Tekst: Nina Refsum, Avdeling kjernejournal, Helsedirektoratet

Se figurer (pdf)

I dag er det slik at det er egne journal­systemer hos fastlegen, i sykehus og på apotekene som inneholder helseopplysninger og legemiddelinformasjon om pasientene. Det går meldinger mellom disse systemene, og dette fungerer bra ved planlagte hendelser. Men to tredjedeler av innleggelser i spesialisthelsetjenesten er ikke planlagt, og dette kan føre til feil i innkomstjournalene, først og fremst for pasientens legemiddelbruk og kontakter med sykehus.

Økt pasientinvolvering
Kjernejournal skal gjøre viktige helseopplysninger tilgjengelig for helsepersonell på en rask og trygg måte. Helsepersonell får tilgang til informasjon om pasientens kontakter med spesialisthelsetjenesten, legemiddelbruk og annen vesentlig informasjon som hentes fra ulike registre (figur 1). Behandlende lege kan registrere legemiddelallergier og annen kritisk informasjon. Men det er viktig å være klar over at kjernejournal ikke erstatter den medisinske pasientjournalen eller de elektroniske meldingene.

Kjernejournal skal også bidra til økt pasientinvolvering. Dette skjer blant annet ved at alle innbyggere vil få innsyn i opplysningene som er registrert om dem, rett til å sperre opplysninger eller reservere seg fra registrering i kjernejournalen, og mulighet til å kontrol­lere hvem som har hatt tilgang til opplysningene. Dette blir mulig via Helsenorge.no.

I rute
Prosjekt kjernejournal er i rute, men har mange avhengigheter. Endring i helseregisterloven ble vedtatt 7. juni 2012 (Prop. 89 L (2011–2012) fra Helse- og omsorgs­departementet). Forskrift utarbeides nå og skal sendes på høring primo 2013. Den ­tekniske utviklingen av kjernejournalen ­startet i september i samarbeid med valgt ­leverandør for den tekniske løsningen og foregår i Helsedirektoratets regi.

Innføring av kjernejournal forutsetter at e-resept er tatt i bruk. Utviklingen vil foregå i flere faser, der innhold og omfang utvides gradvis (figur 2). Første fase vil omfatte alle innbyggere, fastleger, legevakt, akuttmottak og AMK-sentral. Den medisinske informasjonen vil inneholde utleverte legemidler fra apotek, som overføres fra Reseptformidleren, og kritisk informasjon, som skal kunne registreres i kjernejournal av behandlende lege. Det vil også være mulig å hente opplysninger om ordinerte, ikke utleverte e-resepter fra Reseptformidleren.

Videre vil pasientens personalia, fastlege­informasjon, kontaktliste med spesialisthelsetjenesten, kontaktpersoner og pårørende, samt pasientens eget felt, inngå. Pasienten vil ha mulighet til å reservere seg eller sperre deler av informasjon, samt se logg over bruk.

Høy dekningsgrad
Grunnen til at informasjon om legemiddelbruk hentes fra apotekene, er at denne informasjonen har høy datakvalitet. Infor­masjonen blir raskt tilgjengelig og har høy dekningsgrad blant innbyggerne når e-resept er innført. Det kreves heller ingen endring i arbeidsprosessene i apoteket for å skaffe denne informasjonen. Kjernejournal vil etter hvert ha tre års historikk, dette er lengre enn Reseptformidleren. I første fase vil kjernejournal ikke inneholde informasjon om legemidler som er seponert, informasjon om endret ­dosering eller om legemidler som er ordinert for internt bruk i sykehus eller sykehjem.

På lenger sikt vil innholdet i kjernejournal øke, og flere aktører i helsevesenet vil kunne ta den i bruk. Det er en avveiing mellom helsepersonells behov for å få opplysninger og hensynet til pasientenes personvern. Det langsiktige målet er at kjernejournal skal inneholde en oppdatert liste over pasientens legemiddelbrukbygget på informasjon både fra apotek, behandlende leger og sykehus. Da vil informasjon om seponering og endret dosering kunne registreres i kjernejournal. Videre vil det bli lagt inn referanser til annen informasjon som epikriser og prøvesvar.

Pilot i Trondheim
Vi planlegger nå en pilot av første fase i Trondheim med oppstart i august 2013. Piloten vil omfatte legevakten, akuttmottaket ved St. Olavs hospital, AMK-sentralen, ­fastlegene og innbyggerne i Trondheim. Andre avdelinger i sykehuset, sykehus­apoteket eller private apotek vil ikke få tilgang til kjernejournal før i neste fase. Etter piloten i Trondheim skal erfaringene evalueres og en ny pilot av fase 1 startes i Stavanger i 2014. Erfaringene vi samler i pilotene vil så bli brukt i videre nasjonal innføring av kjernejournal.
Tilgang til kjernejournal fastsettes i forskrift. I utgangspunktet skal det være tilgang for «helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse av helsehjelp». Det vil kreves personlig innlogging med sikkerhetsnivå 4, det kan bety at hver enkelt bruker må ha et ­elektronisk kort med egen kode, og at det kreves en pc med kortleser. I sykehus skal kjernejournal først og fremst brukes for å hente opplysninger ved innkomst og ­ajourføre opplysningene ved utskrivning, mens sykehusets egen pasientjournal brukes mens pasienten er inneliggende. For ­apotekene vil det i de fleste tilfelle være ­tilstrekkelig å hente legemiddelinformasjon fra Reseptformid­ler­en, eventuelt samtale med pasient og lege. Apotekene blir ikke inkludert i første fase av kjernejournal, men lovverket åpner for tilgang til kjernejournal på sikt hvis tjenstlig behov foreligger.

Referansegrupper
Arbeidet med utvikling av kjernejournal ­forankres underveis i fire eksterne referansegrupper som innkalles tre til fem ganger i året:
•    Referansegruppe for brukerforeninger
•    Referansegruppe for helsetjeneste og administrasjon
•    Referansegruppe for foreninger for helsepersonell
•    Referansegruppe for leverandører

Helsedirektoratet legger frem forslag til løsninger, og referansegruppene kommer med innspill som tas med videre, før beslutning ­fattes. Apotekforeningen deltar i referansegruppen for foreninger for helsepersonell, og en sykehusfarmasøyt møter som representant for Helse Midt RHF i referanse­grup­pen for helsetjeneste og administrasjon. I tillegg er det etablert et brukerforum der leger og syke­pleiere fra pilotområdene kan påvirke brukervennligheten av kjernejournalen. Forank­ring­en i referansegrupper og brukerforum skal bidra til å sikre målet om tryggere behandling.

(Publisert i NFT nr. 1/2013 side 28–29.)