— Språket er største utfordring
Mangfold i apotek
Arbeidsstokken i norske apotek representerer i dag mange ulike nasjonaliteter. NFT har valgt å fokusere på utenlandske farmasøyter.
Hva kreves av kompetanse og språkkunnskaper for å jobbe på apotek i Norge? Hva gjør apotekkjedene for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft? Hvordan følges de utenlandske farmasøytene opp som ansatte? Og sist, men ikke minst: Hvordan opplever utenlandske farmasøyter selv å arbeide i landet vårt?
NFT har snakket med en fransk og en polsk farmasøyt, de store apotekkjedene, Farmasøytisk institutt på Blindern samt myndighetene.
Profesjonsgodkjenning, gode norskkunnskaper og generell integrering er avgjørende for at den utenlandske farmasøyt skal kunne utøve faget og føle seg vel til rette i sitt nye hjemland.
Tekst: Vivian Fjeldstad
— De fleste kunder er positive til å bli ekspedert av meg, selv om jeg ikke snakker perfekt norsk, sier Guillo, som er bild, hjelpsom og har en ydmyk holdning overfor kundene som kommer inn i apoteket.
— En del kunder prøver også å snakke litt fransk med meg, og det synes jeg bare er gøy. Da får de øvet seg på fransken sin mens de henter medisinene sine, smiler Guillo.
Den franske farmasøyten synes norsk er et vanskelig språk, men forteller at hun har gått på intensivkurs og at det stadig blir lettere å snakke.
— Det er enklere å forstå språket enn å snakke det selv, sier hun.
— En liten sikkerhet for meg er at jeg har min lille lommeparlør i overkommelig nærhet. Ofte er det bare et ord jeg lurer på og da er den helt genial.
Guillo flyttet til Norge sammen med ektemannen fordi han skulle jobbe her.
— Til å begynne med prøvde jeg å søke jobb selv, uten at det ga så store resultater. Da var det en venn som gjorde meg oppmerksom på at Apotek 1 holdt på med rekruttering av utenlandske farmasøyter. Jeg kontaktet dem og sa at jeg var på utkikk etter jobb og dermed var prosessen i gang, og så ble jeg altså tilbudt en jobb her, forteller hun fornøyd.
Godt arbeidsmiljø
Guillo hadde fire års erfaring fra apotek i Paris før hun kom til Norge.
— Jeg tror arbeidserfaringen jeg hadde fra før har vært veldig viktig for meg. Fordi jeg visste hvordan jobben i apotek fungerer, gikk nok opplæringen lettere enn om jeg hadde kommet rett fra studiene, påpeker hun.
— Men generelt er ikke forskjellene fra å jobbe som farmasøyt i Frankrike kontra Norge så veldig store. En av dem er at det er flere reseptfrie legemidler til salgs her enn i Frankrike. Dermed er det andre rutiner i forhold til dette med informasjon og opplysning overfor kunden. Men stort sett går det meste greit! ivrer hun.
Alle de ansatte på Apotek 1 Holmen er opptatt av å samarbeide seg imellom.
— Arbeidsmiljøet her er godt. Når jeg står fast, enten det er med språket eller med andre arbeidsoppgaver, så kan jeg bare spørre en av mine kollegaer og de hjelper meg gladelig. Det kan kanskje hende vi har et spesielt godt miljø her, men det har i alle fall hjulpet meg voldsomt i tilpasningen til stillingen som farmasøyt. Ikke minst er sjefen min, Siri Engesland, en god veileder for meg. Jeg blir fulgt opp, undervist og lært opp praktisk, sier Guillo.
Viktig med god opplæring
— Jeg synes det er kjempefint å ha en utenlandsk farmasøyt på laget. Jeg opplever at farmasøyter fra andre land er lærenemme, flinke og at de virkelig ønsker å gjøre en god innsats, sier Siri Engesland, apoteker på Apotek 1 Holmen.
Apoteker Siri Engesland (til h.) synes det er kjempefint å ha en utenlandsk farmasøyt på laget.
— Her hos oss er vi ni faste ansatte, med ekstrahjelper er vi tolv totalt. Alle her er flinke til å dele på å lære opp hverandre og vise de som er nye hvordan oppgaver og rutiner skal utføres. Da Marylene startet, fikk hun først være her som tekniker fire til fem timer hver dag. Det var en ordning som fungerte fint. Da kunne jeg vise og fortelle, mens hun kunne spørre etter det hun lurte på uten at det ble for mye informasjon på en gang. Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å vise forskjellige ting når anledningen byr seg og situasjoner oppstår. Da er det lettere å huske, mener Engesland.
— Marylene gikk også på kurs i regi av Apokjeden der hun lærte om lover og regler som gjelder for apotek og farmasøyter i Norge. For utenlandske farmasøyter er nok den viktigste forutsetningen for å kunne sette i gang å jobbe i norske apotek, at man er språklig moden og at man mestrer hverdagsspråket.
— Har du fått noen negativ respons fra kunder?
— Nei, det har jeg ikke. Jeg tror også mye går på personligheten til den enkelte farmasøyt, hvordan kundene opplever kundemøtet. Det gjelder jo for alle oss andre også.
— Føler du deg trygg på at kompetansekravene som stilles er gode nok?
— Jeg stoler på rekrutteringsarbeidet som gjøres i kjeden. De gjør en omfattende innsats for å intervjue alle og sikre seg at de er kvalifisert for en jobb i apotek.
— For oss har det å ta imot en utenlandsk farmasøyt bare vært positivt. Det gjør at vi får nye impulser og vi blir nødt til å hjelpe og veilede hverandre. Jeg tror ikke man skal være så redd for feil. Med de rutiner og sikkerhetsprosedyrer vi har her, finner vi alltid en løsning, sier Siri Engesland.
(Publisert i NFT nr. 7–8/2009 side 6–7.)