metallsveisere i USA (CDC, Atlanta) og mer nylig fra ville aper (sjimpanser, gorilla) i Afrika. Disse funnene har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt, og er publisert i svært anerkjente tidsskrift som Nature og PLoS Pathogens. Hvorvidt dette er et steg i utvikling av mer farlige bakterievarianter, eller vi bare ser en ustabil hybrid som vil forsvinne raskt, vet man imidlertid ikke. Genregulering- og toksin-sesjonene under møtets tredje dag beskrev bl.a. et nytt cellesignaliserings-system i B. cereus, og nye funn på replikasjonsmekanismer hos plasmider (små genetiske elementer som ofte bærer antibiotikaresistens-gener, og kan finnes i bakterieceller i tillegg til kromosomet) i B. cereus og B. thuringiensis. Plasmidene er nøkkelelementer for virulens (evne til å fremkalle sykdom) hos disse bakteriene, og bestemmer ofte hvilken vert (insekter, dyr eller menneske) som er mottakelig for infeksjon. Dagen ble avrundet med bankett-middag, der stafettpinnen ble levert videre til våre amerikanske kolleger som skal arrangere neste møte.

Vaksinasjonsteknologi

Siste møtedag inneholdt en rekke foredrag om vaksiner og terapi hvor nye lovende vaksinetargets (målmolekyler), primært molekyler eksponert på bakterienes celleoverflate, var identifisert ved komparativ og funksjonell genomikk. Ny vaksinasjonsteknologi basert på polymere mikropartikler og DNA-vaksine ble også presentert.

Ut fra deltakernes tilbakemeldinger var møtet en stor suksess både faglig og sosialt, og flere lot seg i midnattsolens tid friste til å hekte på enNorges-ferie etter konferansens slutt. En noe sliten, men meget fornøyd arrangementskomité kunne koste på seg å si «vel blåst», og returnere til de daglige gjøremål med ny inspirasjon og en rekke nye og utvidede samarbeidsprosjekter på plass. Tid for å produsere flere spennende forskningsresultater, så sees vi igjen til ny ACT-konferanse om to år, da i USA.

(Publisert i NFT nr. 11/2007 side 10.)