Kjernejournal – hva betyr dette for apotekene?
Tekst: Terje Wistner, direktør teknologi og e-helse og Per Kristian Faksvåg, fagdirektør, Apotekforeningen
Kjernejournal er et viktig hjelpemiddel som gir en nesten komplett legemiddeloversikt med historikk opp til tre år, med utleveringsmeldingen fra apotekene som den viktigste kilden til den enkeltes legemiddelbruk. Dette gir grunnlaget for en samlet oversikt som bidrar til å trygge pasientens helse og øke pasientsikkerheten.
Verdifull informasjon
Apotekfarmasøytene er pålagt ved forskrift å vurdere og godkjenne alle resepter for sikker ekspedering og korrekt bruk av legemiddelet. Uten tilgang til utvalgt informasjon fra kjernejournalen, har farmasøyten kun informasjon om pasientens legemidler fra Reseptformidleren eller fra det lokale apoteksystemet, gitt at pasienten har vært på apoteket før. Det betyr at farmasøyten kun har en begrenset oversikt over gjeldende resepter som kan føre til at viktig råd til pasienten ikke blir gitt, eller at resepten ikke blir vurdert på korrekt måte. Legemiddeloversikten i kjernejournalen inneholder dermed den eneste, og mest verdifulle, informasjonen som gir tilfredsstillende støtte til reseptekspederingen i apotek.
Bedre veiledning
Apotekforeningen mener at apotekene må få tilgang til utvalgt informasjon fra kjernejournalen for bedre å kvalitetssikre reseptekspedisjon og apotektjenester generelt. Dette vil gi bedre grunnlag for å vurdere interaksjoner og for å gi bedre veiledning og råd fra apotekfarmasøyten, sammenstilt med oversikt over kritisk informasjon som overfølsomhetsreaksjoner, allergier, implantater, pågående behandling og medisinsk tilstand.
Understøtter samfunnsviktige tjenester
Informasjon fra kjernejournalen vil i tillegg kunne understøtte nye og samfunnsviktige tjenester i apotek som Medisinstart, som skal undersøke om utvidet oppfølging kan bidra til å øke etterlevelsen og sikre riktig bruk av legemidler. Foranledningen for at en pasient kan tilbys Medisinstart, er at han eller hun har fått forskrevet et nytt virkestoff hos legen. Apoteket har i dag ingen sikker informasjon om når en pasient settes på et nytt virkestoff, med mindre legen gir beskjed om dette, og er derfor avhengig av at pasienten selv har denne oversikten. I kjernejournalen vil man finne denne informasjonen, og vi mener at det bør kunne settes opp et varsel om nytt virkestoff som grunnlag for dialog i apotek. Dette vil også gi en bedre mulighet til å vurdere overfølsomhetsreaksjoner og allergier ved manglende etterlevelse.
Apotekenes informasjonskampanje i forbindelse med innføringen av de nye blodfortynnende legemidlene (NB 2013) avdekket mange feil og misforståelser. Blant annet ble det oppdaget at to pasienter hadde nedsatt nyrefunksjon og dermed ikke kunne bruke det legemiddelet som legen hadde forskrevet. Tilgang til data om pasientens nyrefunksjon, er et godt eksempel på informasjon apoteket bør ha tilgang til i en kjernejournal.
Hever pasientsikkerheten
Apotekforeningen mener at apotekene bør få tilgang til et utvalg av informasjon fra kjernejournalen direkte i apoteksystemet. Dette vil støtte arbeidsoppgavene og prosessene i apotek på en god måte uten at apotekfarmasøyten må bytte system for å få tilgang til viktig informasjon. Det krever en utvikling av apoteksystemet med innføring av personlige sertifikater for apotekfarmasøyter. I tillegg må det gis samtykke fra pasient ved tjenester som Medisinstart, legemiddelsamtaler og legemiddelgjennomganger.
Kjernejournalen er for tiden til utprøving med gradvis innføring i flere fylker. Planen er at alle innbyggere skal være på plass i løpet av 2019. Helsedirektoratet har ikke stadfestet når apotekene får tilgang, men vi ønsker dette så snart det er praktisk mulig som et bidrag til å heve pasientsikkerheten.
(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 23.)