Tekst: Wenche Strømhaug, Sykehusapoteket Oslo, Ullevål

Fargerike veggmalerier: Ett av motivene i officinet. Foto: Wenche Strømhaug

Kunstinteressert apoteker

Ullevål apotek ble opprettet ved ­kongelig resolusjon 1. mai 1923, og bevilling ble meddelt apoteker Ragnar Boyesen 26. juli samme år. Apoteker Boyesen var da apoteker på Asker ­apotek. Han var meget kunstinteressert og hadde mange kunstnervenner. Dette bærer apotekets Officin tydelig preg av. 

Visitasjon

Apoteket ble åpnet for publikum 3. november 1924. Det ble anlagt i Kirkeveien i leide lokaler i administrasjonsbygningen på Ullevaal  sykehus.  Årlig husleie var på kr 8500,-. Apoteket ble opprettet som et privat apotek med leveranser til Kristiania kommunale sykehuser på Ullevaal og deres byavdelinger, og måtte gi en rabatt på 40 prosent på apotekproduserte varer og 20 prosent på spesialpreparater. Før åpningen måtte apoteket visiteres, ifølge lov om drift av apotek av 4de august 1909 §16.

Apoteket ble visitert etter da­værende ­visitasjonsreglement som er en ­Rund­skrivelse fra Det kongelige ­­­Social- og Industridepartement av 29de juni 1914. Visitasjonen ble foretatt lørdag 1. ­november 1924 med følgende personer til stede:

Fylkeslegen i Akershus Dr. Christoffersen, distriktslegen i Aker Dr. Kahrs, apotekvisitator Dr. Jahnsen og Apoteker Ragnar Boyesen.

I apotekets visitasjonsprotokoll står det følgende: 

Apoteket er anlagt i den nye ­admini­strasjonsbygningen på Ullevaal sykehus. Alle lokalene er store, lyse og godt ­ventilerte. Gulvene er belagt med linoleum, samtlige rom i kjelleretasjen med grå ­stenfliser. Sentraloppvarming er innlagt overalt. Alle vasker og ­servanter har ledninger for varmt og kaldt vann.

Apoteket består av 18 rom på til sammen ca. 440 kvadratmeter.

I første etasje er det 8 rom:
Rom 1 = Officinet 62 m²
Rom 2 = Arbeidsrum 36 m²
Rom 3 = Kontor 25 m² 
Rom 4 = Vagtværelse 20 m²
Rom 5 = Expeditionsrum for sykehuset 15 m²
Rom 6 = Garderobe- og frokostrum 22 m²
Rom 7 = Materialkammeret 36 m²
Rom 8 = Urteboden 14 m²

I kjelleren er det 9 rom:
Rom 9 = Støteboden 15 m²
Rom 10 = Laboratorium 25 m²
Rom 11 = Utpakningsrum 30 m²
Rom 12 = Tinktur- og salvekjeller 26 m²
Rom 13–14 = Syre- og ballongkjeller 10 m²
Rom 15 = Ildfast hvælv 10 m²
Rom 16 = Glasbod 45 m²
Rom 17 = Skyllerum 17 m²
Rom 18 ligger i 4. etasje. 30 m²

Veggmaleriet: Nisjen ut mot Kirkeveien. Foto: Wenche Strømhaug

1. etasje

Apotekets logo: Logoen finnes flere steder i -interiøret, her er den i utskåret i treverket.
Foto: Wenche Strømhaug

Officinet ligger på hjørnet ut mot Kirkeveien og er apotekets største rom. Det har ­tre­inventar i flammebjerk med 266 skuffer og 28 skap. Veggene er dekorert av ­teatermaler Gunnar Tandberg med motiver fra medicinen. Treinventaret er utført av møbelsnekker Oliver Engholm. To store blyglassvinduer, som vender ut mot ­Kirkeveien, er laget av firmaet Finn Hansen i Oslo. Vakre krukker av Københavnerporselen dekorert med apotekets logo ble laget for anledningen. Logoen er tegnet av Gunnar Tandberg.

Officinet står i åpen forbindelse med arbeidsrummet som fungerer som apotekets reseptur. Der er det arbeidsplass for ­tekniske assistenter. Rommet er utstyrt med reseptur utensilier og skrivebord med telefon.

Interiør: Mot arbeidsrommet. Foto: Wenche Strømhaug

Innenfor arbeidsrummet ligger kontoret der det blant annet er innredet en arbeidsplass for analytiske undersøkelser. Et utmerket mikroskop, en analysevekt og annet nødvendig utstyr var til stede.

I hjørnet som vender inn mot sykehuset ligger vagtværelset som har to vinduer og er lyst og vennlig og smukt utstyrt.

Expeditionsrummet for sykehuset er det nest minste rommet og er adskilt fra arbeidsrummet med en skranke. Fra dette rommet er det en dør til garderobe og frokostrummet som har vinduer inn mot sykehuset. Derfra kommer man videre inn i materialkammeret og så inn i urtekammeret. I materialkammeret finnes mange brune standglass med glasspropp og smukt påmalte signaturer til oppbevaring av faste stoffer. I urteboden oppbevares droger i okkergule blikkbokser eller i større zinkdunker. Begge rommene skal være lyse, tørre og lett luftbare.

Kjelleretasjen

Fra arbeidsrummet fører en jerntrapp ned til kjellerlokalene som består av en bred ­korridor med rom på hver side. 

Støteboden ligger under vagtværelset. I dette rommet er det montert en excelsiorkvern med elektrisk forknuser og ­elektriske tørreskap til å tørke droger i. Ved siden av dette rommet ligger laboratoriet som har ett stort vindu og hvite stenfliser på ­veggene. Her er det en linoleumskledd benk og et ­frittstående perkulatorbord. Her er det ­vannledning med stor vask, gulvsluk, ­vannapparat og alt påbudt utstyr.

Ved siden av laboratoriet ligger utpakningsrummet der det er laget en anordning for tilføring gjennom vinduet av større ­kasser og tønner.

I hjørnet mot Kirkeveien ligger tinktur- og salvekjelleren med reoler av beiset furu, et giftskap for arsenikkvask og et skap for eteriske oljer. 

Syre- og ballongkjelleren og det ildfaste rummet ligger i enden av gangen ut mot ­Kirkeveien. På andre siden av ­gangen ­ligger glasboden med reoler for ­medisinglass og store blikkasser for kork.

Ved siden av glasboden ligger rom nr. 17 som er skyllerummet. Dette er lyst og tidsmessig utstyrt. Skylleanlegget består av fire zinkforede kummer med kaldt og varmt vann, flaskebørster på vannturbin og stråleskyllere. Innbyttede glass blir kokt i en emaljert bryggerpanne oppvarmet med gass.

Det siste rommet, rom 18, ligger i 4. ­etasje og brukes til oppbevaring av kartonasjevarer og forbindingssaker.

Personalet i 1924 bestod av fem ­farmasøyter, fire tekniske assistenter og en laborant.

Etter visitasjonen samledes en rekke inbudte herrer, hvoriblant tallrike representanter for pressen der med stor interesse beså det vakre og praktiske anlegget. Ved et glass champagne hilste apoteker ­Boyesen sine gjester velkommen og mottok en rekke smigrende forsikringer om at apoteket var noe enestående i sitt slag hvortil det ­sikkerlig ikke fandtes make i Europa.

Likeledes mottok anlegges arkitekt hr. Gierløff og maleren Gunnar Tandberg mange komplimenter.

Resultatet fra visitasjonen

Da apoteket i enhver henseende fandtes at tilfredsstille de i nevnte rundskriv opstillede krav, erklæres det herved ferdig til at åpnes for drift.

Referanser

  1. Apotekets visitationsprotokol fra 1924
  2. Visitationsreglement fra Norges Apoteker­forenings Tidsskrift 1914 
  3. Notis om åpningen av Ullevål apotek fra Norges Apotekerforenings Tidsskrift 1924
  4. Ullevål sykehus 1887–1937 (utgitt i forbindelse med sykehusets 50-årsjubileum)
Personalet i 1933: Til venstre farmasøyt Bjarne Suhrke, i midten apoteker Boyesen og ytterst til høyre farmasøyt Jacob Tobiassen. Bildet er en gave til forfatter fra B. Suhrke.

(Publisert i NFT nr. 1/2014 side 23–25.)