Reseptregisteret 2004–2009 – en kilde til informasjon

Kari Furu^1,2, Svetlana Skurtveit¹, Hanne Strøm¹ og Marit Rønning¹.

1. Avdeling for legemiddelepidemiologi, Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt
2. Institutt for farmasi, Helsevitenskapelig fakultet, Universitetet i Tromsø

Legemidler er den vanligste medisinske behandlingsform i Norge. Det nasjonale reseptbaserte legemiddelregisteret gir mulighet til å studere legemiddelbruk på individnivå.

Flere offentlige utredninger på 1990-tallet etterlyste en bedre og mer detaljert informasjon om legemiddelforbruket på individnivå i Norge. I 2002 vedtok Stortinget opprettelsen av et reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) som et sentralt pseudonymt helseregister med Folkehelseinstituttet som databehandlingsansvarlig.

Hva kan Reseptregisteret brukes til?
Reseptregisteret er i likhet med de andre sentrale helseregistrene, som for eksempel Medisinsk fødselsregister og Kreftregi-steret, forankret i helseregisterloven og hjemlet i en egen forskrift; reseptregisterforskriften av 17. oktober 2003. Formålet, som styrer hva Reseptregisteret kan brukes til, er å samle inn og behandle data om legemiddelbruk hos mennesker og dyr for å:

• kartlegge forbruket i landet og belyse endringer over tid
• fremme og gi grunnlag for forskning og utredning for å kunne belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk
• gi myndighetene et statistisk grunnlag for kvalitetssikring av legemiddelbruk og overordnet tilsyn, styring og planlegging
• gi legemiddelrekvirenter et grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring

Myndighetene kan ikke bruke opplysninger fra Reseptregisteret til tilsyn med enkeltpasienter eller enkeltlegers forskrivning.

Hvilke opplysninger inneholder Reseptregisteret?
Reseptregisteret inneholder informasjon om alle reseptforskrevne legemidler som er ekspedert og utlevert ved norske apotek til enkeltindivider og dyr, samt legemidler forskrevet til egen praksis (1). Legemidler solgt fra apotek til sykehjem, sykehus og andre institusjoner er ikke knyttet til enkeltindivider, men informasjon om utleverte legemidler til disse institusjonene blir sendt inn og registrert i Reseptregisteret på et aggregert nivå. Fødselsnummeret til den enkelte pasient blir kryptert. Det vil si at det etableres en personentydig kode, et pseudonym, som gjør at personen kan følges over tid. Dette gjør det mulig å koble opplysninger fra Reseptregisteret med informasjon fra andre datakilder. Helse-personellnummeret til den som forskriver legemidler, for eksempel lege eller tannlege, blir kryptert på tilsvarende måte. Krypteringsprosessen foretas av Statistisk sentralbyrå som fungerer som såkalt tiltrodd tredjepart. Opplysningene på resepten danner sammen med opplysninger fra ulike administrative registre (blant annet Helsepersonellregisteret og Vareregisteret for legemidler) grunnlaget for det som lagres i databasen.

Andelen av reseptforskrivninger med ugyldig eller manglende fødselsnummer har gått ned siden starten i 2004, men i 2009 manglet fortsatt 1,4 prosent av reseptene gyldig fødselsnummer. Det er viktig at både forskrivere og apotek sørger for 11-sifret fødselsnummer på alle resepter. Dette vil bidra til økt kvalitet på data og forskning basert på Reseptregisteret.

Reseptregisteret inneholder informasjon om pasient, forskriver, legemiddel og apotek. For pasienter lagres data om person-identifikasjon (kryptert), fødselsmåned- og år, dødsmåned- og år, kjønn, bostedskommune- og fylke. For forskriver lagres data om personidentifikasjon (kryptert), fødselsår, kjønn, profesjon og spesialitet. Om forskrevnelegemidler lagres informasjon om nordisk varenummer (entydig kode som gir preparatnavn, styrke, legemiddelform, pakningsstørrelse), antall pakninger, ATC-kode, antall definerte døgndoser (DDD), reseptkategori, kode for refusjon (fra mars 2008: ICD10/ICPC koder), bruksområde og dosering (fritekst), utleveringsdato og pris (apotekets utsalgspris). For apotek lagres data om apoteknavn, konsesjonsnummer, kommune og fylke.

Nøkkeltall og tilgang til data
I perioden 2004–2009 har mer enn 4,6 millioner individer blitt inkludert i Reseptregisteret. Sytti prosent av den norske befolkningen, 76 prosent av kvinnene og 63 prosent av mennene, fikk utlevert minst ett legemiddel på resept i løpet av 2009 (2). Blant barn og unge under 15 år var det en større andel gutter enn jenter som fikk utlevert minst ett legemiddel (figur 1). Fra 15-årsalderen økte andelen blant kvinner. Selv om vi fjerner de kvinnene som kun fikk prevensjonsmidler (prikket linje i figur 1), lå andelen kvinnelige legemiddelbrukere i alderen 15–49 år 10–15 prosent over andelen mannlige brukere.

Folkehelseinstituttet utgir årlige rapporter med detaljert informasjon om legemiddelbruken i Norge basert på data fra Reseptregisteret (2) og har i tillegg etablert et eget nettsted for registeret, med både norsk og engelsk versjon (3). På nettstedene kan man foreta egne spørringer om blant annet antall brukere og antall brukere av spesifikke legemidler eller legemiddelgrupper per 1000 innbyggere fordelt på kjønn, 10 års aldersgrupper, fylke eller helseregion (figur 2). Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet utleverer også ulike former for data og statistikk på bestilling til både Legemiddelverket og Helsedepartementet. Disse dataene kan være med på å danne grunnlag for myndighetenes beslutninger på legemiddelområdet, jf. Reseptregisterets formål.

Søknadsskjema og retningslinjer for utlevering av data fra Reseptregisteret er tilgjengelig på Folkehelseinstituttets hjemmeside (4). Forskningsfiler og statistiske data utleveres etter søknad til forskning eller helseovervåking innen registerets formål.

Studier
Eksempler på gjennomførte studier basert på data fra Reseptregisteret alene:

• For enkelte kroniske sykdommer som krever kontinuerlig eller jevnlig medikamentell behandling, som for eksempel diabetes mellitus og astma, kan legemiddelbruk og derved Reseptregisteret gi gode estimater for hvor mange som har sykdommen (5,6).
• Reseptregisteret er blitt brukt til å se hvordan retningslinjer og pålegg fra norske legemiddelmyndigheter påvirker forskrivningen. Ifølge Legemiddelverkets retningslinjer bør alle pasienter med type 2-diabetes behandles med statiner. Data fra Reseptregisteret viste at kun 54 prosent av pasientene som fikk perorale antidiabetika i 2005 og 2006, også fikk statin utlevert i 2006 (7).
• I den kliniske hverdag er samtidig bruk av flere ulike legemidler ikke uvanlig, noe som kan forårsake uheldige interaksjoner. Samtidig bruk av statiner og CYP3A4-hemmere (for eksempel erytromycin) kan gi økt risiko for muskelbivirkninger av statiner. En studie basert på data fra Reseptregisteret viste at valg av statin ikke var avhengig av om pasienten brukte CYP3A4-hemmer eller ikke (8).
• Buprenorfin langtidsvirkende plaster kom på markedet i Norge i 2005. Denne doseringsformen skulle redusere behovet for andre smertestillende legemidler, men en studie fra Reseptregisteret viste at de fleste buprenorfin-pasientene brukte korttidsvirkendeopioider både før og etter at de begynte med buprenorfin-plaster (9).
• Data fra Reseptregisteret viste at forskrivningen av karisoprodol fulgte et mønster som kunne tyde på omfattende misbruk av medikamentet (10). Informasjonen fra denne studien bidro til at karisoprodol først ble overført til reseptgruppe A og deretter avregistrert både i Norge og resten av Europa.

Norge har flere helseregistre og andre datakilder som Reseptregisteret kan kobles mot. Ved hjelp av koblingsstudier mellom ulike registre er det mulig å generere hypoteser og studere bivirkninger og langtidseffekter av legemidler. Reseptregisteret gir muligheten til å gjennomføre slike legemiddelepidemiologiske studier i Norge.

Koblingsstudier
Noen eksempler på studier der Reseptregisteret er koblet til andre registre:

• Ved å koble data fra Folkeregister, Reseptregister og Veitrafikkulykkes-register kunne man vise en tydelig økt risiko for å bli involvert i en trafikkulykke den første uken etter forskrivning av karisoprodol, benzodiazepiner og z-hypnotika (11).
• En koblingsstudie mellom Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister, som inkluderte over 100 000 svangerskap, viste at nærmere 60 prosent av mødrene fikk utlevert minst ett legemiddel i løpet av selve svangerskapet, og 25 prosent av fedrene fikk utlevert minst ett medikament i løpet av de tre siste månedene før befruktning (12).
• Data fra Reseptregisteret koblet med uttrekk fra fastlegers elektroniske pasientjournaler har vært benyttet som grunnlag for diskusjoner i etterutdanningsgrupper om bedre bruk av legemid-ler i allmennpraksis gjennom prosjektet «Kollegabasert terapiveiledning» (13).

Et viktig redskap
Per november 2010 er det publisert nesten hundre vitenskapelige artikler basert på data fra Reseptregisteret. Komplett liste over vitenskapelige publikasjoner per april 2010 finnes i årsrapporten for 2010 (2).

Vi mener Reseptregisteret vil være et viktig farmakoepidemiologisk forskningsredskap i de kommende år.

Litteratur

1. Furu K. Establishment of the nationwide Norwegian Prescription Database (NorPD) – New opportunities for research in pharmacoepidemiology in Norway. Norsk Epidemiologi 2008; 18: 129–36.
2. Rønning M, Berg C, Furu K et al. Reseptregisteret 2005–2009. Tema: Vanedannende legemidler. Legemiddel-statistikk 2010:2. Nasjonalt folkehelse-institutt 2010.
3. Søkeside for Reseptregisteret: http://www.reseptregisteret.no/ (02.08.2010).
4. Søknadsskjema og retningslinjer for utlevering av data fra Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/datatilgang (02.08.2010).
5. Strøm H, Engeland A, Eriksen E et al. Hvor mange og hvem behandles medikamentelt for diabetes mellitus? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 768–70.
6. Furu K, Skurtveit S, Langhammer A et al. Use of anti-asthmatic medications as a proxy for prevalence of asthma in children and adolescents in Norway: a nationwide prescription database analysis. Eur J Clin Pharmacol 2007; 63: 693–8.
7. Strøm H, Sakshaug S, Skurtveit S. Use of statins in patients receiving oral blood glucose-lowering drugs. Norsk Epidemi-ologi 2008; 18: 191–4.
8. Devold H, Molden E, Skurtveit S et al. Co-medication of statins and CYP3A4 inhibitors before and after introduction of new reimbursement policy. Brit J Clin Pharmacol 2009; 67: 234–41.
9. Skurtveit S, Furu K, Kaasa S et al. Introduction of low dose transdermal buprenorphine – did it influence use of potentially addictive drugs in chronic non-malignant pain patients? Eur J Pain 2009; 13: 949–53.
10. Bramness JG, Furu K, Engeland A et al. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007; 64: 210–8.
11. Engeland A, Skurtveit S, Mørland J. Risk of road traffic accidents associated with the prescription of medicinal drugs: a registry-based cohort study. Annals of Epidemiology, 2007; 17: 597–602.
12. Engeland A, Bramness JG, Daltveit AK et al. Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106,000 pregnancies in Norway 2004–06. Br J Clin Pharmacol 2008; 65: 653­–60.
13. Brekke M, Rognstad S, Straand J et al. Pharmacologically inappropriate pre-scriptions for elderly patients in general practice: How common? Baseline data from The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study. Scand J Prim Health Care 2008; 26: 80–5.

 (Publisert i NFT nr. 12/2010 side 29–30.)