Tekst: Anne-Lise Sagen Major, cand.pharm./dr.sc.nat., Sjukehusapoteket i Ålesund, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Helse Midt-Norge har besluttet å øke satsingen på farmasøytiske tjenester. Det har nylig blitt fattet et styrevedtak i det regionale helseforetaket som sier at det er ønskelig å prioritere økt aktivitet hos sykehusapotekene for å bidra til sikrere og mer effektiv bruk av legemidler i helseforetakene.

Helse Sunnmøre har fulgt opp dette konkret ved at fagdirektøren har nedsatt en prosjektgruppe til å forbedre rutiner og sikkerhet rundt medisinering og legemiddelhåndtering ved hjelp av økt samhandling med sjukehusapoteket, metodikk fra arbeid med pasientforløp og IKT-verktøyet Kurve-medisin-forordning (KMF).

Tverrfaglig prosjekt
I dette tverrfaglige prosjektet, hvor arbeidsgruppene består av leger, sykepleiere, farmasøyter, brukere og kommunehelsetjeneste, ser man nærmere på:

  • forbedringer av rutiner for legemiddel- håndtering gjennom hele pasientforløpet, fra hjem/institusjon/kommune, inn til sykehus og tilbake til hjem/institusjon
  • innskrivnings-/utskrivningsrutiner, inklu- dert kvalitetssikring av legemiddellister
  • bruk av farmasøytiske tjenester til kvalitetssikring av legemiddelbruken
  • KMF/elektronisk kurve som verktøy for å bedre legemiddelhåndteringen

Dagens praksis rundt bruk av legemidler består av arbeidsprosesser som er styrt av pasientenes behov, legens forordning, avdelingens kultur og rutiner samt lover og forskrifter. For identifisering og forbedring av prosessen knyttet til bruk av legemidler i sykehuset, blir det benyttet en bearbeidet utgave av Helse Midt-Norges metodikk for utarbeiding av standardiserte pasientforløp. Helse Sunnmøre har jobbet mye med forbedring av pasientforløp, og ansatte ved foretaket kjenner til metoden som er en variant av Business Process Reengineering (BPR). Ved bruk av BPR redesigner tverrprofesjonelle team prosesser for å sikre bedre måloppnåelse og effektivitet. Varianter av metoden blir nå brukt i mange sykehus i Norge i forbindelse med endring og effektivisering av pasientforløp. Metodikken kan kort oppsummeres som kartlegging av nå-situasjon, analyse av dagens prosess, design av ny og forbedret prosess, høring og implementering.

Tre faser
Metodikken er delt inn i tre faser som igjen deles inn i ulike trinn, se figur 1.

Fase 1
Vi befinner oss nå mellom fase 1 og 2. Prosessen som skal forbedres (medisinering og legemiddelhåndtering) og overordnet mål med forbedringsprosessen (riktigere og sikrere legemiddelbruk) er beskrevet. Prosjektgruppe og styringsgruppe er definert og prosjektet er forankret i ledelsen i Helse Sunnmøre. Den 25. september i år ble den tverrfaglige kartleggings-workshopen gjennomført med oppmøte av cirka 30 personer som deltok aktivt i gruppearbeid og diskusjoner. Dagens praksis ble satt opp på gråpapir og deltakerne kom frem til problemområder og eventuelle løsningsforslag. Disse resultatene blir viktige i det videre arbeidet i arbeidsgruppene.

En viktig oppgave i første fase er å kartlegge nå-situasjonen, dokumentere denne og gjennomføre null-målinger. Her benytter vi oss blant annet av legemiddelanamneseprosjektet gjennomført ved medisinsk avdeling i Ålesund som viste doseringsavvik (legemiddel registrert i alle kilder, men ulik dosering) hos 60 prosent og legemiddelavvik (legemiddel mangler i en eller flere av kildene) hos 72 prosent.

De tverrfaglige arbeidsgruppene er i full gang med arbeidet, og i tillegg til klinikere (leger, farmasøyter, sykepleiere), brukere og representanter fra kommunehelsetjenesten er detogså med en veileder som har prosess-, organisasjons- og systemkunnskap, samt veilederkompetanse. Arbeidsgruppen har ansvar for å identifisere «best practice» på området gjennom litteratursøk og søk etter gode resultater i liknende organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapen om den gode modell tas deretter inn i fase 2, som kunnskapsgrunnlag for designworkshopen.

Fase 2
Analyse av dagens prosess samt identifisering av «best practice» utgjør kunnskapsgrunnlaget i forkant av en designworkshop hvor det utarbeides ett forslag til ny prosessdesign. Her vil en innarbeide gjeldende lover og forskrifter, og gjøre nødvendige lokale tilpasninger. Den nye måten å utføre prosessen på testes deretter i småskala. Resultatet av småskalatesten sendes sammen med prosessdesignen ut på høring til alle berørte parter, og nødvendige justering av prosessen foretas på bakgrunn av høringen.

Fase 3
I den siste fasen vil fokuset være planlegging av implementering av den nye legemiddelpraksisen. Målinger under testing av den nye arbeidsprosessen, samt dokumentasjon av prosessen for øvrig, danner grunnlaget for arbeidsgruppens innstilling om beslutning om implementering av den nye prosessen.

Beslutning om implementering blir tatt av avdelingsjef ved den aktuelle avdeling.

I fase 3 inngår også arbeidet med utarbeiding av infomasjonsmateriell, postere, undervisning og eventuelle strukturelle endringer som går på bygning, IT-systemer eller liknende.

Implementering
Dette pilotprosjektet avsluttes når den nye prosessen er klar til implementering. Selve implementeringen og breddingen av den nye prosessen er en viktig del av det langvarige arbeidet Helse Sunnmøre nå er inne i med å øke pasientsikkerheten, og hvor riktig legemiddelbruk er ett av flere verktøy. Resultatene fra dette prosjektet vil derfor være nyttige i lang tid og for flere aktører både internt i helseforetaket og i samarbeid med blant annet kommunehelsetjenesten.


Figur 1. Forløpsmetodikk, ulike faser og trinn.

(Publisert i NFT nr. 1/2010 side 22–23.)