Linda Reppe.
Foto: Randi Stabben Schei

— RELIS og Statens legemiddelverk bør gjøre seg mer synlige for apotekfarmasøyten. Det vil øke meldebevisstheten, tror apoteker Linda Reppe. Foto: Randi Stabben Schei

— I den praktiske hverdagen er det vanskelig å se nytten av å rapportere bivirkninger. Vi sender fra oss en melding, og får et svar fra RELIS som ofte er at liknende er blitt meldt før. Arbeidet oppfattes dermed ikke som viktig, forteller Reppe.

Selv må hun kunne sies å være over snittet interessert, med tre år bak seg i RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre). Likevel er apotekhverdagen en utfordring for meldearbeidet.

Helheten glipper
— En bivirkningsrapport fra apoteket er en liten bit i et stort system apoteket ellers ikke har kontakt med. Ikke alle farmasøyter vet hva som skjer med meldingen etter at den er sendt inn. Dermed kan de ikke fullt ut forstå hvor viktig informasjonen er for rapporteringssystemet, utdyper hun.

Reppe mener derfor Legemiddelverket og RELIS med fordel kan gjøre seg mer synlige overfor apotekfarmasøyten.

— Vi ser jo at vi gjør noe for den spesifikke kunden vi rapporterer på vegne av, men vi mister helheten av syne.

— Har ikke du som apoteker også et informasjonsansvar?

— Overfor mine ansatte har jeg helt klart det.

— Har dere tatt opp temaet ved ditt apotek?

— Ikke så mye ennå, nei, det må jeg innrømme. Dagen blir spist opp av rutiner; alt det andre vi må gjøre og som gjerne er mye mer konkret og derfor mer motiverende.

— Apropos motivasjon, dette med hvordan legemidler fungerer eller ikke fungerer i praksis, er ikke det så nær kjernen av det farmasøytiske oppdraget du kommer?

— Jo, og det er kjempeinteressant! Men tiden strekker ikke til, klages det i telefonrøret fra Nord-Trøndelag.

— Og så er vi heller ikke bevisste nok, vedgås det.

Og i samme slengen kommer enda en innrømmelse:

— Jeg har faktisk dårlig samvittighet for noe jeg ikke har meldt, som jeg i ettertid ser jeg burde. Og det to ganger på samme preparat. Vi har hatt et par tilfeller ved vårt apotek der den smertestillende geleen Zon har gitt en reaksjon som likner solforbrenning etter at brukerne har utsatt det påsmurte området for direkte sollys, forteller Reppe.

— Jeg har ikke meldt det inn, men vi har i det minste innført rutiner her ved apoteket der vi informerer om denne virkningen mer konsekvent nå.

I disse tilfellene kom kundene og sa fra uoppfordret.

— Hvordan kan du selv innlede til bivirkningsprat?

— Gode rutiner. Ved utlevering av et legemiddel spør jeg alltid kunden: «Er du kjent med bruken?» Og ved bekreftelse spør jeg videre om det fungerer greit for han eller henne. Slik kan jeg plukke opp uregelmessigheter.

— Og når en pasient skal begynne med et nytt legemiddel informerer jeg alltid om vanlige bivirkninger.

— Vær mer faglig
Farmasøytens spesielle mandat i arbeidet med bivirkningsrapportering er å fange opp bivirkninger pasienten ikke går til legen med; bivirkninger etter generisk bytte, fra reseptfrie legemidler og fra naturlegemidler. Leger skal melde om alvorlige bivirkninger. Målet med meldesystemet er først og fremst å oppdage nye og hittil ukjentebivirkninger.

— Slik sett sier det seg selv at vi farmasøyter ikke melder så mye. På reseptfritt kjenner vi jo godt til bivirkningene og de er oftest milde. Men når det gjelder naturlege- og naturmidler gjør vi en viktig observasjonsjobb. Her er dokumentasjonsgrunnlaget tynt og kravene til oppfølging lavt.

— Dessuten er terskelen for å komme til apoteket lavere enn å gå til legen i en del tilfeller, så vi supplerer hverandre godt, sier Reppe.

Men hun mener farmasøytene kan bli mye bedre til å formulere en bivirkning i meldingene sine – være mer presise.

— Beskrivelsen pasienten kommer med, er veldig subjektiv. Her bør farmasøyten kunne ta seg den frihet å «oversette» opplevelsen til fagspråket vårt. Slik vil meldingene ha en større nytteverdi.

— For hva betyr «uvel»? Og hva er det «å ha uro»? Ved å stille gode oppfølgingsspørsmål kan vi både avdekke om vi faktisk har med en bivirkning å gjøre og øke kvaliteten på de faktiske meldingene, mener hun.

— Kvalitet er én ting, men i dag melder både leger og farmasøyter stadig mindre. Hvordan snu trenden?

— Alt som letter saksgangen tror jeg vil senke terskelen og øke rapporteringsfrekvensen, særlig for leger. I dag fyller vi ut et skjema som vi sender med ordinær post, dette av personvernhensyn. I fremtiden ønsker vi oss et fullverdig elektronisk skjema. Det vil gjøre meldejobben enda lettere!

(Publisert i NFT nr. 11/2009 side 16.)