Hvorfor samhandlingsreform?
Offentlige etater som jobber med samhandlingsreformen:
- Regjeringen og Stortinget
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Helsedirektoratet
- Fylkesmennene
- Kommunene og fylkeskommunene
- KS
- Yrkesforeningene
Tekst: Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør, Helsedirektoratet
Om pandemien
Vi fikk 5. november 2009 en ny forskrift om farmasøytrekvirering av antiviralia. Bakgrunnen for dette er å sikre at pasienter får enklere tilgang til behandling med antiviralia ved at man avlaster hardt belastede fastleger. Pasientene må fylle ut et skjema på apoteket som gir mulighet for å få utlevert de aktuelle legemidlene. Apotekene har taklet denne utfordringen svært godt, og det har vært et godt samarbeid med fagmiljøene ved etableringen og gjennomføringen av ordningen.
Om samhandlingsreformen
Dette er en bærekraft-reform, en forebyggings-reform samt en kommunehelsetjeneste-reform.
Grunnen til at det trengs en slik reform er at det er økt kostnadsvekst i helsetjenesten. Det er også en ubalanse i veksten mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens kostnadsvekst har økt raskere enn primærhelsetjenestens.
Det har vært lite fokus på forebyggingsarbeid (en oppgave for primærhelsetjenesten). Mange pasienter får i stedet behandling i spesialisthelsetjenesten når sykdom er et faktum, noe som er kostnadskrevende.
Andel eldre øker i samfunnet, ved fremskrivninger er det forventet en dobling av antall eldre i perioden 2005–2060 (se figur 1). Det er forventet et enormt behov for pleie- og omsorgsarbeidere, det går fra 110 000 i dag til 240 000 i løpet av denne perioden.
Figur 1. Antall personer 67 år og oppover. Registrert 1990–2005 og fremskrevet 2005–2060 i tre hovedalternativer. Fra 110 000 til 240 000 pleie- og omsorgsarbeidere!
Hovedpunkter i meldingen
Primærhelsetjenesten skal styrkes ved økt innsats for å begrense og forebygge sykdom. Kommunene vil få en ny rolle i helsetjenesten. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bedres. Spesialisthelsetjenesten må spisses og effektiviseres.
Det er behov for økt innsats for å begrense og forebygge sykdom:
- Kommunene må få oversikt over helse- tilstanden
- Forebyggende tiltak som gir færre sykehusinnleggelser
- Identifisere høy risiko for sykdom
- Lærings- og mestringstilbud
- Styrke helsestasjons- og skolehelse- tjenesten
- Kompetanseoppbygging, særlig ernæring, samfunnsmedisin
Den nye fremtidige kommunerollen er en hovedutfordring. Viktige punkter er behandling (og forebygging) av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. Det er behov for kommunesamarbeid, samt et lovregulert avtalesystem mellom kommunene og helseforetak. Det er lagt opp til kommunal medfinansiering av sykehusene og det vil bli kravspesifikasjoner til kommunene.
Bedre legetjenester i kommunene
Antall allmennleger må økes, og det er nødvendig at det blir stilt nasjonale funksjonskrav og kvalitetskrav til fastlegene. Fastlegene skal knyttes tettere styringsmessig til kommunen. Kommuneoverlegen må ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene. Kommuneoverlegens rolle skal bli tydeligere når det gjelder innhenting av styringsdata også når det gjelder fastlegene.
(Publisert i NFT nr. 12/2009 side 18.)