Fact Finding Mission i Zambia
Tekst: Kåre Storeheier, Kragerø Tablettproduksjon A/S
Et ungt og entusiastisk FUG følte i 2006 at det var på tide å engasjere seg i direkte bistandsarbeid. Med Kirkens Nødhjelp (KN), som kontaktformidler valgte man å inngå et samarbeid med Churches Health Association Zambia (CHAZ), som ønsket hjelp til å forbedre den farmasøytiske servicen ved sine institusjoner.
FUG opprettet derfor en Fact Finding Mission (FFM) som sammen med CHAZ skulle se på status, kartlegge endringsbehov og foreslå tiltak. Medlemmer av FFM var Inger Johanne Ektvedt (leder), Ellen Øyehaug og Kåre Storeheier, alle tidligere apotekere med samlet sett bred erfaring fra bistandsarbeid.
Oppdraget ble utført i løpet av tre uker i november 2006, og rapport ble levert til FUG, KN og CHAZ.
Samtaler
I Lusaka hadde vi formelle samtaler med CHAZ, Pharmaceutical Regulatory Authorities, Medical Stores Limited (MSL) og Department of Pharmacy / Shool of Medicine, University of Zambia. I tillegg hadde vi uformelle samtaler med den norske ambassade, samt en svært hyggelig middag med helseministeren i Zambia.
I distriktene besøkte vi ni institusjoner tilknyttet CHAZ, fire helsesentre og fem sykehus.
På nasjonalt plan fant vi mangel på farmasøyter, og at farmasøyter var dårlig representert og hadde begrenset innflytelse i de styrende organer innen legemiddelområdet. Og vi så at MSL-systemet fortsatt har forbedringspotensiale når det gjelder innkjøpsrutiner, mottakskontroll og kvalitetssikring, lagerforhold og distribusjon.
Muntlige rapporter
FFMs oppgave var imidlertid å vurdere forholdene innen CHAZ og institusjoner knyttet til denne organisasjonen. CHAZ står for en stor del av primærhelsetjenesten i Zambia, og har en del offentlig støtte. Institusjonene får derfor det meste av sine varer fra MSL, men også en del fra CHAZ Pharmacy Warehouse, noe via private apotek og noe som donasjoner fra utlandet.
Vi reiste rundt på egen hånd, i bil utlånt av Kirkens Nødhjelp i Lusaka, og hadde med en svært nyttig pharmacy technologist fra CHAZ som veiviser og tilrettelegger. Under besøkene på den enkelte institusjon hadde vi alltid formelle samtaler med både faglig og administrativ ledelse, samt en grundig gjennomgang av forhold knyttet til det farmasøytiske tjenestetilbudet. Denne gjennomgangen ble gjort sammen med apotekpersonalet. Hvert besøk ble avsluttet med muntlig rapport til institusjonens ledelse.
Lav faglig kompetanse
Kvaliteten på den farmasøytiske servicen varierte naturlig nok, avhengig av praktiske arbeidsforhold og faglig kompetanse. Apotekene ledes ofte av en pharmacy technologist (treårig utd.), en tekniker (ettårig utd.) eller en person som har fått opplæring på institusjonen. Farmasøyt med universitetsgrad finnes bare unntaksvis. Dette gjør at den faglige kompetansen ofte kan være ganske lav, og apotekpersonalet har gjerne liten autoritet og også manglende selvtillit i arbeidet med å forme farmasitjenesten på institusjonen. Et gjennomgående trekk var at den med lavest faglig kompetanse i apoteket sto for utlevering av medisin til pasienter.
Generisk forskrivning undergraves
Zambia har enlegemiddelpolitikk som tilsier at innenfor offentlig helsetjeneste (CHAZ følger de samme reglene) skal det være generisk forskrivning, samt at man skal holde seg til en legemiddelliste. Det forenkler logistikken og øker sikkerheten i et system som både har distribusjonsproblemer og sliter med mangelfull kompetanse hos mange av de som håndterer legemidlene.
To forhold var med på å undergrave denne politikken. Det ene er donasjoner fra utlandet av legemidler med virkestoffer som ikke står i listen, med produktnavn man ikke kjenner til og med tekst på et språk man ikke behersker. Det andre er at mange leger ikke holder seg til generisk forskrivning. Dette er forhold som skaper store problemer for de som skal levere ut medisiner, og når man vet at det ofte er den med lavest kompetanse som foretar utleveringen, sier det seg selv at det er stor fare for feilmedisinering.
I tillegg bidro selvsagt en generelt usikker leveringssituasjon til at det var vanskelig å holde seg strengt til retningslinjene for legemiddelbruk.
Påvirke den enkelte medarbeider
Ut fra de observasjonene vi gjorde, har vi i samråd med CHAZ funnet at der vi i første rekke kan bidra til forbedringer, er ved å påvirke den enkelte medarbeider ute i apotekene/institusjonene slik at de følger opp den offisielle legemiddelpolitikken. Det ligger nemlig mange gode føringer i de eksisterende forskriftene og håndbøkene, men det er nødvendig at institusjonen og apotekpersonalet forholder seg til innholdet.
Kurs og bevisstgjøring
Det viktigste forslag til tiltak fra FUGs side er derfor et «in service training»-program. Norske farmasøyter skal i samarbeid med CHAZ lage og gjennomføre kursopplegg for apotekpersonell og forskrivere på sykehus der man tar for seg forhold som påvirker kvaliteten på den farmasøytiske servicen. Prosjektet har i utgangspunktet tre års perspektiv, og tanken er da at man bygger opp et system der de lokale farmasøytene skal bringe den kunnskap og de holdninger som utvikles i et slikt prosjekt videre til andre institusjoner innen CHAZ. På sikt utvikler man da samme forståelse for form og innhold i farmasøytisk service innen de ulike CHAZ-institusjonene.
I tillegg foreslår vi å iverksette tiltak som skal bevisstgjøre leger og administrasjon på faglige og logistikkmessige konsekvenser ved ikke å følge den offisielle legemiddelpolitikken.
Vi foreslår også at man setter i gang et prosjekt som skal se på problemer knyttet til legemiddeldonasjoner. Dette kan gjerne være et samarbeidsprosjekt mellom norske og zambiske hovedfagsstudenter.
Avventer oppstartstidspunktet
Det har nå gått ca. ett år siden FFM var i Zambia, og FUG har fått beskjed fra CHAZ at man ser med interesse på det som er foreslått. Det er ennå ikke gjort noen endelige avtaler, men medlemmer fra FFM skal ha samtaler med CHAZ i Lusaka i slutten av november, og vi håper at vi da får på plass detaljer og blir enige om oppstartstidspunkt.
Les hele rapporten fra FFM på www.fugnorge.no.
(Publisert i NFT nr. 12/2007 side 11–12.)