Ny blåreseptordning i mars

Tekst: Hilde Røshol, rådgiver, prosjektleder i «Blårev»,
Statens legemiddelverk

Prosjekt Blårev, fra v.: Hilde Røshol, Eli Caspersen, Aase Britt Holmboe, Kirsti Hjelme og Elise Næss. Foto: Kaj Sundby Løland

Hvorfor endre blåreseptordningen?
Gjennom blåreseptordningen forplikter myndighetene seg til å del- eller fullfinansiere viktige legemidler og medisinsk utstyr til befolkningen. Blåreseptordningen er et velferdsgode og en pasientrettighet, men den er også et virkemiddel for å fremme hensiktsmessig og kostnadseffektiv legemiddelbruk i befolkningen.

Vi står nå overfor den største strukturelle endringen av blåreseptordningen siden den ble opprettet i 1953, hvor hver eneste av de 12 millioner blåreseptene som ekspederes årlig vil bli berørt. Formålet med revisjonen har vært å presisere og tydeliggjøre dagens regelverk for forhåndsgodkjent refusjon av legemidler. Det skal bli enklere for lege, apotek og pasient å finne ut om et legemiddel kan fås på blå resept.

Et viktig krav for at et legemiddel skal få forhåndsgodkjent refusjon, er at nytten av behandlingen står i et rimelig forhold til kostnadene. Dette kravet til kostnadseffektivitet ble innført 2002, og medfører at refusjon i større grad enn tidligere målrettes til bestemte bruksområder og pasientgrupper. I dagens ordning bidrar de vide og upresise sykdomspunktene til at legemidler skrives på blå resept i strid med regelverket. Et krav til fremtidens refusjonssystem må være at vilkår for refusjon formidles tydelig og på en brukervennlig måte.

Ny refusjonsliste
Den nye refusjonslisten inneholder de samme legemidlene som dagens ordning, og det kommer tydeligere frem hvilken bruk av et legemiddel som gir rett til blå resept. Dagens vide sykdomspunkter er erstattet med diagnosespesifikke refusjonskoder basert på legenes diagnoseverktøy ICPC-2 og ICD-10. Et tydeligere regelverk vil gjøre pasientenes rettigheter tydeligere og bidra til en mer enhetlig forskrivningspraksis. Riktigere forskrivning på blå resept medfører mer kostnadseffektiv legemiddelbruk.

Ny blåresept
Blåreseptblanketten endres, og fra 3. mars skal refusjonskode påføres resepten i stedet for sykdomspunkt. Resepter skrevet ut før denne datoen vil som vanlig være gyldige i ett år.

Refusjonskoder
Refusjonskoden forteller mer spesifikt om legemidlets bruksområde enn dagens sykdomspunkter og kan derfor gi nyttig informasjon til bruk i farmasøytens arbeid for riktig legemiddelbruk og i dialog med både pasient og lege. Refusjonskode på resepten vil også gi mer nøyaktige data til Reseptregisteret, og dermed økt kunnskap om hvordan legemidler brukes i befolkningen. Refusjonskoden er nødvendig dokumentasjon i det elektroniske oppgjøret mellom apotek og Nav. Mer presise refusjonskoder vil legge til rette for en mer effektiv kontroll av blåreseptforskrivningen fra myndighetenes side.

Datasystemer
Innholdet i refusjonslisten er tilgjengelig i det elektroniske formatet som senere vil benyttes i eResept (elektronisk resept), og listen kan integreres i legenes datasystemer. Det utføres oppgraderinger i legenes datasystemer i forbindelse med innføring av ny blåreseptordning. Hvilke justeringer som gjøres vil avhenge av den enkelte leverandør. Først med innføring av eResept legges det opp til kontrollfunksjoner i legenesdatasystemer som skal sikre at refusjonskode og andre refusjonsvilkår er korrekt før resepten sendes til apoteket. Feilforskrivninger vedrørende refusjon – som i dag medfører mye ressursbruk på apotek – kan da trolig i større grad elimineres før resepten når apoteket.

NAF-Data har foretatt nødvendige oppgraderinger i FarmaPro versjon 4 og 5. FarmaPro må ivareta både dagens ordning med sykdomspunkter og de nye refusjonskodene det første året.

Informasjon og opplæring
I perioden fra den nye ordningen ble vedtatt og frem til ikrafttredelse 3. mars, har Legemiddelverket hatt fokus på å informere hovedmålgruppene; apotekansatte og leger.

Legemiddelverket tilbyr for første gang e-læring, både for apotekansatte og leger. E-læringen er tilgjengelig via Legemiddelverkets nettsider og vil i tillegg sendes ut på CD. Legene får informasjon om ny blåreseptordning i flere brev, via annonser i tidsskrifter, Legemiddelverkets nettsider samt ved kongresser, kurs og møter. Legemiddelverket har hatt møter og formidlet materiell til Apotekforeningen, apotekkjedene og sykehusapotekforetakene, Regionale Helseforetak og Helseforetak, Det er også gitt informasjon ved læresteder for medisin-, farmasi- og reseptarstudenter.

Refusjonslisten er tilgjengelig som en søkbar database og som en nedlastbar bokfil fra Legemiddelverkets nettsider. En papirutgave av listen blir sendt til apotek og leger før 3. mars. Papirutgaven av Felleskatalogen 2008 vil inneholde refusjonslisten.

Legemiddelverket har laget en plakat med informasjon til pasientene om ny blåreseptordning. Denne finnes elektronisk, og kan trykkes opp og henges opp i apoteket. Legemiddelverket har også laget informasjonsmateriell som kan leveres ut til de pasientene som vil bli direkte berørt av endringene, og som for eksempel må tilbake til legen for å få korrigert resepten sin.

Dagens ordning har eksistert i over 50 år og er godt innarbeidet hos brukerne. Endringene vil nok medføre merarbeid både for leger og apotek i en overgangsfase. Legemiddelverket har satt av ekstra ressurser til å svare på spørsmål i tiden før og etter ikrafttredelse.

(Publisert i NFT nr. 2/2008 side 19.)