Generelle retningslinjer for optimal bruk av antiparasittære midler (2)

  • Behandling med endoparasittære midler bør bare skje ved sikker indikasjon, det vil si fastslått diagnose eller ­velbegrunnet mistanke om parasittinfeksjon, eller som ledd i et profylakseprogram. 
  • Et overordnet prinsipp er at behandling og preparatvalg baseres på hvilke parasitter man ønsker å behandle mot.
  • Det endoparasittære midlet som velges bør primært være ­godkjent for bruk til den ­aktuelle vertsarten og med den ­diagno­stiserte/mistenkte parasitt som indikasjon. 
  • Det endoparasittære midlet som velges bør ha et smalest mulig virkespekter utover den parasitten som er påvist.
  • Bruk bare kombinasjonspreparater ­dersom dyret har en blandingsinfeksjon med ulike typer parasitter.
  • Bruk av preparater som ikke er godkjent til bruk på den ­aktuelle dyreart, bør bare skje ved spesielle forhold og på sikker ­indikasjon. Eier bør informeres om behandlingsvalget på forhånd.
  • Ved bekjempelse av enkelte parasitter bør miljøsanering inngå i behandlingsregimet.
  • Overforbruk og feilaktig bruk av endo­parasittære midler kan bidra til resistens­utvikling. 

Innledning

1. juli 2009 ble unntaket fra resept­plikten for små pakninger av anthelmintika til hund og katt avviklet. Bakgrunnen for dette var å forbygge feilbehandling, forebygge ­overbehandling og motvirke resistens­­utvikling (1). Det var ventet at veterinærer k­unne gi bedre rådgivning og gjøre bedre valg i forbindelse med ­endo­parasittbehandling av hund og katt, enn det dyreeiere i samarbeid med apotek­personell tidligere hadde gjort.

Figur 1 - salg av anthelmintika markedsført til hund i perioden 2004–2016
Figur 1. Salg av anthelmintika markedsført til hund i perioden 2004–2016 angitt i beregnede kurdoser (venstre akse). Preparater som det ikke årlig ble solgt mer enn 5000 kurdoser av er ikke spesifikt tatt med i figuren. Høyre akse: Totalt antall beregnede kurdoser, inkludert alle preparater markedsført til hund (OBS! Ulik akseskalering). Preparater som er markedsførte både til hund og katt er presentert i figur 3. Figuren er basert på innrapporterte salgstall fra grossister til Folkehelseinstituttet.

I mars 2010 ble en revidert terapianbefaling angående bruk av anthelmintika til hund og katt publisert i regi av Statens legemiddelverk (2). De overordnede retnings­linjene i denne terapianbefalingen er gjengitt i faktarammen.

For å evaluere effekten av disse to tiltakene har Vetlis sett på utviklingen i salget av disse midlene og på forskrivnings­mønsteret i ­perioden 2004–2016. Salgstallene er basert på innrapportert salg fra lege­middelgrossister. Det er forutsatt at den totale populasjonen av hunder og katter i Norge er relativ stabil.

Materiale og metode

Norske legemiddelgrossister rapporterer årlig salg til Folkehelseinstituttet. Grossistsalg i årene fra 2004 til og med 2016 er tatt med i denne studien. Det er kun ­pakninger som er markedsførte til hund og/eller katt som er inkludert i tallene. Innsyn i resept­statistikk (reseptdata innrapportert fra apotek til ­Folkehelseinstituttet) viser at ­preparater som er markedsførte til andre dyrearter også ­forskrives til hund og katt. Særlig ­gjelder dette hund og ­særlig ved ­forskrivning av ­fenbendazol. Dette vil da bety at forbruket av fenbendazol i denne studien kan være ­underestimert. Noen ­preparater er markedsførte både til hund og katt, og fordi det ikke har vist seg mulig å finne ut hvor mye som brukes til hver ­­dyreart, presenteres salget av disse ­preparatene i en egen figur.

Figur 2. Salg av anthelmintika markedsført til katt i perioden 2004–2016
Figur 2. Salg av anthelmintika markedsført til katt i perioden 2004–2016 angitt i beregnede kurdoser (venstre akse). Preparater som det ikke ble solgt mer enn 5000 kurdoser av i løpet av ett år er ikke spesifikt tatt med i figuren. Høyre akse: Totalt antall beregnede kurdoser, inkludert alle preparater markedsført til katt (OBS! Ulik akseskalering). Preparater som er markedsførte både til hund og katt er presentert i figur 3. Figuren er basert på innrapporterte salgstall fra grossister til Folkehelseinstituttet.

Salget er angitt i enheter som tilsvarer en «gjennomsnittlig kurdose» for hund eller katt, tilsvarende én behandling med det aktuelle preparatet. Dette betyr i praksis at en liten ­pakning av et legemiddel regnes som en kurdose, mens en multipakning eller større pakning regnes som flere kurdoser. Tabell 1 viser en oversikt over preparater med effekt mot rundorm og bendelorm som var markedsførte til hund og/eller katt i Norge i perioden 2004–2016.

Resultater

Hund

Figur 1 viser salg av anthelmintika markedsført bare til hund i perioden 2004–2016. Det totale salget har gått noe ned i forhold til toppåret 2009, men varierer noe fra år til år. Det har vært en nedgang på over 70 ­prosent i salget av Banminth® oralpasta (pyrantel), noe som har ført til at småpakninger av ­Banminth® nå er tatt bort fra markedet. Salget av Panacur® tabletter (fenbendazol) markedsført til hund er også redusert med nesten 70 prosent. Salget av Drontal Comp® tabletter (pyrantel/febantel/prazikvantel) har sunket med 64 prosent fra 2008 til 2016. I samme periode har salget av Milbemax® tabletter/tyggetabletter (milbemycin oksim/prazikvantel) økt enormt. Preparatet ble markedsført i 2004 og salget økte moderat frem til 2008. Økningen i salg av Milbemax® til hund fra 2008 til 2016
er på nesten ­64 000 kurdoser eller ­svimlende 1013 prosent. Det ble i ­september 2016 også markedsført et nytt preparat, ­Milpro® tabletter, som inneholder de samme ­virkestoffene som Milbemax®.

Disse markante endringene i salg av anthelmintika til hund sammenfaller med avviklingen av unntak fra reseptplikt for småpakninger 1. juli 2009. Det ser ut som at stadig flere ­veterinærer velger å forskrive Milbemax® i stedet for Banminth®, Panacur® eller Drontal Comp®. 

Milbemax inneholder altså prazikvantel og milbemycin oksim. Prazikvantel er et rent ­bendelormmiddel, mens milbemycin er et endektocid som i tillegg til å ha effekt mot ­spolorm, hakeorm, piskeorm og hjerteorm, også vil kunne ha effekt mot en rekke ­ektoparasitter (skabb-, ­hårsekk- og nesemidd, og vil også kunne hindre ­loppeeggutvikling), selv om dette ikke er oppført i preparatomtale eller SPC. ­Kombinasjonen har altså en bredspektret effekt. 

Figur 3. Salg av anthelmintika som er markedsført til både hund og katt i perioden 2004–2016
Figur 3. Salg av anthelmintika som er markedsført til både hund og katt i perioden 2004–2016 angitt i beregnede kurdoser. Figuren er basert på innrapporterte salgstall fra grossister til Folkehelseinstituttet.

De endringene i salget av anthelmintika til hund som vi ser fra 2008 til 2016 er altså en vridning fra bruk av smalspektrede til mer bredspektrede midler. Dette er en ­uheldig utvikling. 

Katt

Figur 2 viser salg av anthelmintika ­­­markeds­ført bare til katt i perioden 2004–2016. Figuren viser en liten ­reduksjon i totalt salg i forhold til toppårene 2008 og 2014. Det ses en stor ­nedgang på hele 90 prosent i salget av ­Banminth® oralpasta (pyrantel) i perioden, med størst nedgang etter 2008. Paknings­størrelsen beregnet til katt ble tatt av ­markedet i 2016. ­Salget av ­Drontal® tabletter (pyrantel/prazi­kvantel) har også sunket med 82 prosent i perioden. ­Salget av Profender® påflekkingsvæske har økt gradvis og er nå det endoparasitt­preparatet som det selges mest av til bruk på katt. Dette kan ­forklares med at bruk av påflekkingsvæske ses på som en enklere administrasjonsmåte enn peroral administrasjon. Profender® ­inneholder ­emodepsid og prazikvantel og har effekt mot rundorm og ­bendelorm, og har nok «utkonkurrert» ­Drontal® ­tabletter i stor grad. I og med at det er ­anbefalt at ­utekatter som jager og spiser ­byttedyr behandles regelmessig mot både rundorm og bendelorm, vil et ­kombinasjonspreparat være greit å bruke til slike ­katter, selv om fenbendazol (Panacur®) som har effekt mot ­rundorm og de vanligste artene av ­bendelorm, også kan velges. Salget av ­Milbemax® tabletter til katt har også økt mye siden 2008. Økningen har vært på over
50 000 kurdoser (1140 prosent). Milbemax® har som beskrevet i resultatdelen for hund en bredspektret effekt.

Tabell 1. Preparater med effekt mot rundorm og bendelorm som var markedsførte til hund og/eller katt i Norge i perioden 2004–2016.
Tabell 1. Preparater med effekt mot rundorm og bendelorm som var markedsførte til hund og/eller katt i Norge i perioden 2004–2016.

Disse markante endringene i salg av ­anthelmintika til katt sammenfaller, i likhet med salget til hund, med avviklingen av unntak fra reseptplikt for småpakninger 1. juli 2009.

Preparater markedsførte både til hund og katt

Noen preparater/pakningsstørrelser er ­markedsførte til både hund og katt og det er ikke mulig å fastslå hvilken art de ­forskrives til. Dette gjelder Droncit® tabletter, Panacur® tabletter 250 mg, Panacur® oralpasta samt Stronghold® påflekkingsvæske 60 mg/ml 0,25 ml. 

Figur 3 viser at salget at Panacur® har gått drastisk ned, mens salget av ­Droncit® økte mye i forbindelse med påbudet om behandling av hunder (og katter) med ­prazikvantel mot bendelormen Echinococcus ved innreise fra Sverige i 2011.

Effekt av terapianbefalingen

I terapianbefalingen «Endoparasitt­behand­ling av hund og katt» (2) angis første­valgsmidler mot de vanligste ­parasittene som ses hos hund og/eller katt i Norge. I de ­generelle retningslinjene som gis i anbefalingen fastslås det at 1) behandling med ­endo­parasittære midler bør bare skje ved sikker indikasjon, det vil si ­fastslått diagnose eller velbegrunnet ­mistanke om para­sittinfeksjon, eller som ledd i et profylakse­program, 2) det endoparasittære midlet som velges bør ha et smalest mulig virkespekter utover den parasitten som er påvist og 3) kombinasjons­preparater skal bare brukes dersom dyret har en ­blandingsinfeksjon med ulike typer parasitter. 

Kombinasjonen milbemycin oksim og ­prazikvantel (Milbemax®, Milpro®) er da ­f­ølgelig ikke angitt som førstevalgspreparat i noe tilfelle i terapianbefalingen. 

Det kan da se ut som om denne terapi­anbefalingen ikke har hatt nevneverdig effekt på veterinærenes forskrivningsmønster. 

Økt bruk av kombinasjonspreparater

Det ses økt salg av kombinasjonspreparater i studieperioden, noe som ikke er ønskelig og som også understrekes i de generelle retningslinjene fra terapianbefalingen «Endoparasittbehandling av hund og katt» (2). Figur 4 viser utviklingen i salgsandel av kombinasjonspreparater sammenliknet med preparater med ett innholdsstoff.

Figur 4. Salg av anthelmintika til hund og katt i perioden 2004–2016 angitt i beregnede kurdoser for ulike innholdsstoffer.
Figur 4. Salg av anthelmintika til hund og katt i perioden 2004–2016 angitt i beregnede kurdoser for ulike innholdsstoffer. Figuren viser økt salg av kombinasjonspreparater på bekostning av preparater med ett innholdsstoff. Figuren er basert på innrapporterte salgstall fra grossister til Folkehelseinstituttet.

Konklusjoner

•    Det totale salget av anthelmintika til hund og katt er noe redusert. 

•    Forskrivningsmønsteret har endret seg fra bruk av smalspektrede midler til mer bredspektrede midler. 

•    Det ses et økt salg av kombinasjons-
preparater.

•    Disse endringene sammenfaller i stor grad med avvikling av reseptplikt 1. juli 2009.

•    Terapianbefalingen «Endoparasitt­behandling av hund og katt» publisert i mars 2010 ser ikke ut til å ha hatt noen nevneverdig effekt på veterinærenes forskrivningsmønster.
 

Referanser

  1. Statens legemiddelverk. Medisiner til hund og katt mot innvollsorm krever resept. https://legemiddelverket.no/veterinermedisin/kjeledyr/medisiner-til-hund-og-katt-mot-innvollsorm-krever-resept
  2. Endoparasittbehandling av hund og katt. Statens legemiddelverk, 2010. https://legemiddelverket.no/Documents/Veterin%C3%A6rmedisin/Terapianbefalinger/Endoparasittbehandling%20av%20hund%20og%20katt.pdf

(Publisert i NFT nr. 3/2018 side 30-33)