En nødvendig balansegang

— Man må klare å balansere flere sider, det dreier seg om å være en viktig aktør i helsevesenet, utvikle apotek til det beste for forbrukerne, trygge arbeidsplassene til de ansatte, og om eiere som har investert mye, sier hun.
Andresen er ikke spesielt begeistret for utsagn om at de norske apotekkjedenes utenlandske eiere først og fremst er opptatt av å hente penger ut av landet.
— Se heller på den ekstreme investerings­viljen eierne har vist. De har kjøpt opp apotek og tilrettelagt arbeidsplassene for de apotekansatte for store beløp – det er bare å sammenlikne hvordan apotekene var før dereguleringen og hvordan de er i dag. Det har vært en enorm utvikling. Da må man også kunne se det som rimelig at eierne forventer avkastning på investeringene de har gjort i Norge.

Helhet
Hva mener Andresen selv skal til for å sikre fagligheten i apotekkjeden?
— Igjen den nevnte balansen, og man må kunne kombinere den nødvendige kommersielle siden av apotekdrift med faglig utvikling.  Det er betydelig ­kompe­tanse i alle landets apotek, men det ­avgjørende er at forbrukerne opplever denne kompetansen. Derfor har kundemøtet vært et satsingsområde i Vitus­apotek i flere år. Faget må synliggjøres gjennom møtet med hver enkelt kunde.
Direktøren trekker også frem eksempelet med Nye Blodfortynnende (NB 2013).
— Vi skal bygge videre på NB 2013 og dette samarbeider vi med både Apotek­foreningen og Apokus om. Men, det er en forutsetning at bransjen får betalt for ­tjenestene som utvikles. Faglige tjenester i apotek koster både tid og ressurser, og selv om alle farmasøyter i apotek ønsker å bruke faget mer, må denne utviklingen finansieres i en eller annen form, understreker hun.
Andresen forteller om god kontakt ­mellom fagdirektørene i apotekkjedene.
— Vi har et eget fagdirektørforum i regi av Apotekforeningen, og vi møtes jevnlig både i dette forumet og i andre sammenhenger. For å befeste apotek som en del av førstelinjetjenesten i helsevesenet og få etablert nasjonale apotektjenester må vi samarbeide, mens vi på den andre siden konkurrerer om både kunder og med­arbeidere. Vi har også faglig samarbeid med kolleger i andre land via vår eier, Celesio. Gjennom dette samarbeidet får vi mange gode innspill til nye tjenester i ­apotek.

Rekruttering og fag
Hos Vitusapotek kjenner man også farmasøytmangelen på kroppen, og rekruttering er viktig.
 — Vi ser nå på hvordan vi kan rekrut­tere på andre måter enn de tradisjonelle, også til farmasiutdanningen. Det kan for eksempel være gunstig å kombinere utdanningen med å opprettholde til­knytningen til hjemstedet, kanskje via ­deltidsstudier. Vi har hatt god erfaring med utdanningen i Umeå. Vitusapotek har, som de andre kjedene, også rekruttert fra en del steder i utlandet med godt hell. Målet er å unngå utstrakt bruk av vikarer og skape mer stabilitet på apotekene. For oss er det avgjørende å få faglig sterke farmasøyter som samtidig er dyktige på kundekontakt.
Andresen fremhever fagligheten som konkurranseelement.
— I konkurransen med de andre ­kjedene må kundene oppleve at vi er det beste valget, og her er faget avgjørende – det kan benyttes til å trekke kundene til seg. Vi satser stort på fag, og har flere farmasøyter ansatt på kjedekontoret som arbeider spesifikt med å tilretteleggefor farmasøytene ute i apotek.
Som autorisert helsepersonell har farmasøyter plikt til å holde seg oppdatert, men hvordan foregår dette i praksis hos Vitusapotek?
— Vi benytter e-læring, kurs og samlinger både i og utenfor arbeidstid til dette. I dagens arbeidsmarked er det ikke uvanlig at man må ta på seg noe utenfor ordinær arbeidstid, og hos oss dreier det seg i stor grad om å tilrettelegge slik at alle har mulighet til å kontinuerlig utvikle sin ­kompetanse uavhengig av arbeidssted. Det er viktig at vi også gir rom til apotekerne. De er de faglige lederne i apoteket. Det investeres ­be­tyde­lige midler på ­kompetanseutvikling av våre medarbeidere, og målet er å omsette ­læringen til anvendt kunnskap i apoteket, sier Andresen.
Fagligheten i organisasjonen opprettholdes via årlige fagdager og faglige ­temaer gjennom året.
— Jeg opplever ikke at det er mye ­konflikt mellom fag og handel. Dette er ikke et sort/hvitt-område, faget er en viktig del også av den kommersielle siden. Dersom vi lanserer et produkt som ikke har noe i apotek å gjøre, vil det ikke bli noen ­suksess over tid. I Vitusapotek ­­bruker vi mye ressurser på å vurdere ­produkter før de eventuelt tas inn i våre sortiment.

Gjennomgang
Vi ber direktøren fortelle mer om hvordan man siler ut produktene som tas inn i ­kjedens apotek.
— De ulike leverandørene av handels­varer sender inn dokumentasjon på sine ­produkter. Vi gjennomgår dette, og sjekker at både produkt og dokumentasjon er i tråd med hva produktet utgir seg for å være. Det er også viktig at produktet ­passer inn i Vitusapotek og Ditt Apoteks produkt­strategi. En farmasøyt vurderer også ­merkingen av produktet, og av og til må ­leverandørene endre påstander om ­produktene dersom vi skal ta dem inn.  Enten fordi påstandene er ulovlige, villedende eller fordi de ikke er godt nok dokumentert. Dette gjelder både merking på selve ­produktet og markedsmateriell.
— Det lanseres stadig mer under ­­kate­go­rien medisinsk utstyr, og her er det spesielt viktig for oss å vurdere både ­dokumentasjon og merking av produktene. Det finnes en rekke produkter som ­markedsføres på en måte som gjør det vanskelig for forbruker å skille mellom legemidler og medisinsk utstyr. Våre ­medarbeidere må følgelig kjenne produktene og kunne veilede kunden slik at ­kunden får hva den har behov for, legger Andresen til.
Direktøren kan også vise til gode ­ikke-kommersielle årsaker til å ta inn nye ­grup­per handelsvarer i apotek.
— Vi hadde en lengre diskusjon om hvorvidt vi skulle ha kosmetikk som en del av sortimentet, og om kosmetikk hører naturlig hjemme i apotek. Erfaringen vår er at kosmetikk er et segment som er nært knyttet til velværesegmentet og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på lanseringen både fra forbrukere og medarbeidere.
Så litt tilbake til grenseoppgangen ­mellom det kommersielle og faglige. Benytter kjeden seg av salgsfremmende tiltak på legemidler?
— Ja, noen ganger er produkter klassifisert som legemidler med i ­kampanjene våre, men vi har definerte kriterier som vurderes i forhold til om ­legemidler skal med i kampanjer eller ikke. I forbindelse med resepturaktivitetene våre har vi også i enkelte perioder fokus på definerte legemidler i tilknytning til ­rådgivningen.

Bytte ogplassering
Andresen forteller at kjeden har mål for generisk bytte, men at dette ikke kun er økonomisk motivert.
— Vi måler og følger nøye opp generisk bytte i vår apotek. Vårt prefererte sortiment settes ikke bare ut fra økonomiske ­betraktninger. Det gjøres også andre ­vurderinger.
— Hva om kjedemålene for byttegrad ikke nås?
— I slike tilfeller følges det opp ute i ­apoteket, og man søker å finne årsaken bak. Har for eksempel leger i nærheten reservert seg mot enkelte bytter? Man må ikke glemme at apotekene også har i ­oppdrag å spare samfunnet for kostnader knyttet til legemidler, og nettopp her spiller generiske bytte en avgjørende rolle.
— Og hva med salgskonkurranser i ­apotek?
— Konkurranser ute i apotek er vi nøye med at skal være innenfor regelverket – de skal virke motiverende. Vi har gjennomført ulike salgskonkurranser gjennom årene og har fått ulike erfaringer fra disse.
— Hva med plassering av reseptfrie legemidler og andre varer? Er det ikke slik at leveran­dørene har mulighet til å kjøpe seg til bedre plass, og hvordan slår dette ut på det faglige inntrykket?
— Det er på ingen måte slik at leveran­dørene kan kjøpe seg til god plassering uten videre. Det er en rekke vurderinger som ligger til grunn for plassering av ­produktene i selvvalget, og vi jobber mye med space management. Det legges ned mye arbeid i å skape rett balanse. Jeg ­opplever at vi, og bransjen som helhet, er en ansvarlig aktør også på dette området.

Faglig fremtid
Direktør Andresen har klare målsettinger for hvor hun ønsker apotekbransjen i ­fremtiden, noe som krever felles innsats fra kjedene og at flere i det politiske miljø får øynene opp for arbeidet som gjøres i apotek.
— NMD jobber for at apotek skal få en sterkere posisjon som en del av helse­tjenesten. Apotek er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig, har gode åpningstider og ikke minst høy faglig kompetanse. Skal man i fremtiden kunne tilby høy faglighet, må det være vilje til å betale for kompe­tansen i apotekene. For å få til dette må vi arbeide videre med å synliggjøre og ­dokumentere merverdien av apotek, slik vi nå er i ferd med å gjøre via NB 2013.  Hva som gjøres i apotek hver eneste dag, og hvordan apotekkompetansen bedre kan utnyttes har vært for dårlig kommunisert til myndigheter og politikere.
Hva med tanker om tjenester som kan tilbys via apotek i fremtiden?
— Her er det mye som kan være aktuelt. Ser man til England har man en rekke slike tilbud. Legemiddelsamtaler og -gjennomganger og riktig legemiddelbruk innenfor ulike legemiddelgrupper kan være aktuelt, for å nevne noe. Via apotekutleverte ­legemidler vil vi også ha mye å tilføre helsetjenesten, mener Andresen.
Men, det krever altså at man får betalt for både tid og kunnskap.
— For tiden er det offentlige søkelyset ­rettet mot blant annet pasientsikkerhet, noe som har gitt vårt område ny politisk oppmerksomhet. Her har Apotek­foren­ingen gjort et godt stykke arbeid, men det gjenstår mye før vi har etablerte, offentlig finansierte tjenester i apotek. Publikum må hele tiden oppleve kompe­tanse i apotek, her skal man møte ­legemiddeleksperten på en god måte, avslutter Hanne Merete Andresen.

(Publisert i NFT nr. 3/2013 side 6–8.)