Hovedbudskap

  • ​Ulike genskader hos forskjellige kreftpasienter nødvendiggjør ­persontilpasset behandling.
  • Nye diagnostiske metoder og studieoppsett er nødvendig for å kunne velge rett behandling til rett pasient.
  • Noen medisiner som angriper ­sentrale genskader er i klinisk bruk, andre er under utvikling

Jens Bjørheim (f. 1971) er utdannet cand.med. med doktorgrad fra 2003.
Han jobber som medisinsk direktør i AstraZeneca.

Bakgrunn

De siste tiårene har vi fått langt større ­innsikt i de molekylære mekanismene som fører til kreft. Sykdommer som ­tidligere ble ­oppfattet som en sykdom deles i dag i under­grupper basert på molekylære ­forandringer, gis ­differensiert behandling og har ulik ­prognose. Det er en lang rekke ulike skader som er påvist i kreftceller, og for å oppnå effektiv behandling av pasienter med spesifikke skader må disse identifiseres og behandles målrettet.

Presisjonsmedisin

Lungekreft kan i dag deles i ulike ­undergrupper basert på forskjellige ­onkogene mutasjoner i arvematerialet (1). Noen lungekreftpasienter har for ­eksempel en krefttype som drives av mutasjoner i EGF-reseptoren, mens andre ­pasienters kreft drives av en ALK-translokasjon. For omkring halvparten av pasienter med ikke-småcellet lungekreft kan det ­identifiseres skader i gener som er ­assosiert med utvikling av pasientens kreft. For en rekke andre krefttyper kan en gjøre samme ­oppdeling basert på genetiske markører (2). 

For å diagnostisere en ikke-­­små­cellet lungekreftpasient riktig må det i dag ­gjøres genetiske tester for enten å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelse av en kjent skade. Pasienter med påvisbare skader kan så behandles med allerede ­godkjente ­legemidler eller delta i studier med ­substanser som er under utvikling (3). 

Med utgangspunkt i vev fra pasientens kreftsvulst analyseres i dag noen genetiske forandringer i klinisk rutine. De fleste av disse analysene gjøres ved at en bestemt metode benyttes til å lete etter en bestemt forandring. Siden frekvensen av de ulike genetiske skadene er lav vil de fleste pasienter få et negativt svar, det vil si at en bestemt skade ikke kan påvises. For å lete etter andre genetiske skader må andre metoder benyttes. Ved negativt test­resultat betyr dette for pasientene at de for ­eksempel ikke kan inkluderes i en bestemt studie eller få en bestemt behandling.

Nestegenerasjonssekvensering er på full fart inn i klinikken. Med denne ­metoden kan et stort antall gener ­analyseres ­samtidig og man unngår derfor ­repeterende ­analyser av pasientens tumorvev med ulike ­metoder. Med bakgrunn i test­resultater fra ­sekvensering kan pasientene ­hurtigere ­diagnostiseres i forhold til om de har ­genskader som kan behandles med et godkjent legemiddel eller delta i utprøvende behandling (4). 

Med bakgrunn i vår økte kunnskap om de bakenforliggende årsakene til kreft og ­fremvekst av nye metoder kan ­pasientene deles i subgrupper. For å kunne tilby ­pasienter med ulike genskader relevant behandling igangsettes stadig oftere studier med ulike underarmer med ulike ­substanser. På denne måten kan pasienter med ulike skader delta i samme studie og det kan ­hurtigere avklares om den utprøvende medisinen har relevante kliniske fordeler (5). 

Konklusjon

Fremtidens kliniske studier vil kreve ­samarbeid over landegrenser for å kunne identifisere tilstrekkelig antall pasienter med samme skader til studier. Sykehusene må etablere metoder som muliggjør testing av multiple gener i løpet av kort tid for å kunne tilby best mulig medisinsk intervensjon. Legemiddelmyndighetene vil i fremtiden måtte forholde seg til og tolke data fra nye typer studier i forbindelse med godkjenning av nye legemidler. 

 

Referanser

1.    Hammerman PS, Lawrence MS, Voet D et al. Comprehensive genomic characterization of squamous cell lung cancers. Nature 2012; 489: 519–25.

2.    Muzny DM, Bainbridge MN, Chang K et al. Comprehensive molecular characterization of human colon and rectal cancer. Nature 2012; 487: 330–7.

3.    Hanahan D, Weinberg RA. Hallmarks of cancer: the next generation. Cell 2011; 144: 646–74.

4.    Frampton GM, Fichtenholtz A, Otto GA et al. Development and validation of a clinical cancer genomic profiling test based on ­massively parallel DNA sequencing. Nat Biotechnol 2013; 31: 1023–31.

5.    Menis J, Hasan B, Besse B. New clinical research strategies in thoracic oncology: clinical trial design, adaptive, basket and umbrella trials, new end-points and new evaluations of response. Eur Respir Rev 2014; 23: 367–78.


(Publisert i NFT 2/2016 side 28).