Tekst: Quynh Le, Kjersti Aarskog og Øyvind Haagensen, Vitusapotek/NMD

Vitusapotek sitt moderselskap, Celesio AG, har et langsiktig sam­arbeid med Doctors for Developing Countries som de støtter både finansielt og med farmasøytisk kompetanse. Disse ­legene tilbyr gratis behandling og lege­midler til de ­fattigste av de fattige i forskjel­lige ­utviklingsland, blant annet Kolkata i India, Nairobi i Kenya, Cagayan de Oro på Filippinene etc. Her er litt om arbeidet i Kolkata som har vært hovedfokusområdet de siste årene.

Bredspektret kompetanse
Farmasøyter fra Vitusapotek i Norge var tidlig involvert i arbeidet og som pulje nummer to dro norske farmasøyter til Kolkata i 2006 for å teste og luke ut falske legemidler fra lageret som legene hadde kjøpt inn. Av disse legemidlene var det rundt 30 prosent som var falske eller av for dårlig kvalitet. Ved hjelp av utstyr og ­testmetoder ved bruk av MiniLab samt bedring av innkjøpskanaler, har farmasøyter (deriblant 12 fra Vitus­apotek) bidratt til at feilraten er kommet ned til 4 prosent i løpet av en testperiode på fem år. Feilraten på 4 prosent inkluderer både falske ­legemidler og legemidler av dårlig kvalitet.

Etter at vi startet arbeidet vårt i India har vi vært sterkt involvert i europeiske arbeidsgrupper, som jobber med plan­legging av tilstedeværelse i Kolkata. Vi er farmasøyter som jobber på forskjellige arenaer i vårt daglige arbeid. Vår bredspektrede kompetanse har vært helt essensiell i det tverrfaglige ­samarbeidet med Doctors for Developing Countries og andre støttespillere. Som eksempler kan nevnes drift- og apotek­praksis, kompe­tanse i kjemi, prosjektplanlegging, tilsyn/audits, forhand­linger, behersker sammenlagt flere språk; engelsk, tysk, hindi og bengali. I 2008 ble det dannet et coreteam til prosjektet, coreteamet består av fire farmasøyter, derav tre fra Vitusapotek (forfattere av denne artikkelen) og en kollega fra Lloyds pharmacy, Storbritannia.

Utfordringer
Videre i prosjektet ville vi sikre at medisiner som anvendes ikke er falske, og gleden var stor da det ble besluttet at det skulle bygges et sentralt apotek. I 2010 ble ­planleggingsarbeidet satt i gang, der ­coreteamet bidro med planlegging ned til minste detalj. Planen var at apoteket skulle være klart sommeren 2011, men som mange byggeprosjekter i «middel-low income countries» ble dette forsinket. Det viser seg at det å bygge et apotek i India er ikke det samme som å bygge et apotek i Norge. Apoteket trengte også personale som kunne håndtere logistikk, varehånd­tering, mestre IT-systemet osv. Farma­søytene har derfor i tillegg jobbet med rekruttering, undervisning, opplæring, utvelgelse av trygge grossister og legemiddelfirmaer som produserer under akseptable forhold.

Det følger en del utfordringer når man jobber i et land som India. Noen utfordringer er enklere å løse enn andre. Erfaringer som er gjort underveis er at man får en bedre flyt i arbeidet når man går inn på «deres» nivå og følge «deres» arbeidsmåter. Et eksempel på dette var da Quynh Le besøkte grossister og legemiddel­produk­sjonsfirmaer under utvelgelse av disse. Selv om dette var et besøk og ikke et ­formelt tilsyn, så slo det likevel full alarm hos en farmasøyt fra Norge, som har blant annet arbeidsmiljøloven og apotekloven i ryggmargen.

Virkelighetens verden
Som besøkende hos produksjonsfirmaet, Kansas, ble det utdelt skoovertrekk, hårnetting og forkle. Disse måtte tas på før Quyngh Le kunne entre produksjons­området. Men produksjonssjefen selv gikk i shorts, åpne sandaler og en kort og hullete laboratoriefrakk. Produksjonen var i full gang da Le var der, og en tablettstøvsky føyk ut da hun åpnet døren, men de hadde en slags utsug/avtrekk – selv om dette egentlig ikke var godt nok. Til tross for at GMP-­standarden deres aldri ville blitt ­godkjent i Norge eller andre nordiske land, var ­helhetsinntrykket likevel godt for å være India. Av de firmaene som leverte til sentralapoteket var dette det firmaet som hadde «høyest» standard. De hadde egen lab, hvor de testet råvarer før de ble tatt i bruk og de testet også batchene underveis i produksjonen og det ferdige produktet. Quynh Le fikk inntrykk av at de hadde  ­   riktig holdning og viste god forståelse for hvorfor det var viktig å følge GMP.

De hadde ­fullverdig utstyr som gjorde at ­produksjonen foregikk på en god og ­effektiv måte. De hadde til og med en de-blistermaskin. Denne maskinen er helt ny for Le. Dette er rett og slett en maskin som åpner opp blisterpakningene. Det var naturlig for en «uvitende» farmasøyt å spørre om hvorfor de åpner opp blister­pakninger på denne måten. Det formelle svaret var at det skal være en annen ­merking på blisterpakning når de leverer til for eksempel institusjon eller sykehus. De åpner (de-blister) blisterpakninger som ikke er riktig merket og bruker tablettene om igjen!

I senere tid har Le fått spørsmål om hun fikk sjokk da hun så tilstanden/­standarden i India? Vel, sjokk og hakeslepp kan man få så mye man vil, men det ­endrer ikke ­virkeligheten. Man må bare akseptere at slik er det i India, og man må lære å finne en måte å jobbe med den standarden som er i det landet man befinner seg i. Igjen, man må ha en ­forståelse og samtidig jobbe på «deres» nivå. En ting er hvordan det ser ut, rotete og skittent. Alle kan leve med litt rot, men vurderingen om det er forsvarlig er likevel det man må prioritere. Legemidlene fra de utvalgte grossistene er testet og av godkjent kvalitet.

Langsiktig arbeid
Slik vi ser det så er det mye arbeid på mange områder som fortsatt gjenstår, men det er likevel gledelig å kunne vise til et ferdigstilt og fungerende apotek. Det var med stolthet Quynh Le representerte ­norske farmasøyter fra Vitusapotek/NMD under den offisielle åpningen av ­sentral­apoteket i august 2012.

Sentralapoteket i Kolkata er en milepæl i farmasøytenes arbeid og bidrag i India. Veien videre blir blant annet å monitorere og vedlikeholde nåværende MiniLab, det nye sentralapoteket, forsikre og sørge for at prisene fra grossistene er lavest mulig samt oppnå null prosent feilrate. Farmasøytene fra Vitusapotek/NMD vil også ha fokus på trening av personalet som distribuerer medisin til pasientene. Vi skal videreutvikle undervisningen av ­personalet ved å lage en sertifisering, «Akademi», for å forsikre oss at alle ­pasienter får informasjon og ­veiledning om hvordan de skal bruke ­legemidlene sine.

Vi ser også på muligheter til å starte ­likende prosjekter i andre land, der Doctors for Developing Countries trenger sikring av legemiddelforsyning. Det er foreløpig ikke avklart når, men samarbeidet med legene er langsiktig og vi satser på at flere farmasøyter fra Vitusapotek/NMD vil få mulighet til å bidra i kommendeprosjekter.

(Publisert i NFT nr. 12/2012 side 26–27.)