Retningslinjer for ­antibiotikabruk i sykehus

Per Espen Akselsen (f. 1956) er overlege ved -Nasjonal kompetansetjeneste for -antibiotikabruk i -spesialisthelsetjenesten, Haukeland universitetssjukehus.

Nasjonal kompetansetjeneste for ­antibiotikabruk i spesialisthelse­tjenesten (KAS) ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2010/2011 og er lagt til Haukeland univer­sitetssjukehus. Hovedoppgavene er å støtte norske sykehus i styring av antibiotika­bruken gjennom kompe­tansespredning og­ ­påvirkning på alle nivåer i helse­tjenesten, bedre legers kunnskap om ­antibiotikabruk samt forskning særlig ­knyttet til ­implementering av retningslinjer og ­atferdsendring for forskrivning.

Målt i DDD utgjør antibiotikabruk i ­sykehus kun cirka 7 prosent av ­antibiotikabruken til mennesker i Norge, og i europeisk ­sammenheng er vi blant de landene som bruker minst antibiotika. Bruken i norske sykehus har likevel stor betydning, fordi det kun er i sykehus de mest bredspektrede og mest resistensdrivende midlene brukes (eksempelvis 3. generasjons cefalosporiner og ­karbapenemer). I perioden 1995–2014 har bruken av 3. generasjons cefalo­sporiner og karbapenemer blitt henholdsvis ­femdoblet og sjudoblet, uten at resistens­forholdene har gitt grunn til det.

Nasjonal retningslinje

Det har eksistert regionale og lokale ­veiledere og anbefalinger for antibiotika­behandling i Norge i mer enn 20 år. I 2013 ble den første nasjonale faglige ­retningslinjen for antibiotikabruk i ­sykehus publisert av Helsedirektoratet. Den var ­resultat av et svært dugnadsarbeid der mer enn 80 leger og andre bidro som ­medforfattere. Overlege Jon Birger Haug fra Sykehuset Østfold ledet arbeidet. Den ­fullstendige retningslinjen fins kun i ­nettversjon og ble publisert i juli 2013. Den er tilgjengelig på ­Helse­direktoratets ­nettsider, på ­antibiotika.no og mange ­sykehus har lagt den ut på sine intranettsider. ­Retnings­linjen ­gjenspeiler norsk ­terapitradisjon og både innhold og ­oppbygning er svært lik de ­tidligere ­regionale veilederne. 

Retningslinjen er godt mottatt, men den største utfordringen med retnings­linjer er implementering og varig endring i ­for­skrivningspraksis. Brukervennlighet er et nøkkelord. På oppdrag fra Helse­direktoratet utviklet KAS en 32-siders lommeutgave av retningslinjen i 2014, den ble trykket i
18 000 eksemplarer, og høsten 2015 måtte nytt opplag trykkes. Helse­direktoratet og KAS samarbeider om en forbedret ­nettversjon som også vil være egnet for smarttelefon og nettbrett. 

Har det hjulpet? 

Det er store forskjeller i forskrivnings­mønster mellom norske sykehus/helse­foretak, noe som tyder på forbedringspotensial. Noen sykehus har brukt retningslinjen aktivt for ­styring av antibiotikabruken – og oppnådd betydelig reduksjon i bruk av bredspektrede midler som cefotaksim og ciprofloksacin. I ­landet som ­helhet er det også en trend med noe ­reduksjon i 2. og 3. ­generasjons ­cefalo­sporiner, mens dette stort sett ­erstattes av piper­acillin/tazobactam. Det er noe ­mindre bruk av ­ciprofloksacin og økt bruk av ­karba­penemer. Norge skal redusere ­antibiotikabruken med 30 prosent innen utgangen av 2020. I ­sykehus er reduksjon i bruk av bredspektrede ­midler viktigere enn reduksjon i totalforbruket. ­Retningslinjen er et viktig verktøy for å nå målene om bedre antibiotikabruk i sykehus.

(Publisert i NFT nr 2/2016 side 27).