Kvalitetsarbeid innebærer nøyaktighet, noe vi raskt opplever når vi ­forsøker å gratulere sekretariats­lederen med fem nye år.
— Det som kan sies er at kampanjen er foreslått forlenget med fem nye år, dette går frem av Stortingsmelding nr. 10 (2012–2013) «God kvalitet – trygge ­tjenester». Meldingen har vært på ­høring, og det er altså ikke fattet noe endelig ­vedtak ennå. Når det er sagt, hører det med at høringsuttalelsene er positive til meldingen og en videreføring av kam­panjen, sier Skjellanger.

Mer av det samme
— Når det gjelder hvordan jeg tolker signalene om en forlengelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, opplever jeg at departementet er fornøyd med driften, og at kampanjen er viktig. Videre oppfat­ter jeg at HOD verdsetter resultatene og arbeidet som er gjort via kampanjen. Endring tar tid, noe departementet ser, og derfor har man foreslått fem nye år.
Hva mener Skjellanger den utvidede prosjekttiden bør benyttes til?
— Det skal legges et løp for å planlegge dette nå. Fra mitt ståsted trenger man fem nye år for å sikre spredning på alle de ­innsatsområdene som er i gang. Tiden må benyttes til å jobbe videre med å bistå og støtte helsetjenestene i deres arbeid. Det betyr på mange måter å jobbe motsatt av et konsulentfirma, som kommer inn og gjør jobben uten å la kunnskapen bli værende. For oss er kunnskapsoverføring til ­helse­tjenestene avgjørende, slik at de selv kan sikre ­systematisk kvalitetsforbedrings­arbeid.

Stor aksept
Hvordan oppsummerer sekretariats­lederen kampanjen så langt?
— Det har skjedd overraskende mye, og vi har møtt uventet lite motstand. Det er stor aksept for tiltakene i innsats­områdene, og vi har kun opplevd noe skepsis når det gjelder måling. Dette kommer nok først og fremst av at man i hovedsak ønsker å få jobben gjort, ser på registrering som ekstraarbeid og har hatt en tradisjon for å rapportere opp­over i ­systemet uten å se resultater av det. Det viktigste i forbedringsarbeid er nettopp å måle lokalt, påpeker Skjellanger.
Hun forteller at det er liten tradisjon for dette i Norge, og at statistisk prosess­kontroll er en uvant arbeidsmetode for mange.
— Når man først er kommet i gang, har jeg inntrykk at de involverte opplever ­målingen som meningsfull, og som et ­verktøy i deres daglige arbeid.
Skjellanger berømmer kommune­helsetjenesten for deres innsats.
— De kommer virkelig etter med ­stormskritt, og er i ferd med å hente igjen spesialisthelsetjenesten. Nærmere hundre sykehjem er i gang, i tillegg til hjemme­tjenesten. Sistnevnte var ikke tatt med fra starten av på grunn av begrensede ­ressurser, men de «sjarmerte» seg inn og lovet å gjøre mesteparten av ­jobben selv med litt bistand fra oss.
I trygge hender skulle vært avsluttet i 2013, og vi ber sekretariatslederen om hennes tanker om hvordan en slik av­slutning ville se ut.
— Prosjektet er per i dag ikke robust nok til å stå på egne ben. Det betyr at dersom man avsluttet i år, som opprin­nelig ­planlagt, ville nok aktiviteten i helse­tjenesten avta. Vi ville heller ikke oppnå full spredning av alle innsats­områdene. Det kreves både motivasjon og veiledning for å skape kontinuerlig ­forbedring og varige resultater, det kjenner vifra utlandet hvor man også har gått fra treårige prosjekt­perioder til langsiktige.

På egne ben
Men hvordan får man dette viktige ­arbeidet til å fortsette på egen hånd i både ­spesialist- og kommunehelse­tjenesten når kampanjen og programmet en gang er ferdig?
— Det er minst to måter å gjøre dette på. For det første må kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid legges inn i linjen og bli et ledelsesansvar. Dette er en del av jobben vår, som leder i ­helsetjenesten skal du sørge for leve­ranse av helsetjenester og hele tiden arbeide for å forbedre de tjenestene vi yter til våre pasienter og brukere. Det andre som må gjøres er å sikre ­tilstrekkelig kompetanse innen ­pasientsikkerhet og forbedringsarbeid blant ­ledere og helsearbeidere. En viss ­prosent av helsearbeidere må være ­eksperter på dette området for at en organisasjon skal bli selvgående innen ­forbedring, og samtlige i organisasjonen må ha noe kunnskap om endring, ­forbedring og spredning, dersom dette skal gå av seg selv. Frem til utdannings­institusjonene legger inn dette som en del av utdanningen, bør kunnskap om kvalitets­forbedringsarbeid være et ­kriterium ved ansettelse, og et område man driver aktiv kompetanseheving ­innenfor, mener Anne-Grete Skjellanger.

(Publisert i NFT nr. 4/2013 side 16.)