Tekst: Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité

Farmasøyter bidrar til å redde liv og helse, enten de jobber i industrien eller i apotekene. Den høye legemiddelkompetansen profesjonen besitter kom til god nytte under håndteringen av influensapandemien. Så langt vi kan se håndterte farmasøytene de utvidede fullmaktene og oppgavene de fikk på en god måte. Dette tilsier også at farmasøyter bør kunne få mer ansvar og flere oppgaver, eksempelvis i forhold til forskrivning av enkelte legemidler.

Må kvalitetssikres
Sist Stortinget behandlet legemiddelpoli-tikken helhetlig, var i forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 18 for 2004–2005, Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Den viktigste målsettingen for legemiddelpolitikken er å sikre at norske pasienter har god tilgang til effektiv behandling. Målet er først og fremst riktig bruk av legemidler, ikke minst mulig bruk av legemidler. Undersøkelser viser at Norge har et moderat forbruk av legemidler sammenliknet med andre land. På flere områder ser vi at norske pasienter ikke har like rask og god tilgang til nye behandlingsformer som pasienter i andre vestlige land.

I stortingsmeldingen slås det fast at feilmedisinering oppstår i om lag 20 prosent av alle behandlingsforløp. Omfanget av feilbehandling er høyt, og konsekvensene kan være fatale. Generelt fører feilbehandling til 2500 dødsfall, og 50 000 varige skader per år, ifølge internasjonale beregninger overført til norske forhold. Styringen av helsetjenesten legger sterk vekt på kvantitet og økonomi, ikke så mye på kvalitet. Kompetanse er den viktigste forutsetningen for kvalitet.

Rammer pasientene
En arbeidsgruppe som gjennomgikk legemiddelbehandling, trakk frem fire hovedårsaker til at det oppstår svikt på dette området. Disse var: mangelfull infor-masjonsutveksling, manglende oversikt, mangelfull pasientopplæring og det at ingen har ansvar for helheten i behandlingen.

Det er for eksempel ikke uvanlig at en og samme pasient er innom mange forskjellige leger og institusjoner – det kan være fastlege, legevakt, spesialist og sykehus – uten at disse har tilstrekkelig oversikt over hvilke legemidler de andre har forskrevet. Hvis legemidler forskrives på mangelfullt eller feil grunnlag, kan dette igjen føre til feilmedisinering, behandlingssvikt, unødvendige bivirkninger for brukeren og unødvendige kostnader for samfunnet.

Dette illustrerer hvordan manglende samhandling rammer pasientene. Stor-tinget behandlet i vår stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, og det er bred enighet om problembeskrivelsen og om målene: Helse- og omsorgstjenesten er for fragmentert og henger ikke sammen. Vi forebygger for lite, og reparerer for mye. Ressursene brukes ikke godt nok. Vi er også enige om hovedmålene: Et mer helhetlig tilbud, mer forebygging og bedre ressursbruk. Det er imidlertid politisk uenighet om virkemidlene for å nå målene.

Pilotprosjekter
Helsetilsynets gjennomgang av legemiddelhåndteringen i 48 sykehjem fra 2009 viste avvik og merknader ved 40 av dem. Helsetilsynet påpeker at det er mangler i styringen og ledelsen av legetjenesten i sykehjemmene. Det er tverr-enighet om å styrke legetjenesten i sykehjem som et ledd i samhandlingsreformen, men uenighet om virkemidlene. Høyre vil ha dedikerte sykehjemsleger, regjeringen vil sette de mest uerfarne legene til å behandle de sykeste eldre.

I legemiddelmeldingen ble det skissert en rekke tiltak for bedre legemiddelbruk, som Stortinget sluttet seg til. Dette omfattet blant annet pilotprosjekt med gjennomgang av pasientersmedisinbruk, blant annet i sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie og apotek. Høyre utfordret helse- og omsorgsministeren til å redegjøre for status for disse tiltakene i en interpellasjonsdebatt for nøyaktig ett år siden.

I tråd med meldingen er det satt i gang en rekke pilotprosjekter for å vurdere effekt og nytte av å gjennomgå pasientenes legemiddelbruk. I 2006 og 2007 ble det gitt midler til 25 slike prosjekter. I 2009 ble det gitt midler til ti prosjekter som dreier seg om samhandling mellom helsepersonell, bruk av multidose og forskrivning og bruk av vanedannende legemidler. Helsedirektoratet har oppsummert prosjektene i en foreløpig rapport og vurdert hvilke tiltak vi bør satse videre på, og anbefalte følgende:

  • Flere legemiddelgjennomganger i sykehjem. Et tverrfaglig team, der farmasøyt inngår, går gjennom pasientens legemiddelbruk og vurderer om noe bør endres. Slik kommer man frem til hva som er den beste behandlingen for akkurat denne pasienten.
  • Erfaringene fra prosjektene viser også at man bør gjennomgå pasientenes legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå, som ved inn- og utskrivning av sykehus.
  • Legemiddelsamtale mellom pasient og farmasøyt er et annet viktig tiltak. I en legemiddelsamtale tas utgangspunkt i pasientens spørsmål om egen legemiddelbruk.

Lærings- og mestringssentrene kan være aktuelle arenaer for legemiddelsamtalene. Disse sentrene er i dag en del av helseforetakene og drives ofte i samarbeid med brukerorganisasjoner. Det er enighet om å styrke disse sentrene som en del av samhandlingsreformen, og det er et mål å etablere dem flere steder. Høyre vil satse spesielt på dette i sin oppfølging av meldingen. Vi vil også etterlyse de tiltakene som Helsedirektoratet har anbefalt på legemiddelområdet.

Farmasøyter i kommunehelsetjenesten
Kompetent personell er den viktigste suksessfaktoren i helsetjenesten. Det gjelder også for god legemiddelhåndtering. Fra Høyres side mener vi at farmasøyter kan spille en større rolle, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette forutsetter større kommuner eller samarbeid mellom kommuner, som gir grunnlag for å bruke farmasøyter i tjenesten.

Det er også helt nødvendig å styrke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten generelt. Denne delen av helsetjenesten skal behandles stadig flere pasienter med et sammensatt sykdomsbilde. De mer enn 30 prosent ufaglærte gjør en formidabel innsats, men de pålegges flere oppgaver enn de kan håndtere. Omfanget av dispensasjoner for legemiddelutdeling er urovekkende høyt, fordi det mangler kompetent personell.

Helsetilsynet påpeker at mangel på dokumentasjonssystemer ofte er årsaken til at det oppstår feil og svikt i legemiddelbehandlingen. Etablering av elektronisk kjernejournal er det viktigste tiltaket for å få en samlet oversikt over den enkelte pasients legemiddelbruk, allergier og opplysninger som kan være viktige i en akuttsituasjon. Innføring av kjernejournal vil også kunne forebygge utilsiktede hendelser i og øke tryggheten både for pasienten og for helsepersonell. Det er imidlertid viktig for Høyre at informasjonen begrenses til det som er nødvendig i akutte situasjoner, og at ikke sensitiv personinformasjon utveksles unødvendig.

Nye legemidler
Dersom vi skal sikre riktig legemiddelbruk, må pasientene få rask tilgang til nye behandlingsformer som er dokumentert effektive og trygge. På detteområdet ser vi at Norge i enkelte tilfeller henger etter i utviklingen.

De svenske forskerne Wilking & Jønsson publiserte i 2009 rapporten «European Perspective on the Costs and Cost-Effectiveness of Cancer Therapies» som sammenliknet kreftpasienters tilgang på medisiner i ulike land i Europa. Rapporten slår fast at Norge fortsatt bruker mindre av flere typer kreftmedisiner enn mange andre land i Europa. I 2007 brukte Norge mindre penger på kreftlegemidler per innbygger enn både Sverige og Finland, og langt mindre enn Danmark. 14 av 29 europeiske land brukte mer penger på kreftmedisiner per innbygger enn Norge i 2007. Rapporten gir ikke et helt dekkende bilde av behandlingstilbudet til kreftpasienter, fordi det ikke omfatter andre behandlingsformer enn legemidler. Likevel gir rapporten grunn til å vurdere nye virkemidler for å sikre at norske pasienter gis bedre tilgang til ny behandling, i tråd med den medisinske utviklingen. Det er like viktig å sikre at den behandlingen som tilbys, er trygg og godt dokumentert.

Legemiddelverket har anbefalt refusjon for ni nye legemidler, som de mener er trygge og kostnadseffektive. Det dreier seg om ny behandling for pasienter med KOLS, benskjørhet, diabetes og behandling av psykisk syke. Regjeringen Stoltenberg har ikke foreslått å gi et eneste av disse nye legemidlene refusjon i årets budsjettforslag. Dette er å gå baklengs inn i fremtiden. Høyre vil følge opp dette i vårt alternative budsjett, og foreslå refusjon for flere legemidler.

Det er bred politisk enighet om at refusjon for medisiner er et prioriteringsspørsmål som i siste instans må avgjøres politisk. Det er imidlertid behov for en mer effektiv refusjonsordning for å sikre at pasienter får tilgang til medisinene raskere. Stortinget ba i 2005 om at den såkalte bagatellgrensen skulle heves. Det er ikke gjort, og dermed utsettes bruken av nye legemidler.

Høyre mener at saker som Statens legemiddelverk har anbefalt til refusjon, skal omtales i statsbudsjettet, uansett om regjeringen har anbefalt å gi refusjon eller ikke. Skal legemidler settes i en politisk prioriteringssammenheng, må Stortinget vite hva man prioriterer mellom. Det gjør man ikke i dag.

I legemiddelmeldingen foreslo vi fra Høyres side å styrke tilgangen til ny behandling, blant annet med etappevis overføring av enkelte legemidler fra indi-viduell til forhåndsgodkjent refusjon, slik at pasienter får god tilgang til nødvendig behandling. Dessverre ser vi at utviklingen de siste årene har gått i motsatt retning, noe som både svekker tilbudet til pasientene og rammebetingelsene for industrien.

Vi må også sørge for at nye behandlingsformer raskere omfattes av finansieringssystemene i sykehusene slik at helseforetakene får dekket kostnadene for slik behandling. Vi vet at det norske firmaet Photocure har utviklet en effektiv metode for diagnostikk av blærekreft, men at bruk av denne forhindres av manglende refusjon av kostnadene i helseforetakene – og det samtidig som metoden er tatt rett i bruk i våre naboland.

I Høyres regjeringstid, under samarbeidsregjeringen, innførte man forsøksordninger med salg av legemidler utenom apotek. Evalueringen viste at ordningen var positiv for forbrukerne, og at den ikke førte til feil legemiddelbruk. Det er fortsatt nødvendig å forbedre og ikke minst utvide denne ordningen til flere legemidler, noe Høyre jobber for.

Forskning og utvikling
En viktig forutsetning for riktig legemiddelbruk er at vi bidrar til utvikling av ny behandling som kan gi pasienten bedre helse. Dette krever bedrerammebetingelser for utvikling av en norsk legemiddel-industri og muligheten for forskning og utvikling når det gjelder legemidler i Norge. Norge vil aldri kunne bli en stormakt innenfor medisin eller legemiddelindustri, men vi har gode forutsetninger for å utvikle en viktig rolle innenfor nisjer.

For Høyre er det viktig at vi bruker oljepengene til å investere for fremtiden. Vi har et handlingsrom nå, før pensjonsutgiftene øker raskt og helseutgiftene enda raskere. Det handlingsrommet må vi bruke til å investere i forskning, blant annet på helseområdet.

Oslo Cancer Cluster er et Norwegian Centre of Expertise (NCE). Programmet ble startet mens Erna Solberg var kommunalminister, men OCC ble utnevnt som et NCE sommeren 2007 av Stoltenberg-regjeringen. NCE-programmet skal velge ut og tilby bistand til de regionale næringsklyngene i Norge som har de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid. Tidsskriftet Genome Technology fra New York kåret i juni 2008 Oslo til en av de 20 ledende biotekklyngene i verden innen utvikling av ny kreftbehandling og kreftdiagnostikk, og den eneste fra Europa som kom på listen.

Høyre vil dessuten styrke forskning og utprøving av ny behandling også i offentlig regi. Det gjelder eksempelvis enheter for utprøvende behandling ved Haukeland og Oslo universitetssykehus.

I verdensklasse
Avslutningsvis vil jeg si at den norske helsetjenesten er i verdensklasse på mange områder. Det gjelder særlig tilgangen til nødvendig behandling for alle. Men vi har fortsatt utfordringer, og de skal vi jobbe for å løse. Som jeg har redegjort for har Stortinget sluttet seg til en rekke tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, og forhindre feilbehandling. Utfordringen synes å være at disse i for liten grad følges opp av regjeringen Stoltenberg.

Høyre har det siste året reist to interpellasjonsdebatter om riktig legemiddelbruk i Stortinget, og vi vil fremme et eget forslag om dette i Stortinget. På denne måten vil vi bidra til å presse regjeringen til å følge opp arbeidet med å sikre riktig legemiddelbruk.

(Publisert i NFT nr. 12/2010 side 26–27.)