Tekst: Asbjørn Seim

Legemidler er et viktig verktøy i helsetjenesten. Samtidig er legemidler også opphav til feil som har konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn. I stortingsmeldingen Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk (2004–2005) anslås det at mellom 5 og 10 prosent av alle innleggelser på indremedisinske sykehusavdelinger har sammenheng med legemiddelfeil1. Dette problemet forsøker helsemyndighetene å løse gjennom ulike tiltak. Et av disse er eResept.

Elektronisk resept i korte trekk

Kort fortalt innebærer elektronisk resept at legen sender reseptopplysningene til en ­sentral database, Reseptformidleren, i stedet for å gi pasienten en vanlig papirresept. På apoteket eller hos bandasjisten oppgir pasienten fødselsnummer. Deretter kan den ansatte søke opplysningene frem i Reseptformidleren og ekspedere resepten for pasienten.

Krevende utprøving

Stor-Elvdal ble første pilotkommune for eResept i mai i år. Elektronisk forskrivning av legemidler har vist seg å fungere bra, på tross av at programvaren for elektronisk pasient­journal har hatt betydelige svakheter. På grunn av stort arbeidspress på de ansatte ved legekontoret, besluttet partene i september å inn­føre midlertidig stans i elektronisk forskrivning, mens arbeidet med å utbedre pasientjournalen pågår. Apoteket fortsetter å ekspedere alle­rede sendte elektroniske resepter.

Fordeler ved eResept

Til tross for utfordringer ved pilotering har vi kommet langt i arbeidet med eResept. Helsedirektoratet har tro på at viktige fordeler ved ordningen på sikt vil bidra til tryggere legemiddelbruk, enklere rutiner og bedre utnytting av samfunnets ressurser.

Bedre kunnskap om pasientens medisinbruk
eResept gir fastlegen mulighet til å se pasientens innestående resepter i Resept­formidleren. Når pasienten henter legemiddelet på apo­teket, får fastlegen automatisk melding tilbake. Disse to faktorene kan forbedre legens kunnskap om pasientens medisinbruk. Dersom andre enn fastlegen forskriver legemidler, ­mottar fastlegen også denne informasjonen etter pasientens samtykke. eResept gjør det også enkelt for forskrivende lege å tilbakekalle resepter.

Bedre informasjon om legemidler og regelverk
Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtten blir lett tilgjengelig med eResept og forenkler legens arbeid med å velge riktig medisin for pasienten. Ufullstendig utfylte resepter kan ikke ­sendes i systemet. Legen får også bedre informasjon om mulighet for generisk bytte og om gjeldende regelverk fra Nav og Statens legemiddelverk.

Bedre rutiner i apotek, hos bandasjist og i Nav
Ved elektronisk overføring av reseptinfor­masjon slipper utleverer å taste inn opp­lys­ninger fra en papirresept. Håndskrevne resepter vil etter hvert forsvinne, og ansatte vil sjeldnere ha behov for å avklare reseptopplysninger med legen, også fordi forskrivnings- og ekspedisjonsstøtten blir tilgjengelig i data­systemene hos utleverer. eResept gjør papir­arkiver ove­rflødige og effektiviserer rutinene overfor Nav. For Nav blir det enklere å samhandle med ­apotek og bandasjist.

Bedre pasientsikkerhet
Med eResept vil pasienten få større trygghet for at riktig legemiddel er blitt forskrevet og ut­levert. Man kan bli ekspedert i alle apotek eller bandasjistutsalg. Det vil være en fordel å slippe å oppbevare og levere en papirresept, samtidig somdet skal sikres at pasienten, eller den som hjelper vedkommende, fortsatt har oversikt over gyldige og utgåtte resepter. Lege, apotek eller bandasjist skal kunne gi en slik oversikt. Det blir også laget en nettjeneste og en manuell ordning som ivaretar dette behovet.

Mål og virkelighet

Målbildet for eResept er sammensatt og mange aktører har ulike tanker om hva en ny ordning kan føre med seg av nytteverdi og utfordringer. Helsedirektoratet legger stor vekt på å innhente vitenskapelig basert kunnskap om poten­sielle og reelle effekter ved eResept.

Sentrale føringer for helsesektoren utgjør fundamentet for den nye ordningen og her er informasjonssikkerhet et grunnleggende aspekt. Alle virksomhetene som skal benytte eResept er tilknyttet Norsk Helsenett og er dermed forpliktet til å følge de regler som blant annet gjelder for ivaretakelse av personvernet.

Et komplekst samarbeid

eReseptprogrammet er forankret i nasjonale handlingsplaner som skal fremme elektronisk samhandling i helsesektoren. Både statlige og private aktører samarbeider: Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Arbeids- og velferds­etaten/Nav, De regionale helseforetakene, Den norske legeforening, Apotekforeningen og Bandasjistenes næringspolitiske utvalg. Pro­g­rammet har også nær kontakt med pasient­organisasjoner.

Helsedirektoratet leder gjennomføringen mens de øvrige organisasjonene har ansvar for utforming av eResept innen sine respektive områder. En rekke IKT-leverandører utvikler de tekniske løsningene.

Mot utbredelse i 2010

Til sammen er et stort antall mennesker involvert i arbeidet med å forme fremtidens resepter. Alle deler viljen til å nå målene. Godt samarbeid mellom partene gjør at vi kan holde ­kursen mot utbredelse av eResept i 2010.

1St.meld. nr. 18 (2004–2005), s. 25: Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Helse- og omsorgsdepartementet

(Publisert i NFT, nr. 12/2008 side 23.)