Tekst: Kirsten Hjelle, apoteker, Sykehusapoteket Asker og Bærum

INNLEDNING
Sykehusapotekene står overfor mange ­spennende utfordringer både når det gjelder nye legemidler/behandlingsmåter, fremtidens pasientrolle og hvilken rolle farmasøytisk ­kompetanse skal spille i fremtidens spesialist­helsetjeneste. Teknologisk utvikling i forbindelse med legemiddelforskning, -forsyning ­og ­-prod­uksjon, IT-­løsninger i helsevesenet og ­kvalitets­systemer for å unngå medisineringsfeil internt på sykehusene er også utfordringer som vil involvere sykehus­apotekenes farmasøytiske kompetanse.

I Nasjonal helseplan 2007–2010 (1) ­på­pekes betydningen av samhandling mellom omsorgsnivåene og helhetlige behandlings­forløp. Sykehusapotekenes kompetanse og ­forutsetninger er her en viktig ressurs for å sikre informasjon til og opplæring av pasienter i ­riktig legemiddelbruk, samt bidra til kvalitets­sikring og utvikling av sykehusenes rutiner og kompetanse knyttet til legemiddelhåndtering- og bruk. I denne oppgaven har scenario­metoden blitt brukt til å kartlegge drivkrefter og lage fremtidsbilder som omhandler forhold som påpeker anvendelsen av farmasøytisk ­kompetanse i en spesialisthelsetjeneste med store teknologiske utfordringer og stadig mer kompetente pasienter.

Scenarier er helhetsbilder av mulige ­fremtidige omverdener, fokuserte fortellinger om fundamentalt forskjellige fremtider, et ­verktøy for læring i dagens situasjon (2, 3) og kan bidra til nye ideer om hva vi kan gjøre i fremtiden og hva vi bør unngå. Videre er ­scenarier ikke prognoser for mest sannsynlig utvikling, spådommer om fremtiden, verken visjoner om en ønsket verden eller ferdige ­strategier for å nå dit. Scenarier skal gi et helhetsbilde av mulige omverdener. Hensikten er å hjelpe oss å endre syn på virkeligheten, slik at vi kan ta bedre bestemmelser om fremtiden (4). Et sentralt begrep knyttet til beslutnings­scenarier er drivkraft. Drivkreftene represen­terer grunnleggende strukturer som skaper trendbrudd og/eller opprettholder ­trender (forhold knyttet til historisk utvikling og forlengelse av denne). Det er hensiktsmessig å se etter drivkrefter innen temaområder som har betydning for organisasjonen, for eksempel innen øko­nomi, teknologi, politikk, verdier, demografi. Drivkreftene er på mange måter byggesteiner for de scenariefortellingene som skapes (5).

METODE
Ekspertbasert scenarietilnærming ble valgt med involvering fra ledelsen i Sykehus­apotekene ANS som også bidro til å beslutte scenariefokus og tidshorisont. Scenariefokuset i oppgaven er: «Hvordan anvendes farmasøytisk kompetanse i fremtidens spesialisthelse­tjeneste?» Scenariene ble utarbeidet fordi vi trenger å fatte bedre beslutninger om; Hvordan vil utviklingen av ­farma­­­søytisk kompetanse være i forhold til fremtidens pasientrolle? Hvordan vil den tekno­logiske utviklingen ­påvirke arbeidsoppgavene til farmasøyter og apotekteknikere og an­vendelse av farmasøytisk kompetanse i ­spesialisthelsetjenesten? Eksterne drivkrefter ble kartlagt ved bruk av intervjuer (6, 2), rapporter, utredninger og publikasjoner, samt testet mot deler av ledergruppen i Sykehusapotekene ANS.

Drivkreftene ble gruppert og analysert med hensyn til mulige utfallsrom og senere rangert etter grad av usikkerhet og viktighet for ­problemstillingen i oppgaven. Rangeringen ble støttet gjennom kollegavurderinger, samtaler med enkeltpersoner og en temasamling for deler av ledergruppen i Sykehusapotekene ANS. Etter nærmere vurderinger bleto driv­krefter vurdert å være både usikre og meget ­viktige. Drivkrefter som ble vurdert å ha størst påvirkning og høyest usikkerhet ble vurdert til å være: «Myndighetenes og helseforetakenes vilje til å ivareta helheten i pasientbehandlingen» og «Teknologisk utvikling i helsetjenesten». Disse utgjør aksene i scenariekorset og legges inn i scenariegrunnstrukturen som to kryssende ­usikkerhetsakser. Kombinasjonen av disse to ­usikre drivkreftene som også har stor grad av påvirkning på scenariefokuset ga fire forskjellige­ retninger fremtiden kan ta og utgangspunktet for fire forskjellige fremtidsbilder. Andre grunnleggende drivkrefter som ble definert er ­elementer i fremtidsbildene.

RESULTATER
De fire fremtidsbildene er Papirvelde, Samhandling, Isolasjon og Distributør som vist i figur 1.


Figur 1. Scenariegrunnstruktur.

I Papirvelde er det fokusert på nytten av ­helhetlig pasientbehandling og viktigheten av samarbeid mellom profesjonene i helsevesenet for å gjøre pasientbehandlingen best mulig. I dette scenariet benyttes farmasøytisk kompetanse­ til pasientrettet virksomhet i ­samarbeid med andre profesjoner i helse­vesenet. Når det gjelder nye teknologiske ­løsninger innen forskning og utvikling og innen IKT, har man ikke kommet så langt.

Myndighetene og HF-ene satser på helhetlig pasientbehandling og samarbeid på tvers av profesjonene i fremtidsbildet Samhandling. Den teknologiske utviklingen både når det gjelder nye legemidler og legemiddelhåndtering, samt bruk av teknologi til informasjonsutveksling og som beslutningsstøtte har kommet langt. Ny ­teknologi har endret kompetansebehovet i ­helsetjenesten og tilført nye fagområder. Nanoteknologi og farmakogenetikk har blitt viktige fag innen farmasiutdanningen, og teknologiske fremskritt har endret farmasi-utdanningen.

I Isolasjon har myndighetene og HF-ene ikke klart å konkretisere helhetlig pasient­behandling eller samarbeid på tvers av ­profesjonene i helse­vesenet, og den teknologiske utviklingen innen forskning og utvikling og i helsevesenet har kommet mye kortere enn ­forventet. Spesialisthelsetjenesten og helse­vesenet for øvrig er preget av lite samarbeid og en presset økonomi, som vanskeliggjør en ­sikker pasientbehandling. I dette scenariet blir farmasøytisk personale sett på som en ekstern leverandør av legemidler og som en kostnad. Det er liten fokus på utvikling av farmasøytisk kompetanse rettet mot spesialisthelsetjenesten, og farmasøytisk personale søker seg til andre bransjer.

Den teknologiske utviklingen innen helse­vesenet, både når det gjelder utvikling av nye legemidler og legemiddelhåndtering, samt bruk av teknologi til informasjonsutveksling og som beslutningsstøtte, har gått mye raskere enn forventet i fremtidsbildet Distributør. Myndighetene og HF-ene har ikke klart å implementere tanken om helhetlig pasientbehandling og samarbeid på tvers av profesjonene. Farmasøytisk ­kompetanse er preget av fokus på logistikk og teknologiske løsninger innen legemiddel­distribusjon og produksjon.

DISKUSJON
Scenariefokuset skal ha fokus på eksterne ­forhold, på omverdenen og hva som påvirker anvendelsen avfarmasøytisk kompetanse i fremtiden. Det skal også være sannsynlig at scenariet en gang i fremtiden helt eller delvis kan slå til. I denne oppgaven har basis for ­scenariefortellingene derfor blitt hentet fra ­rapporter, utredninger og publikasjoner som har med omverdenen til sykehusapotekene og som vil påvirke utviklingen og anvendelsen av farmasøytisk kompetanse i spesialisthelse­tjenesten. Scenariene skal hjelpe oss å styre ­retningen for videre strategisk planlegging og utarbeides for at vi skal bli i stand til å fatte de beslutningene som strategispørsmålet ­om­handler. Scenarieprosessen ga en god anledning til å sette fokus på de ytre kreftene som påvirker utviklingen av farmasøytisk ­kompetanse i spesialisthelsetjenesten og bidro til en økt forståelse for og analyse av ­omverdenen. Bruk av scenariemetodikk gir mulighet for helhetsperspektiver og refleksjoner som ofte kan glemmes når konkrete tema ­diskuteres. I tillegg bidrar metodikken til organisatorisk læring (6).

Drivkrefter er forhold som påvirker ­utviklingen og som danner byggesteiner for ­scenariefortellingene (2, 5). Drivkreftene ble valgt­ med basis i gjennomførte interne og ­eksterne intervjuer. I denne oppgaven kunne intervjuene blitt gjennomført grundigere, og intervjuobjektene kunne ha blitt utfordret mer til å tenke langsiktig og utradisjonelt. Det var ­vanskelig å kategorisere svarene fra ­intervjuene, da disse hovedsakelig dreide seg om teknologisk utvikling eller var relatert til myndighetene eller myndighetenes ramme­betingelser. Drivkrefter ble også hentet fra utredninger og rapporter som har påvirkning på problemstillingen.

Myndighetene og helseforetakenes vilje til å ivareta helheten i pasientbehandlingen (sam­arbeid mellom profesjonene) og teknologisk utvikling i helsetjenesten ble vurdert til å ha størst påvirkning og høyest usikkerhet og ble valgt som aksene i scenariekorset. Nøkkelord knyttet til teknologisk utvikling eller relatert til helhetlig pasientbehandling, som klinisk farmasi, spesialkompetanse og spørsmål som kan relateres til samarbeid mellom profesjoner, kom også frem i forbindelse med intervjuene. Dette er også viktige temaer i legemiddel­meldingen (7) og i Nasjonal helseplan 2007-2010 (1). Bruk av farmasøytisk ­kompetanse blant annet i forbindelse med legemiddelgjennomganger og legemiddel­samtaler på sykehus, er områder hvor ­farmasøyten kan ha en større rolle enn i dag.

Scenarie­fortellingene er skrevet ut med basis i relevante publikasjoner, utredninger og ­rapporter for ­nettopp å ivareta den logiske utviklingen og retningen fra nåtid til forventet fremtidig ­spesialisthelsetjeneste. Underveis i prosessen er det tatt hensyn til at dette ikke skal være fremskrivninger eller bli at fremtidsbildene skal bli for internt fokuserte.
Scenariene har tilført ny læring om mulige fremtider som kan være nyttige å trekke inn i strategiprosessene fremover og vil være en hjelp til å legge en strategi for helhetlig pasientbehandling og samarbeid mellom profesjonene i spesialisthelsetjenesten.

Bruk av scenarier styrker organisasjonens evne til å håndtere fremtidige usikkerheter og gjør at organisasjonen blir bedre i stand til å ­utnytte mulighetene i fremtiden (8).

AVSLUTNING
Scenarier dreier seg om å lære av fremtiden før den inntreffer og om å skape rom for ulike ­synspunkter og en felles forståelse som kan bidra til å sikre organisatorisk konsensus (3). Ved atorganisasjonen gjennomfører en full­stendig deltakende scenarieprosess særlig på kartlegging, gruppering og rangering av ­drivkrefter og utarbeidelsen av fremtidsbildene, vil ledelsen og de ansatte lære mer og få større eierskap, bevisstgjøring og utbytte av definerte fremtidsbilder. Dette vil videre øke sannsynligheten for at bildene blir brukt aktivt i den ­strategiske diskusjonen og ved utarbeidelse av strategiplaner.

Den strategiske diskusjonen er ikke en del av denne oppgaven, men scenariene tilførte ny læring om mulige fremtider som vil være nyttig i strategiprosessen fremover. Scenariene kan fungere som en vindtunnel for de strategiske valg som organisasjonen må ta for utvikling av farmasøytisk kompetanse i spesialisthelse­tjenesten.

REFERANSER

  1. St.prp. nr. 1, kap. 6 (2006–2007). Nasjonal ­helseplan (2007–2010).
  2. Stoknes, Per Espen. (2006–2007) MAN22761Scenarios, Foresight and Strategy. Forelesninger Handelshøyskolen BI.
  3. Forskningsrådet (2003). Scenarier. Tilgjengelig fra www.forskningsradet.no/servlet Publisert 03.11.2003. (Nedlastet 30.01.2007.)
  4. Schwartz, Peter. (2004) The Art of the Long View. (1991, reprinted 2004) John Wiley and sons, USA; 8–9.
  5. Stoknes, Per Espen og Frede Hermansen. (2004) Lær av fremtiden, norske organisasjoners erfaringer med scenariebasert strategi. 1. utgave Gyldendal Norsk Forlag; 35.
  6. Heijden, Kees van der. (2006) Scenarios. The art of strategic conversation. 2nd ed. (2005, reprinted 2006) Jon Wiley and Sons Ltd. The Atrium, Southern Gate, Chichester.
  7. St.meld. nr. 18 (2004­–2005). Rett kurs mot ­riktigere legemiddelbruk.
  8. Wack Pierre. (1985) «Scenarios: Shooting the rapids». Harvard Business Review, 63(6): 139-150.

(Publisert i NFT nr. 9/2008 side 14–15.)