Tekst: Ellinor F. Major, divisjonsdirektør, dr.philos.,
Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

I løpet av de siste 20 årene har vi totalt sett fått stadig bedre helse. Spedbarns­dødelig­heten har sunket betydelig, det samme har dødeligheten ved en rekke ­lidelser som for eksempel hjerte-karlidelser og kreft (1, 2). Den forventede levealderen har økt jevnt siden 1950-tallet, og Norge er i dag ett av de landene som har høyest levealder. Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen viser at de fleste i Norge selv mener at de har god helse. Vi har færre eldre med funksjonsvansker, og helsen til godt voksne menn er bedre enn ­tidligere (3). Men enkelte sykdommer øker – som for eksempel muskel- og skjelett­lidelser, kreftformer som brystkreft og ­prostatakreft samt diabetes. Også antallet som lever med en kronisk lidelse øker, fordi vi stadig blir eldre og fordi stadig flere ­lidelser kan behandles.

Psykiske plager og lidelser ­– en samfunnsmessig utfordring
Når det gjelder psykiske lidelser, har vi ingen sikre holdepunkter for at forekomsten har ­end­ret seg. De fleste internasjonale og nasjonale studier samt analyser basert på tall fra Helse- og levekårsundersøk­elsen (4), viser relativt stabil forekomst over tid. Det som særlig synes å øke, er sykefravær og uførepensjon med årsak i psykiske plager og lidelser. I 2010 var ­nesten hver tredje uførepensjon knyttet til en psykisk lidelse (statistikk fra www.­nav.no). En ny rapport fra Nav (5), viser at sykefraværet på grunn av lettere ­psykiske ­lidelser har økt med 145 prosent i løpet av ti år. Det er for diagnosene «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «uspesifiserte psykiske symptomer og plager» hvor vi finner økningen. Det er interessant at det i samme periode er en reduksjon i sykefravær som skyldes depressive tilstander. I ­rapporten fra Nav påpekes det at endringene kan skyldes at legene har endret diagnosepraksis, men årsaken kan også være en reell endring.

Til tross for nedgangen i sykefravær som skyldes depressive tilstander, har vi ingen andre holdepunkter for at det finner sted en reell nedgang i depressivitet og ­depresjoner i befolkningen. Psykiske ­lidelser utgjør en samfunnsmessig ­ut­fordring: Psykiske lidelser generelt, og ­depresjon spesielt, koster samfunnet store beløp i form av behandlingskostnader, ­sosiale utgifter og trygdeutgifter – anslagsvis 60 milliarder kroner årlig (6). WHO har pekt på at depresjon er den enkelt­diagnose som vil føre til flest tapte leveår i befolkningen. Beregninger viser at depresjon globalt vil gå fra å være den fjerde største lidelsen når det gjelder sykdomsbyrde i 1990 til den nest største i 2020 (7).

Paradoks
Det er et paradoks at vi aldri har vært så friske – i hvert fall når det gjelder somatisk sykdom – og likevel aldri hatt så stort ­sykefravær. En stadig større del av ­befolkningen faller utenfor arbeidslivet. Det er ikke noen entydig forklaring på dette paradokset. Kanskje er det summen av ­velferdsordninger som stadig blir bedre og forventninger til et liv uten ubehag og ­sykdom som er blitt større. Kanskje ­skyldes det at vi er flere i arbeid og at vi har høy pensjonsalder.

Hvordan er utviklingen i ­diagnosesystemene?
Det er interessant å se på utviklingen av ­diagnoser i for eksempel det amerikanske ­diagnosesystemet Diagnostic and Statist­ical Manual of Mental Disorders (DSM). I 1952 utkom den første utgaven (DSM-I) med anslagsvis 100 diagnoser. Denfjerde versjonen, som utkom i 1994, hadde omkring 350 ­diagnoser. Den femte ­versjonen kommer i løpet av 2013, og det er foreløpig uvisst hvor mange diagnoser den vil inneholde, men ­forslagene til nye diagnoser i DSM-V har vært til dels kontroversielle. Bekymringene er ­særlig knyttet til at stadig nye deler av hverdagslivets ­problemer og utfordringer blir til nye ­diagnoser. Det er ikke bare antallet nye ­diagnoser som har bekymret mange, men også kriteriene som legges til grunn for å sette en diagnose. Diagnostisering av autisme, ADHD og bipolar lidelse har økt dramatisk de siste årene. Mye tyder på at økningen skyldes endrete kriterier i DSM-IV heller en reell økning av forekomsten (8).

Øker frykten for sykdom?
Avisoppslag som «Så helsefarlig er det røde kjøttet» (9), «Sovepiller øker faren for demens med 50 %» (10) eller «Dårlig søvn øker ­risikoen for hjerteinfarkt» (11) kan føre til helseangst. Oppslagene baserer seg på ­forskningsresultater, men oppslagenes form er ofte misvisende og kan i seg selv føre til sykdomsfrykt. Selv om det er lite forskning knyttet til hvordan medie­oppslag påvirker oss, er det etter hvert vel kjent at man ikke bare kan skape for­ventning om reduksjon av plager (placebo), men også en forventning om økning av plager (nocebo).

Økt tilgang til internett – kan det føre til selvdiagnose eller feildiagnose?
Internett gir tilgang på informasjon av ­varierende kvalitet. Ikke sjelden gis det ­løfter om «vidunderkurer». Statens legemiddelverk gir i en artikkel på sine nett­sider nyttig informasjon om «sant og usant om legemidler og naturmidler». De skriver følgende: «Påstand­­ene om midlenes fortreffelighet er ofte vidløftige, samtidig som de vitenskapelige bevisene er beskjedne» (12). Men internett kan også inneholde informasjon som kan være nyttig for den enkelte. Eksempler er internettprogrammet «MoodGym», et program som er utviklet i Australia, men som også testes ut i Norge, blant annet ved Universitetet i Tromsø (13). Et annet internettprogram som testes ut her til lands nå, er SHUTi – «Sleep Healthy Using The Internet». Dette er et interaktivt nett­basert treningsprogram med lovende resultater fra flere studier (14, 15). Internett kan være et nyttig alternativ til det tradisjonelle helsevesenet, men det er ­viktig med sunn skepsis: «Sunn skepsis» er også navnet på en nettportal utviklet av forskere og helsepersonell i sam­arbeid med pasienter og friske personer.

Kan engstelsen for sykdom grense til hypokondri?
Helseangst (hypokondri) finner vi hos omtrent 1 prosent av den voksne befolkningen. De første symptomene ser vi ofte i 20–30 års alderen, og ikke sjelden opptrer de samtidig med andre psykiske lidelser som depresjon, angst og somatiserings­lidelse. Helseangst kjennetegnes som regel av høyt nivå av bekymring, stort fokus på symptomer fra kroppen og at ­personen ofte går til helsetjenesten for å forsikre seg om at det ikke er noe galt (16). Ved Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) i Bergen er det etablert en egen seksjon som ofte omtales som «hypokonder­klinikken» og hvor mange med alvorlig helseangst har fått behand­ling siden etableringen i 1995. Kognitiv terapi har best dokumentert effekt (17), men også her er det utviklet et nettbasert program for kognitiv atferdsterapi ved helseangst som er utprøvd i blant annet en mindre randomisert kontrollert studie vedKarolinska Sjukhuset i Sverige (18).

Hvem har ansvaret for den økte sykeliggjøringen?
Spørsmålet forutsetter at det faktisk er en økt sykeliggjøring. På noen områder er det tilfelle – vi får flere med kroniske lidelser, diabetes, kreft og allergier. På andre områder, som for eksempel psykiske ­lidelser, er det ingen økt forekomst. Ved andre lidelser igjen er det snarere snakk om en nedgang. Det er sannsynligvis summen av flere faktorer som gjør at vi opplever en økt sykeliggjøring.

Simen Sætre har skrevet boken «Petro­mania» (19) hvor han beskriver hvordan Norge mer og mer likner andre rike oljeland hvor det har funnet sted en rask vekst i ­økonomien. «Petromania» er en helt ­spesiell tilstand som er forårsaket av et lands rikdom og velstand – en blind flekk i et lands selvbilde. En parallell kan være å stille spørsmålet om også Norges store økonomiske frihet har ført til en blind flekk når det gjelder bildet av vår egen helse.

Referanser

  1. Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2 Nasjonalt folkehelseinstitutt.
  2. Dødsårsaksregisteret, SSB 2012.
  3. SSB 2009.
  4. Nes RB, Aas-Clench J. Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Rapport 2011:2 Nasjonalt folkehelseinstitutt.
  5. Brage S, Nossen JP, Kann IC et al. Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000–2011. Arbeid og velferd, 2012:3.
  6. Major EF, Dalgard OS, Schjelderup Mathisen K et al. Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1 Nasjonalt folkehelseinstitutt.
  7. Lopez AD, Murray CCJL. The Global Burden of Disease, 1990–2020. Nature Medicine 1998; 4: 1241–43.
  8. Hageberg AOL. Diagnose: Kanskje sjuk om nokre år. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2011; 48: 354–63.
  9. Dagbladet 14. mars 2012.
  10. Dagbladet 29. september 2012.
  11. Dagbladet 26. oktober 2011.
  12. Statens legemiddelverk (oktober 2012): Internett og medisiner.
  13. MoodGym. Universitetet i Tromsø, Forskningsgruppe for psykisk e-helse.
  14. Ritterband LM, Thorndike FP, Gonder-Frederick LA et al. Efficacy of an Internet-based behavioral intervention for adults with insomnia. Archives of General Psychiatry 2009; 66: 692–8.
  15. Ritterband LM, Bailey ET, Thorndike FP et al. Initial evaluation of an Internet intervention to improve the sleep of cancer survivors with insomnia. Psycho-oncology 2012; 21: 695–705.
  16. Wilhelmsen I. Hypokondri og kognitiv terapi. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1126–9.
  17. Hedman E, Anderson E, Lindefors N et al.  Cost-effectiveness and long-term effectiveness of Internet-based cognitive behaviour therapy for severe health anxiety. Psychol Med 2013; 43: 363–74.
  18. Sætre S. Petromania. En reise gjennom verdens rikeste oljeland for å finne ut hva pengene gjør med oss. Stenersens forlag, 2009.

(Publisert i NFT nr. 2/2013 side 18–19.)