Tekst: Sara Volstad, masterstudent i farmasi ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen og Torill Kleppe, masterstudent i farmasi ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen

I den siste tiden har det vært en stor økning i interessen rundt pasient­sikkerhet. Blant annet har flere land gjennomført pasientsikker­hetskampanjer. Danmark lanserte sin «Operation Life» i 2007–2009, og Norge sin «I trygge hender» i 2011–2013. I forbindelse med «I trygge hender» gjennomførte Norge en nasjonal kartlegging av utilsiktede hendelser ved norske helseforetak. Undersøkelsen indikerer at omkring 16 prosent av ­norske sykehuspasienter pådrar seg en skade som følge av behandlingen de mottar, eller manglende behandling (1). Dette viser at til tross for at Norge har et av verdens beste helsevesen, har vi fortsatt forbedringspotensial.

For studenter
I august 2012 ble «Nordic Summer School – Patientsikkerhed» for første gang avholdt ved Aalborg Universitet i Danmark. Kurset ble ­arrangert i samarbeid med Dansk Selskab for Patientsikkerhed (DSFP) (2) og Studerende for Sikre Patienter (SFSP) (3). Nordic Summer School ble avholdt for studenter for å sette fokus på, og skape bevissthet rundt pasientsikkerhet på et tidlig stadium av yrkeslivet. Studenter fra Skandinavia med utdanning innenfor medisin, farmasi, sykepleie, eller annen relevant ­utdanning ble invitert til kurset. Kurset foregikk over to uker og ga 5 studiepoeng. Flere fore­lesere fra både Norge, Sverige og Danmark ­presenterte ulike temaer rundt pasientsikkerhet og kvalitetssikring. Foreleserne inkluderte fagfolk som leger, farmasøyter, sykehusdirektører, og professorer. Hele kurset ble avholdt på skandinavisk språk. Innholdet omfattet en rekke temaer som blant annet «Patient Empowerment», «Patient Safety Culture» og «Team Work and Communication». Utenom vanlige forelesninger, var det også invitert flere pasientambassadører som fortalte om sitt møte med helsevesenet. Pasientambassadørene var pårørende av pasienter som hadde blitt utsatt for utilsiktede hendelser. Dette gjorde et stort inntrykk på alle deltakerne, og ga innsikt og motivasjon for videre arbeid med pasientsikkerhet.

Optimal pleie
I Danmark har DSFP i samarbeid med andre aktører involvert fem danske sykehus i et ­prosjekt for å optimalisere pasientsikkerheten på nasjonale sykehus til å bli «helt sikkert – hver gang». Prosjektet foregår i tidsrommet 2010– 2013 og har satt seg som mål å redusere antall dødsfall med 15 prosent og utilsiktede skader med 30 prosent ved å implementere 12 ­pakker. Hver pakke har en rekke ­elementer som gir uttrykk for best practice i et avgrenset område. Ved systematisk og ­konsekvent anvendelse av alle elementer i en pakke tilbys pasientene den optimale behandling og pleie. Et eksempel på en pakke er «Medicin afstemning», der målet er å sikre at legemiddelopplysninger overføres korrekt ved innleggelse, overflyttelse og utskrivelse (4). Som en del av kurset, fikk vi dra til Sygehus Thy-Mors der vi fikk oppleve Patientsikkert Sygehus på nært hold. Vi fikk omvisning på medisinsk avdeling, og sett hvordan det ble satt fokus på de ulike pakkene. Faktisk har flere avdelinger ved Sygehus Thy-Mors vært over hundre dager uten trykksår, etter implementering av «Tryksår pakken».

Sikkerhetskultur
Et hovedfokus på kurset var pasientsikkerhetskultur. Budskapet var at vi må flytte fokus bort fra skyldspørsmålet til å bygge system for å forebygge utilsiktede hendelser. Vi må dermed bevege oss vekk fra en patologisk sikkerhetskultur, der budbringeren får skylden ogsikkerhet er bortkastet tid, til en mer generativ sikkerhetskultur, der budbringere trenes og sikkerhet er integrert i alt vi gjør. En god pasientsikkerhetskultur kjennetegnes av kommunikasjon som bygger på gjensidig tillit, felles oppfatning om betydningen av sikkerhet og tiltro til nytten av forebyggende tiltak (5). I tillegg er det avgjørende at ledelsen spiller på lag med de ansatte for å skape et engasjerende og åpent miljø der rapportering av utilsiktede hendelser er sentralt.

Forbedringsmodell
En del av kurset omhandlet forbedrings­modellen (Model for Improvement, IHI) (6). Dette er et enkelt, strukturert redskap som kan brukes til målrettet utvikling, utprøving og implementering av forbedringer i konkret ­prak­sis (7). Modellen består av fire elementer: ­målsetting, hvordan måle forbedringen, hand­linger som må iverksettes for å oppnå forbed­ring, og PDSA-sirkelen (plan-do-study-act). PDSA-sirkelen er et redskap for å teste og evaluere forandringer i småskala. Dette for å se om en forandring er en forbedring, for eksempel implementering av en ny prosedyre.

Anbefales
De 5 studiepoengene ble oppnådd gjennom deltakelse på kurset, samt et avsluttende gruppeprosjekt som gikk over de to ukene. Det var helsepersonell fra Aalborg Sygehus som utarbeidet prosjektene, og var kontaktpersoner og opponenter til oppgavene. Veileder fra Aalborg Universitet var tilgjengelig for støtte og veiledning. Et eksempel på prosjekt var «Pasientinvolvering i vaktskiftet mellom sykepleiere», som omhandlet hvordan involvering av pasienter i vaktskiftet kunne forbedre pasientsikkerhet, blant annet ved å øke informasjonsnivået til den enkelte pasient.

Vi anbefaler kurset til alle studenter som er interessert i pasientsikkerhet og kvalitets­sikring. Det er veldig lærerikt og stimulerer til gode diskusjoner på tvers av språk og ­bakgrunn. Det gir et dypere innblikk i hver­dagen til både helsepersonell og pasienter, og man får et mer nyansert bilde av virkeligheten innen helsevesenet. Nordic Summer School var en suksess og det planlegges å gjennomføres også til neste år.

Referanser

  1. I trygge hender, www.pasientsikkerhets­kampanjen.no (21.11.12).
  2. Dansk Selskab for Patientsikkerhed, www.patientsikkerhed.dk (20.11.12).
  3. Studerende for Sikre Patienter, www.sfsp.dk (20.11.12).
  4. Sikker Patient, www.sikkerpatient.dk (20.11.12).
  5. Kunnskapssenteret, www.kunnskapssenteret.no (21.11.12).
  6. Institute for Healthcare Improvement, www.ihi.org (21.11.12).
  7. Center for Kvalitetsudvikling, Region Midtjylland, www.cfk.rm.dk (21.11.12).

(Publisert i NFT nr. 12/2012 side 30–31.)