Salg av anthelmintika til hund og katt i Norge i perioden 2004–2016
Generelle retningslinjer for optimal bruk av antiparasittære midler (2)
- Behandling med endoparasittære midler bør bare skje ved sikker indikasjon, det vil si fastslått diagnose eller velbegrunnet mistanke om parasittinfeksjon, eller som ledd i et profylakseprogram.
- Et overordnet prinsipp er at behandling og preparatvalg baseres på hvilke parasitter man ønsker å behandle mot.
- Det endoparasittære midlet som velges bør primært være godkjent for bruk til den aktuelle vertsarten og med den diagnostiserte/mistenkte parasitt som indikasjon.
- Det endoparasittære midlet som velges bør ha et smalest mulig virkespekter utover den parasitten som er påvist.
- Bruk bare kombinasjonspreparater dersom dyret har en blandingsinfeksjon med ulike typer parasitter.
- Bruk av preparater som ikke er godkjent til bruk på den aktuelle dyreart, bør bare skje ved spesielle forhold og på sikker indikasjon. Eier bør informeres om behandlingsvalget på forhånd.
- Ved bekjempelse av enkelte parasitter bør miljøsanering inngå i behandlingsregimet.
- Overforbruk og feilaktig bruk av endoparasittære midler kan bidra til resistensutvikling.
Innledning
1. juli 2009 ble unntaket fra reseptplikten for små pakninger av anthelmintika til hund og katt avviklet. Bakgrunnen for dette var å forbygge feilbehandling, forebygge overbehandling og motvirke resistensutvikling (1). Det var ventet at veterinærer kunne gi bedre rådgivning og gjøre bedre valg i forbindelse med endoparasittbehandling av hund og katt, enn det dyreeiere i samarbeid med apotekpersonell tidligere hadde gjort.

I mars 2010 ble en revidert terapianbefaling angående bruk av anthelmintika til hund og katt publisert i regi av Statens legemiddelverk (2). De overordnede retningslinjene i denne terapianbefalingen er gjengitt i faktarammen.
For å evaluere effekten av disse to tiltakene har Vetlis sett på utviklingen i salget av disse midlene og på forskrivningsmønsteret i perioden 2004–2016. Salgstallene er basert på innrapportert salg fra legemiddelgrossister. Det er forutsatt at den totale populasjonen av hunder og katter i Norge er relativ stabil.
Materiale og metode
Norske legemiddelgrossister rapporterer årlig salg til Folkehelseinstituttet. Grossistsalg i årene fra 2004 til og med 2016 er tatt med i denne studien. Det er kun pakninger som er markedsførte til hund og/eller katt som er inkludert i tallene. Innsyn i reseptstatistikk (reseptdata innrapportert fra apotek til Folkehelseinstituttet) viser at preparater som er markedsførte til andre dyrearter også forskrives til hund og katt. Særlig gjelder dette hund og særlig ved forskrivning av fenbendazol. Dette vil da bety at forbruket av fenbendazol i denne studien kan være underestimert. Noen preparater er markedsførte både til hund og katt, og fordi det ikke har vist seg mulig å finne ut hvor mye som brukes til hver dyreart, presenteres salget av disse preparatene i en egen figur.

Salget er angitt i enheter som tilsvarer en «gjennomsnittlig kurdose» for hund eller katt, tilsvarende én behandling med det aktuelle preparatet. Dette betyr i praksis at en liten pakning av et legemiddel regnes som en kurdose, mens en multipakning eller større pakning regnes som flere kurdoser. Tabell 1 viser en oversikt over preparater med effekt mot rundorm og bendelorm som var markedsførte til hund og/eller katt i Norge i perioden 2004–2016.
Resultater
Hund
Figur 1 viser salg av anthelmintika markedsført bare til hund i perioden 2004–2016. Det totale salget har gått noe ned i forhold til toppåret 2009, men varierer noe fra år til år. Det har vært en nedgang på over 70 prosent i salget av Banminth® oralpasta (pyrantel), noe som har ført til at småpakninger av Banminth® nå er tatt bort fra markedet. Salget av Panacur® tabletter (fenbendazol) markedsført til hund er også redusert med nesten 70 prosent. Salget av Drontal Comp® tabletter (pyrantel/febantel/prazikvantel) har sunket med 64 prosent fra 2008 til 2016. I samme periode har salget av Milbemax® tabletter/tyggetabletter (milbemycin oksim/prazikvantel) økt enormt. Preparatet ble markedsført i 2004 og salget økte moderat frem til 2008. Økningen i salg av Milbemax® til hund fra 2008 til 2016
er på nesten 64 000 kurdoser eller svimlende 1013 prosent. Det ble i september 2016 også markedsført et nytt preparat, Milpro® tabletter, som inneholder de samme virkestoffene som Milbemax®.
Disse markante endringene i salg av anthelmintika til hund sammenfaller med avviklingen av unntak fra reseptplikt for småpakninger 1. juli 2009. Det ser ut som at stadig flere veterinærer velger å forskrive Milbemax® i stedet for Banminth®, Panacur® eller Drontal Comp®.
Milbemax inneholder altså prazikvantel og milbemycin oksim. Prazikvantel er et rent bendelormmiddel, mens milbemycin er et endektocid som i tillegg til å ha effekt mot spolorm, hakeorm, piskeorm og hjerteorm, også vil kunne ha effekt mot en rekke ektoparasitter (skabb-, hårsekk- og nesemidd, og vil også kunne hindre loppeeggutvikling), selv om dette ikke er oppført i preparatomtale eller SPC. Kombinasjonen har altså en bredspektret effekt.

De endringene i salget av anthelmintika til hund som vi ser fra 2008 til 2016 er altså en vridning fra bruk av smalspektrede til mer bredspektrede midler. Dette er en uheldig utvikling.
Katt
Figur 2 viser salg av anthelmintika markedsført bare til katt i perioden 2004–2016. Figuren viser en liten reduksjon i totalt salg i forhold til toppårene 2008 og 2014. Det ses en stor nedgang på hele 90 prosent i salget av Banminth® oralpasta (pyrantel) i perioden, med størst nedgang etter 2008. Pakningsstørrelsen beregnet til katt ble tatt av markedet i 2016. Salget av Drontal® tabletter (pyrantel/prazikvantel) har også sunket med 82 prosent i perioden. Salget av Profender® påflekkingsvæske har økt gradvis og er nå det endoparasittpreparatet som det selges mest av til bruk på katt. Dette kan forklares med at bruk av påflekkingsvæske ses på som en enklere administrasjonsmåte enn peroral administrasjon. Profender® inneholder emodepsid og prazikvantel og har effekt mot rundorm og bendelorm, og har nok «utkonkurrert» Drontal® tabletter i stor grad. I og med at det er anbefalt at utekatter som jager og spiser byttedyr behandles regelmessig mot både rundorm og bendelorm, vil et kombinasjonspreparat være greit å bruke til slike katter, selv om fenbendazol (Panacur®) som har effekt mot rundorm og de vanligste artene av bendelorm, også kan velges. Salget av Milbemax® tabletter til katt har også økt mye siden 2008. Økningen har vært på over
50 000 kurdoser (1140 prosent). Milbemax® har som beskrevet i resultatdelen for hund en bredspektret effekt.

Disse markante endringene i salg av anthelmintika til katt sammenfaller, i likhet med salget til hund, med avviklingen av unntak fra reseptplikt for småpakninger 1. juli 2009.
Preparater markedsførte både til hund og katt
Noen preparater/pakningsstørrelser er markedsførte til både hund og katt og det er ikke mulig å fastslå hvilken art de forskrives til. Dette gjelder Droncit® tabletter, Panacur® tabletter 250 mg, Panacur® oralpasta samt Stronghold® påflekkingsvæske 60 mg/ml 0,25 ml.
Figur 3 viser at salget at Panacur® har gått drastisk ned, mens salget av Droncit® økte mye i forbindelse med påbudet om behandling av hunder (og katter) med prazikvantel mot bendelormen Echinococcus ved innreise fra Sverige i 2011.
Effekt av terapianbefalingen
I terapianbefalingen «Endoparasittbehandling av hund og katt» (2) angis førstevalgsmidler mot de vanligste parasittene som ses hos hund og/eller katt i Norge. I de generelle retningslinjene som gis i anbefalingen fastslås det at 1) behandling med endoparasittære midler bør bare skje ved sikker indikasjon, det vil si fastslått diagnose eller velbegrunnet mistanke om parasittinfeksjon, eller som ledd i et profylakseprogram, 2) det endoparasittære midlet som velges bør ha et smalest mulig virkespekter utover den parasitten som er påvist og 3) kombinasjonspreparater skal bare brukes dersom dyret har en blandingsinfeksjon med ulike typer parasitter.
Kombinasjonen milbemycin oksim og prazikvantel (Milbemax®, Milpro®) er da følgelig ikke angitt som førstevalgspreparat i noe tilfelle i terapianbefalingen.
Det kan da se ut som om denne terapianbefalingen ikke har hatt nevneverdig effekt på veterinærenes forskrivningsmønster.
Økt bruk av kombinasjonspreparater
Det ses økt salg av kombinasjonspreparater i studieperioden, noe som ikke er ønskelig og som også understrekes i de generelle retningslinjene fra terapianbefalingen «Endoparasittbehandling av hund og katt» (2). Figur 4 viser utviklingen i salgsandel av kombinasjonspreparater sammenliknet med preparater med ett innholdsstoff.
Konklusjoner
• Det totale salget av anthelmintika til hund og katt er noe redusert.
• Forskrivningsmønsteret har endret seg fra bruk av smalspektrede midler til mer bredspektrede midler.
• Det ses et økt salg av kombinasjons-
preparater.
• Disse endringene sammenfaller i stor grad med avvikling av reseptplikt 1. juli 2009.
• Terapianbefalingen «Endoparasittbehandling av hund og katt» publisert i mars 2010 ser ikke ut til å ha hatt noen nevneverdig effekt på veterinærenes forskrivningsmønster.
Referanser
- Statens legemiddelverk. Medisiner til hund og katt mot innvollsorm krever resept. https://legemiddelverket.no/veterinermedisin/kjeledyr/medisiner-til-hund-og-katt-mot-innvollsorm-krever-resept
- Endoparasittbehandling av hund og katt. Statens legemiddelverk, 2010. https://legemiddelverket.no/Documents/Veterin%C3%A6rmedisin/Terapianbefalinger/Endoparasittbehandling%20av%20hund%20og%20katt.pdf
(Publisert i NFT nr. 3/2018 side 30-33)