Regionalt samarbeid om riktig legemiddelbruk

Tekst: Gunn Fredriksen, cand.pharm., adm.dir.,
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Hovedmålsetting for Sykehusapotekene i Midt-Norge er Riktig legemiddelbruk for pasienten i alle ledd i behandlingskjeden. Med Riktig legemiddelbruk menes riktig legemiddel til riktig pasient til riktig tid, i riktig mengde, gitt på riktig måte med riktig informasjon til riktig pris og med riktig dokumentasjon. Alle aktiviteter i Sykehusapotekene i Midt-Norge skal bidra til riktig legemiddelbruk. Ved etablering av Sykehusapotekene i Midt-Norge i 2002, definerte vi følgende suksesskriterier for å nå målet om riktig legemiddelbruk:

• Sykehusapotekene må være konkurransedyktig på pris og kvalitet
• Sykehusapotekene må synliggjøre at de er en samarbeidspartner til helseforetakene - og ikke bare en leverandør
• Sykehusapotekene må synliggjøre besparelsen som oppnås gjennom innkjøpsavtaler på legemidler via LIS
• Sykehusapotekene må synliggjøre merverdien av sykehus- apotekenes funksjon gjennom felles faglige aktiviteter

To av virkemidlene for å oppnå dette er kommunikasjon og legemiddelkomitéarbeid.

Kommunikasjon
I Helse Midt-Norge er det etablert mange regionale nettverk og mange regionale arenaer, eksempelvis fagsjefnettverk, forskningsnettverk, kvalitetsnettverk, direktørmøter, regional forskningskonferanse og regional brukerkonferanse. Sykehusapotekene bruker disse arenaene til å presentere målsettingen om riktig legemiddelbruk og tiltak som gjennomføres for å nå målet. Vi presenterer alltid følgende informasjon fra legemiddelmeldingen:

• 20 prosent av alle legemidler brukes feil.
• Feilaktig og ineffektiv bruk av legemidler koster samfunnet ca. fem milliarder kroner i året. Dette betyr ca. 1 milliard kroner i kostnader per år for region Midt-Norge.
• 5-10 prosent av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus, skyldes feilaktig legemiddelbruk. Dette kan bety 300-400 millioner kroner i direkte kostnader for sykehusene. For helseforetakene i Helse Midt-Norge betyr dette rundt 60 millioner kroner i året i ekstra kostnader.
• I sykehus kasseres årlig legemidler for 90 millioner kroner. For sykehus i Helse Midt-Norge betyr dette 18 millioner kroner i året.

Denne informasjonen gir et godt bakgrunnsbilde for hvorfor det er viktig å ha fokus på dette området, både for å øke kvaliteten på legemiddelbehandlingen og for å redusere samfunnets kostnader.

For å sikre riktig legemiddelbruk på pasientnivå har sykehusapotekene i samarbeid med helseforetakene gjennomført flere kvalitetsprosjekter i flere ledd i pasientens behandlingskjede: ved innleggelse, under oppholdet ved sykehuset, ved skifte av omsorgsnivå og etter utskriving. Resultatene fra noen av prosjektene presenteres i alle aktuelle regionale fora i Helse Midt-Norge. Det er strategisk å bruke noen eksempler for å illustrere at feil faktisk også skjer i Midt-Norge på dette området. Følgende to caser illustrerer dette godt:

En pasient som er innlagt på geriatrisk avdeling fra en kommunal institusjonbruker fem legemidler. Geriaterne vurderer pasientens symptomer (som er årsak til innleggelsen) som bieffekter av legemidlene pasienten bruker. Alle de fem legemidlene seponeres, pasienten settes på laktulose og skrives ut igjen til den samme kommunale institusjonen. Fire-fem uker etterpå blir pasienten innlagt på nytt med samme symptomer og står da igjen på de samme fem legemidlene + laktulose. Et eksempel på dårlig kommunikasjon mellom omsorgsnivåene.

I et kvalitetsprosjekt på legemiddelanamnese oppgis det i kurven at en pasient bruker seks legemidler. Ved kvalitetssikring av opplysningene viser det seg at fem av disse legemidlene er feil, og at pasienten skal bruke åtte andre legemidler. Forveksling av kurven mellom to pasienter er sannsynligvis årsak til det store avviket.

Kostnadsbildet
I all kommunikasjon rundt riktig legemiddelbruk er det viktig å ha fokus på hva som er kostnadsdrivere i legemiddelbruk. Det er lett å ha fokus på prisen på hvert enkelt legemiddel, men det som avgjør det totale kostnadsbilde er:

• Legens valg av behandling til hver enkelt pasient. Et godt virkemiddel for å ha kontroll på dette er at sykehuset har terapiretningslinjer for behandling av ulike tilstander, at legene etterlever disse og at det er systemer for å fange opp avvik på bruk av terapiretningslinjer.
• Brukes legemidlene riktig ved sykehusene? Dette har betydning for kostnadsbilde på legemiddelforbruket på sykehuset, men mest på kvalitet på behandling, antall liggedager og risiko for reinnleggelser.
• Kontroll på implementering av nye, dyre legemidler ved sykehusene. Nye legemidler og behandlingsregimer er ofte meget kostbare, i noen tilfeller med stor forbedret behandlingseffekt, mens andre ganger med kun marginal forbedret effekt. Det er viktig at sykehusene har et system for evaluering av dette før nye legemidler tas i bruk rutinemessig.

Legemiddelkomiteer
På systemnivå er legemiddelkomiteene det viktigste verktøyet for kvalitetssikring av legemiddelbehandling og for å oppnå kontroll på legemiddelkostnadene.

Med sykehusapotekene som pådrivere er legemiddelkomiteene i Helse Midt-Norge aktive og det jobbes målrettet med overvåking av legemiddelforbruket, utarbeidelse av terapiretningslinjer og initiering av kvalitetsprosjekter innenfor legemiddelområdet. Et hovedfokus har vært temaet «Hvor kan vi spare?», hvor legemidler (uten LIS-avtale) med samme indikasjon og som utgjør en betydelig kostnad, er systematisk sammenliknet faglig og prismessig, for å se om det er mulig å skifte førstevalg for å redusere kostnadene.

De siste to årene er det arrangert regionale samlinger for legemiddelkomiteene for å utveksle erfaringer og drøfte synergieffekter.
En forutsetning for at legemiddelkomiteene skal lykkes er at arbeidet er forankret i sykehusledelsen, fordi det er ledelsen som skal effektuere og følge opp legemiddelkomiteens anbefalinger.

For å sikre nødvendig forankring er det viktig at legemiddelkomiteene har et mandat som er vedtatt av ledelsen, at leger med faglig tyngde eller overleger med administrativ tyngde i sykehusene er medlemmer i legemiddelkomiteene. Det er også viktig at sykehusledelsen deltar med sjeflege/ fagsjef for å sikre kommunikasjonen til direktør og andre beslutningstakere.

(Publisert i NFT nr. 1/2008 side 15–16.)