Tekst: Cathrine Klerck Fransson, seniorrådgiver, Apotekforeningen

Kvalitetsindikatorer sier indirekte noe om kvaliteten på det området som måles. Det er en måte for bransjen selv og for andre interessenter å kunne følge med på hvilket nivå kvaliteten ligger på. Apotekene og kjedene har selv ansvar for kvalitet i egen virksomhet, men det er behov for måling av kvaliteten i apotek­bransjen som helhet. 

Helsedirektoratet har laget 63 kvalitetsindikatorer for helsetjenesten og er opptatt av at indikatorene skal være tilgjengelig for folk flest på helsenorge.no. Fremover vil direktoratet også jobbe med å utvikle ­kvalitetsindikatorer for primærhelse­tjenesten. Apotekbransjen er en del av ­helsetjenesten og det vil derfor være naturlig at vi tenker i de sammen banene. 

Hva måler de i andre land?

I Europa er det flere land som har erfaring med kvalitetsindikatorer i apotek. 

Apotekene i Danmark bruker Den Danske Kvalitetsmodel (DDKM). DDKM brukes på tvers av sektorer i helsetjenesten. Det er opp til det enkelte apotek hvordan man vil bruke rammene til å forbedre kvaliteten i prosessene på eget apotek. Apotekenes akkreditering offentliggjøres. 

I Finland har apotekbransjen sju områder hvor de har tatt i bruk kvalitetsindikatorer og det er den finske apotekforeningen som håndterer dette. Indikatorene omfatter blant annet områdene tilgjengelighet, rådgivning og sikkerhet. Dokumentasjon innhentes stort sett basert på spørreundersøkelser, og mesteparten av informasjonen publiseres på bransjenivå. 

De første indikatorene for neder­landske apotek ble lansert som et samarbeid mellom myndighetene, apotekene og forsknings- og undervisningsmiljø. I starten ble indikatorene kun brukt internt, nå er de offentlige. Senere kom forsikringsselskapene inn i arbeidet og man endret fra selvrapportering til bruk av forskrivnings- og ekspedisjonsstatistikk. 

I Sverige har man ikke innført indikatorer ennå, men Läkemedelsverket har levert en rapport hvor de har foreslått fem ­kvalitetsindikatorer i apotek. De fem ­indikatorene gjelder tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet knyttet til rådgivning og kompetanseutvikling. Indikatortallene er tenkt offentliggjort på apoteknivå.

Teller feilekspedisjoner 

Apotekbransjen i Norge har utarbeidet en felles definisjon av hva en feilekspedisjon er. Definisjonen omfatter alle feil som har ­passert alle «formelle kontroller»^ i ­apoteket. Se figur 1. Det er også laget felles ­kategorisering av ulike typer feil. Rapporteringen av ­feil­ekspedisjoner skjer kvartalsvis til ­Apotekforeningen fra kjedenes servicekontorer og fra frittstående apotek.

Figur 1. ^teknisk-, strekkode-, farmasøytkontroller

I løpet av det første året med måling er det rapportert ca. 4500 feilekspedisjoner. Det er «feil styrke» som dominerer med ca. 30 prosent av feilene. Indikatortallet har gjennom hele året ligget stabilt på 0,1 promille (antall meldte feil delt på antall ekspederte resepter). På lengre sikt er det mulig å redusere ekspedering av feil styrke ved å innføre forbedrede systemløsninger.  

Morgendagen

De største medlemsgrupperingene og Apotekforeningen har startet arbeidet med å vurdere hvordan bransjen i fellesskap kan jobbe sammen om kvalitets­indikatorer i fremtiden. Dataene må være enkle å hente ut av eksisterende systemer, og det må være en plan for oppfølging og hvordan indikatorene skal brukes. Det er enighet om at tall inntil videre kun skal gjøres ­tilgjengelig på bransjenivå, men bransjen er også ­opptatt av hvordan kvalitets­indikatorene kan komme den enkelte pasient eller kunde til nytte.

Eksempler på temaer som kan være ­aktuelle for bruk av kvalitetsindikatorer: 

  • Tilgjengelighet (antall apotek, medisin­utsalg, leveringsvanskeligheter)
  • Etterlevelse og antall samtaler i Medisinstart
  • Antall intervensjoner koblet til hva de medfører
  • Falske legemidler

Det er viktig å være bevisst på hvorfor vi måler, hva vi måler og hvordan vi måler. For å ha full verdi må det være et mål og en mening med hvordan indikatoren skal følges opp og brukes. 

Kanskje bør man også tenke utover apotekbransjen og samarbeid med andre aktører. Kvalitetsindikatorer på tvers av sektorer kan gi et verdifullt bidrag til riktig legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet. Heller ikke behandlingskjeden er sterkere enn det svakeste leddet.

(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 22.)