Tekst: Liv Rustenberg, spesialrådgiver,
Sjukehusapoteket i Stavanger / Helse Stavanger HF

Last ned hele artikkelen med tabeller og figurer i pdf-format  

Bakgrunn

Sjukehusapoteket i Stavanger
Liv Rustenberg. 
Foto: Sjukehusapoteket i Stavanger

Det er et stadig økende krav om bedre pasientsikkerhet samtidig som feil i legemiddelhåndtering oftest utgjør flertall av avviksmeldingene i sykehus. Helse Stavanger HF (HSHF) hadde før ­prosjektet lite farmasøyter i klinikken og ønsket mer informasjon om nytten av å ha farmasøyt plassert som rådgiver ute i sengepost, spesielt relatert til legemiddelhåndtering. I tillegg ønsket de å se på økonomisk forvaltning av legemiddelkronene og øke kunnskap om både legemiddelhåndtering og -bruk hos helsepersonell samt hos pasienter og pårørende. 

Prosjektet var eid av fagdirektør i HSHF.

Om prosjektet

Det ble vedtatt et prosjekt der en skulle se på nytten ved bruk av gevinstrealiserings­metodikken i Helse Vest. I denne metodikken ­defineres det først hvilke(n) ­nytteeffekt(er) man ønsker. ­Deretter defineres indikatorer som viser nytten og hvem dette er nyttig for. Indikatorene måles før og etter tiltak. Disse kan være både kvantitative og kvalitative og blir tilpasset prosjektets art, i dette ­t­ilfellet et utviklingsprosjekt. Nytteeffektene i «Gevinst 2011» ble valgt ut på bakgrunn av (tidligere) ønsker fra sykehuset, samt en idédugnad ved prosjektoppstart. 

To sengeposter ­(enheter) i hver av ­medisinsk og kirurgisk divisjon ble valgt ut, og farmasøyt arbeidet én dag per uke i enhetene i perioden september 2011 til desember 2012. Det var også satt av én dag per uke til prosjektledelse. 

Prosjektet var delt i tre faser, der man ­startet med sykepleiernes oppgaver, ­deretter ­legenes og til slutt pasientenes i de enhetene forholdene lå til rette for dette. Engasjement i enhetene varierte og var størst blant sykepleierne. 

Prosjektrapport og -evalueringsrapport ble behandlet av HSHF ledergruppe i mai 2013.

Hovedutfordringene i prosjektet var ­knyttet til farmasøytens «plass» i den daglige ­driften, samt å få måle alt som skulle måles. Antall målinger avspeilet også ambisjonene i prosjektet.

Ingen av enhetene hadde hatt ­farmasøyt i teamet tidligere, og kun én av prosjekt­farmasøytene hadde klinisk erfaring. Det var derfor visse utfordringer med hensyn til å tilpasse seg den nye ­situasjonen, og én dag per uke er lite i en ny rolle. 

Ikke alle «før»-situasjoner lot seg måle, for eksempel legenes kunnskap før ­informasjon ble gitt. Vi valgte i slike tilfeller å gjennomføre tiltak uten målinger. I noen tilfeller ble det utført «før»-­målinger, og ikke måling etter tiltak. Disse målingene gir oss god informasjon om ­forholdene i enhetene, men ikke gevinsten av tiltak.

Hovedfokus og indikatorer fremgår av tabell 1 (se pdf).

Av tiltakene ønsker vi spesielt å ­fremheve «Ukens fokus». Dette er en 1 A-4 side og 5–7 minutters gjennomgang av et ­dagsaktuelt emne, for eksempel nye ­antikoagulasjonsmidler, bruk av ett ­spesielt legemiddel i enheten. Tiltaket ble svært godt mottatt både av leger og ­sykepleiere. Begge kategorier hadde også ordinære informasjonsmøter. Det ble ­dessuten utført mange ulike enkeltoppdrag, spesielt ­knyttet til legemiddelanskaffelse og praktisk legemiddelbruk. Farmasøytene ­deltok også i previsitt, men dette varierte i de ulike enhetene.

Hovedfunn

Hovedfunnene ble definert av prosjekteier og styringsgruppen:

  • Farmasøyt i en sykehusenhet gir bedre kommunikasjon om legemiddelbruk og -håndtering i enheten og med ­sykehusapoteket. Den farmasøytiske kompe­tansen blir lettere tilgjengelig i enheten og det fanges opp problem­stillinger som ellers ikke ville blitt avdekket.
  • Det er i hovedsak gode retningslinjer med hensyn til legemiddelhåndtering og oppfølging av disse i HSHF. ­Prosjektet har avdekket områder som har et forbedringspotensial.
  • Kunnskapene om legemiddelhåndtering hos sykepleierne varierer. Prosjektet har vist at tiltak gir effekt. Det er fortsatt et forbedringspotensial.
  • Bedre styring av legemiddelbestilling og -lagerhold vil gi økonomiske gevinster.
  • Samtaler med pasient ga svært ­positive resultater med hensyn til økt trygghet hos ­pasientene og bedre oversikt over reell legemiddelbruk. Det kan ikke trekkes for bastante slutninger på grunn av det lave antallet samtaler.

Utvalgte enkeltresultater 

Avviksmelding
Sykepleierne syntes det var vanskelig å avgjøre hva som er en uønsket hendelse, at det er vanskelig å melde hendelser som andre hadde gjort og ubehagelig å bli ­oppdaget i å gjøre feil. De er usikre på om alle hendelser blir meldt. Det ble også avdekket lite systematisk gjennomgang av hendelser i enhetene for å avdekke systemfeil.  

I 2011 ble det meldt 528 avvik ­relatert til legemiddelhåndtering i HSHF og ­«Lege­middelet ikke gitt» hadde flest ­meldinger. Det er behov for mer presise meldinger og en bedre klassifisering av hendelsene, og dette følges opp i foretaket.

Kurveføring
Alle kurvene for henholdsvis 75 og 58 ­pasienter ble gjennomgått høsten 2011 og 2012. Det ble sett på entydig ­ordinering og seponering, samt signering og annet etter ­sykehusets rutiner både før og under ­oppholdet i prosjektenhetene. Selv om antall avvik var lite, kan hver av disse ha stor betydning for den enkelte ­pasient. Som en følge av registreringen har sykehuset nå spesiell fokus på ­legenes ordinerings- og seponeringssignaturer, samt ­«nulling» i ­kurvene, det vil si angivelse av legemiddelfrie dager. Prosjektet viste også at bytte til sykehusets (likeverdige) ­legemidler ikke alltid blir dokumentert eller riktig dokumentert.

Sykepleiernes kunnskaper innen lege­middelhåndtering ble testet før og etter tiltak ved hjelp av pasientsituasjoner med ­besvaring i form av flervalgsoppgaver. Resultatene ble kraftig forbedret etter gjennomførte tiltak (se figur 1, pdf), og aller best var fremgangen for de sykepleierne som hadde vært ansatt i enhetene i hele prosjektperioden.

Lager og bestilling
Prosjektet viste at det er mye å vinne på å bedre lagerforholdene og bestillings­rutinene for sykehusenhetene. Da vi ­oppskalerte ­verdien av målte kassasjoner til hele somatisk sektor, ville dette alene kunne dekke inn en farmasøytstilling. HSHF har nå Apotekstyrt legemiddellager (ASL) i prosjektpostene og 11 andre senge­poster. ASL-enhetene har også tatt i bruk det ­elektroniske bestillingssystemet «Tønsys», som er under implementering i Helse Vest. 

Legemiddelsamtaler
Det ble avholdt seks legemiddel­samtaler med hensyn til kols-preparater med ­innlagte ­pasienter. Dette er et lite tall, men ­samtlige pasienter følte seg tryggere i forhold til egen legemiddelbehandling og sa at de hadde hatt godt eller svært godt utbytte av ­samtalen. Sykehuset ønsker på sikt å teste ut flere av denne typen samtaler. 

Veien videre

Prosjektet utarbeidet anbefalinger til ­oppfølging for foretaket, og farmasøyt er engasjert for å lage oppfølgingsplan, samt delta i deler av oppfølgingen. 

(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 24–25.)