Genteknologi – apoteket – krystallkula

Tekst: Ken Tesaker, regionsjef i Vitusapotek, tidligere fungerende
Fag- og Kvalitetsdirektør i Norsk Medisinaldepot AS

Etter noen år med mye endringer har apotekene nå funnet formen etter

apo­tekreformen av 2001. Reformen har gitt befolkningen over 200 nye apotek. Apotekene har dessuten utvidet åpnings­tidene, redusert eller fjernet ventetider og økt fokus på kundeservice. De aller fleste apotek har også fått en ny og tidsriktig innredning, som har tilrettelagt for gode dia­loger mellom fagfolk og kunder.

Kjededannelsen har gitt myndighetene mulighet til å presse ned prisen på legemidler og Norge er nå et av de land i Europa som har lavest pris på legemidler. Dette ble dokumentert av Samfunns- og næringslivsforskning AS ved Norges Handelshøyskole, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i år. Jeg tror det er bred enighet både blant norske inn­byggere, politikere og bransjefolk om at i forhold til både pris, tilgjenglighet og kunde­service, har apotekreformen av 2001 vært en suksess.

Nyter tillit

Til tross for at media og politikere i stor grad har hatt et negativt fokus på apotekene de siste årene, viser bransjeindeksen fra TNS Gallup over befolkningens tillit til ulike bransjer, at apotekene har opprettholdt befolkningens tillit. Dette er en ­honnør til alle apotekansatte og den innsatsen de gjør i de daglige kundemøtene. Tilliten gir oss et godt utgangspunkt for det vi skal gjøre i fremtiden.

Litt mer skjult for den jevne forbruker skjer det også mye annet bra i norske ­apotek. Det er gjort store fremskritt i forhold til dokumenterbare og sikre resepthåndteringsrutiner. Vi ser også en modern­isering av kvalitetsbeg­repet i apotek. Nå bygges kvalitetssystem for å tilfredsstille kunder og det er ikke lenger begrenset til hvordan vi håndterer lover og regelverk, slik som tilfellet ofte var før.

For lite synlige

Det er imidlertid ingen tvil om at myndig­hetenes prisfokus har tatt mye oppmerksomhet i apotek. Det er mye vi kunne ha gjort overfor kunden som muligens ville hatt enda større samfunnsøkonomisk effekt. Comp­liance/concordance og riktig legemiddelbruk er viktige oppgaver som ikke er glemt, men som heller ikke er blitt fullt utnyttet. Alternativ­kostnaden til lavere priser på legemidler kan derfor ha vært meget høy i forhold til fortsatt altfor stort feilbruk av legemidler. Det er tragisk for bransjen at ikke vi har greid å synliggjøre dette for beslutningstakerene i samfunnet.

Farmasøyten er i dag også relativt «låst fast» i apoteket. Farmasøytmangel, kombinert med et vanskelig prisregime, har tvunget apotekene til å konsentrere seg om kundene som er i apoteket. Det er mange hederlige unntak, men som samlet bransje er vi lite synlige utenfor apotekene. Det skjer lite oppsøkende virksomhet og vi har få arenaer der vi får vist frem kunn­skapen vår.

Gentester på apotek?

Genteknologi er jo en fellesbetegnelse for ­teknologi basert på at man kan isolere, studere og endre arvestoffet. Det er gentekno­logi som har gjort at man i dag fremstiller insulin, veksthormon, bløderfaktorer og andre menneskelige hormoner på en langt tryggere og billigere måte enn tid­ligere. På andreområder tror jeg vi kan slå fast at den teknologiske utviklingen ikke har gått så raskt som vi tidligere så for oss. «The Human Genome Project» fastla alle­rede i 2003 alle menneskets gener. Allikevel gjenstår et stort arbeid med å finne ut hvordan de ulike genene arbeider sammen og på enda lengre sikt finne effektive måter å behandle på. Veien fra gen til behandling har vist seg å være lang.

Apotekene har allerede i dag en rekke fortrinn i forhold til å utnytte de mulig­hetene som fremtiden gir. Distribusjon, istandgjøring, ekspedi­sjonskontroll, informasjon og utlevering har tradisjonelt vært apotekenes rolle i legemiddelomset­ningen. Apotekene har gode muligheter til også å ta en slik rolle i omsetning av ­midler brukt til genterapi. Det finnes faktisk ingen andre bransjer eller yrkesgruppe som har tilsvarende forutsetning som ­apotek­bransjen for å ta en slik rolle. Dette skyldes at farmasøyter er de eneste som har tilstrekkelig breddekunnskap til både å kunne håndtere logistiske utfordringer og bruks­aspektet.

Det er flere mulige markeder som apo­tekene kan gå inn i i fremtiden. Utførelse av gentester er en av dem. Når disse blir mer ­tilgjenglige vil det dessuten være behov for rådgivning i forbindelse med legemiddelvalg og dosetilpasning basert på dette. Hjemme­besøk og overvåkning av at legemidlene tas som forutsatt er et annet ­marked som ­sannsynligvis vil vokse frem i fremtiden.

Legg profesjonsstriden til side

Fremtidens medisin krever også et økt sam­arbeid mellom lege og farmasøyt. Her har vi jo en noe broket historie. Det foregår mye godt samarbeid lokalt, men på overordnet plan er det profesjonskampen som dominerer. Det er imidlertid også grunn til å tro at samarbeidet mellom lege og ­farmasøyt vil bli ytterligere videreutviklet. Kunden er konge, og hun vil i fremtiden ikke godta at profesjonsstrid og kamp om posisjoner hindrer henne i å få et best mulig totalprodukt. Her må farmasøyter kjenne sin besøkelsestid og benytte de handlingsrom som oppstår.

Rådgivningsmarkedet vil sannsynligvis bli todelt: Individuell rådgivning til personer med betalingsvilje for dette, og rådgivning i et ­bredere folkehelseperspektiv på oppdrag fra myndigheter. Viktigst er kanskje folkehelseperspektivet som myndighetene ventelig vil bli mer og mer opptatt av.

Vi trenger de som ser mulighetene!

Genteknologi vil gi bransjen mange mulig­heter til å utvide sin rolle, men vi bør her gå i takt slik at vi får samfunnets beslutningstakere med oss. Vi må jo også innrømme at vi har vært ganske dårlige til å selge inn budskapet vårt til politikere. Det stilles mer eller mindre åpent spørsmål om hva man skal med apotek. Noen tror at samfunnet kan greie seg uten oss!

Endringsvillighet er vel heller ikke akkurat den mest dominerende egenskapen til oss farmasøyter. Vi trenger flere positive entusi­aster. De som bare ser muligheter. Dette er også en oppfordring til ny­­ut­dannede! Vi trenger dere i apotek! Vi trenger deres entusiasme, endrings­villighet, pågangsmot og ureddhet.

Det er derfor uinteressant hvilken kjede som er best, og på disse områdene bør vi først og fremst legge ressursene i felles bransjeprosjekter som kan løfte hele bransjen. Vi må ha alle med på dette løftet, fordi «dårlige» apotek svekker hele bransjen. Kjeden erikke sterkere enn det svakeste leddet.

Undersøkelser viser at man på enkelte apotek fremdeles kan få kjøpt legemidler uten informasjon. Det kan vi ikke leve med. Vi har en plikt som helsepersonell og samfunns­borgere å gi vårt beste til samfunnet.

Samlet bransjeløft nødvendig

Jeg vil derfor oppfordre til et samlet ­bransje­løft. Vi har en verdifull kompetanse som samfunnet i dag ikke benytter. Vi trenger nå at alle gode krefter bidrar. Det gjelder farmasøyter ved universitet, ­høyskoler, apotekkjeder, sykehusapotek, rådgivningsfarmasøyter, lege­middelindu­stri, fagforening og bransjeorgani­sasjon. La oss gå sammen om å dokumen­tere merverdien vår, grip mulighetene til å vise oss frem!

(Publisert i NFT, nr. 12/2008 side 22–23.)