Finurlig fra Fugelli
Sosialmedisinprofessorens gjerning som tenkt helseminister startet med å verne om hva vi allerede har.
— Dette må beskyttes og gjøres sterkere i fremtiden, det er en diamant. Vi har et rettferdig helsevesen, slo Fugelli fast.
— Man behandles etter sykdommens behov, ikke lommebok, makt eller kontakter, la han til.
Spion i helsevesenet
De siste fem årene har professoren, om enn ufrivillig, operert som spion innen norsk kreftbehandling.
— Det jeg observerer er et høykompetent helsevesen, og at tabloidavisene i hovedsak hyler om bagateller – vi er i gode hender, hevdet Fugelli.
Imidlertid er det ikke kun velstand han har observert via sin spiongjerning.
— Jeg har sett et stygg skjevutvikling. Alvorlig syke pasienter som kommer til sykehus blir redde i møtet med et oppstykket helsevesen. Man undres «hvem har ansvaret for meg?». Pasientene møtes av en stim «engangsleger», jeg møtte selv 37 ulike i løpet av det første året av min sykdom.
Fugelli etterlyser en fastlegeordning i sykehus, altså en som samler trådene og gir kontinuitet.
— Møtet mellom to er avgjørende også i helsevesenet. Arbeidskapasiteten på legekontor eller i apotek er nettopp mennesker, fremholdt professoren.
Med heksedoktorer
— Jeg vil anbefale alle å reise på studiereise til Afrika for å arbeide sammen med heksedoktorer en periode, sa Fugelli.
Selv har han vært på oppdagelsesferd for å spionere på døden, noe som brakte ham i kontakt med lokale kolleger i ulike afrikanske land, nemlig medisinmennene.
— Der oppdaget jeg at disse hadde tre grunnstoffer som hadde vært foredlet gjennom tusenvis av år. Og, medisinmennene skapte helsetjenestens grunnstoff, nemlig tillit, utdypet professoren.
Den første medisinmannen Fugelli var i kontakt med hadde fem sønner. Rollen som medisinmann går i arv fra far til sønn, og spørsmålet var selvsagt hvordan han skulle velge sin etterfølger.
— Medisinmannen fortalte at han observerte og prøvde dem for å finne ut hvilken av sønnene som har best egnet karakter. Ordenssans, trofasthet mot folket og historien og normal intelligens var blant vurderingskriteriene. Men, det viktigste var evnen og viljen til å ville vel – den veide tyngst. Dermed blir oppskrift nummer én på heksedoktorskolen – vær snill, det gjelder også i helsevesenet, poengterte professoren.
Da Fugelli traff den neste medisinmannen, ble det gode møtet sentralt.
— Medisinmannen bodde i bungalow, hadde to biler og var høyt på strå. Men, klinikken hadde han latt bygge på den andre siden av byen, altså i den fattige bydelen, og den var oppført som en tradisjonell afrikansk hytte. Dette var for å få til et godt møte – man må være på samme plan.
I løpet av prosessen, eller behandlingen Fugelli observerte, ble det klart at medisinmannen og pasienten delte makt.
— Slik må det også være i helsevesenet. Helsepersonell er eksperter innen sitt fag, den syke er ekspert på seg selv.
Den tredje medisinmannen Fugelli ble presentert for hadde tatt det beskrivende navnet professor Goodenough.
— Han var ingen bløffmaker, men praktiserte derimot navnet. Samtidig som professor Goodenough var stolt av sin kompetanse, var han tilsvarende brutalt ærlig på hva han ikke kunne – altså en lege med grenser. Han lovet ikke for mye, noe som ga ham tillit. Så den tredje lærdommen er at vi må være ærlige fagfolk med grenser, sa Fugelli.
God livskvalitet
Som så mange før ham har gjort, slo også Fugelli fast at en god latter forlenger livet.
— Har dere vitser i NFT? I tilfelle dere ikke har det, burde dere få det, oppfordret professoren.
Han presenterte videre fire grunnstoffer for god livskvalitet.
— Det første er trygghet. Man kan ikke gå gjennom livet med en nullvisjon for risiko, men trygghet er viktig. Det neste er verdighet, altså å bli sett og godtatt som deg – også av deg selv. Tredje grunnstoff er handlingsrom i eget liv, nærmere bestemt en rimelig grad av selvstendighet og jeg-følelse. Det siste på Pers resept for god livskvalitet er tilhørighet – å ha noen å bry seg om, og tilsvarende å ha noen som bryr seg om deg, konstaterte Per Fugelli.
Kombinasjonen av professorens lune og underfundige humor og gode allmenngyldige råd så ut til å gå hjem hos publikum i Oslo Kongressenter.
(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 19.)