Kosttilskudd –– krav til godkjenning

Tekst: Anne Kristi Sommer, rådgiver, Mattilsynet

Kosttilskudd er regulert av kosttilskuddsforskriften (forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd). Den har som formål å sikre helsemessige trygge kosttilskudd og redelig omsetning av disse.

Kosttilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere kosten. Det er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. De er beregnet til å inntas i små oppmålte mengder; som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, piller, pulverposer, ampuller, dråpeflasker og liknende former for væsker og pulver.

Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.

Påstander som indikerer en sammenheng mellom et kosttilskudd og helse, og som ikke er å anse som medisinske påstander, skal være korrekte og ikke villedende, og de skal kunne dokumenteres.

Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.

Hvordan avgjøre om et produkt er et lovlig kosttilskudd?
Samme stoff/ingrediens kan ha forskjellige egenskaper og hensikten med å bruke dette i et produkt kan derfor være forskjellig. Magnesiumoksid kan eksempelvis brukes som et tilsetningsstoff, det kan være legemiddel i høye doser, det kan være et mineraltilskudd (kosttilskudd) eller for eksempel brukes i kosttilskudd på grunn av dets egenskaper til å regulere magen.

Vedlegg 1 i kosttilskuddforskriften regulerer hvilke vitaminer og mineraler som enten naturlig eller tilsatt kan inngå i et kosttilskudd. Mengdeinnholdet av vitaminer og mineraler skal ligge innenfor de grenseverdiene som er fastsatt i vedlegget. Vedlegg 2 regulerer hvilke forbindelser av vitaminer og mineraler som er tillatt å tilsette kosttilskudd.

EU har nylig vedtatt en ny forordning som vil tillate bruk av flere nye vitamin- og mineralforbindelser både i kosttilskudd (kosttilskudddirektivet) og mat (berikingsforordningen). Forordningen vil bli implementert i Norge og forbindelsene vil også bli tillatt her.

Inneholder kosttilskuddet et legemiddelstoff, en urt som er klassifisert som legemiddel eller en urt som ikke er klassifisert i Norge tidligere, må produktet vurderes av Mattilsynet eller Legemiddelverket før det kan omsettes. Næringsmidler, inkludert kosttilskudd, som ikke har vært omsatt i Norge før 1. januar 1999, må vurderes om det kan være ny mat. Nye næringsmidler må gjennom en risikovurdering før de er lovlige å omsette, jf. generell forskrift § 16b.

Merking og markedsføring
I tillegg til generelle krav i merkeforskriften og lotmerkingsforskriften er det spesifikke krav til merking av kosttilskudd i kosttilskuddforskriften. Næringsdeklarasjonsforskriften gjelder ikke for kosttilskudd. Kosttilskudd har egne krav til deklarering av stoffer med ernæringsmessig/fysiologisk effekt.

Varebetegnelsen skal være «kosttilskudd». Det skal merkes med navnet på næringsstoffet eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som kjennetegner produktet (for eksempel vitamintilskudd, omega-3 osv.), anbefalt døgndose, advarsel mot å innta mer enn anbefalt døgndose, informasjon om at kosttilskuddet ikke bør brukes som erstatning for en variert kost og at produktene skal oppbevares utilgjengelig for barn.

Helsepåstander er tillatt dersom de kan dokumenteres. «Syse-rapporten»sier noe om hva som defineres som lovlige helsepåstander.

Om kort tid vil Norge implementere påstandsforordningen (forordningen nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander på matvarer). Forordningen inneholder en liste over tillatte ernærings- og helsepåstander på næringsmidler. Påstander som ikke er oppført på listen må det søkes godkjenning for før de tillates brukt.

(Publisert i NFT nr. 2/2010 side 23.)