Tekst: Roger Stubberud, seniorrådgiver, strategisk stab, Oslo politidistrikt

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

Dette gjenspeiles på statistikken når det satses stort på spesielt brukersaker § 162.1 ledd og legemiddelloven. Et eksempel som synliggjør dette er Oslo politidistrikt med en økning på hele 73 prosent første halvår 2010 i anmeldelser for narkotikakriminalitet. En økning som nettopp skyldes en massiv satsing mot de åpne bruker- og omsetningsstedene i sentrumsområdene. Om disse tallene viser en reell økning av brukere og tilgjengelighet er tvilsomt.

GODE ANALYSER

Det som gjør at kunnskapen allikevel er høy i politiet er gode analyser av narkotikaen (styrkegrad osv.), endringer i brukermønsteret, informasjon om salgsleddet, nye stofftyper. Dette er informasjon som fremkommer gjennom både straffesaker, men også ved at politiet er ute i miljøene og samtidig mottar analyser fra samarbeidende tjenester i utlandet. Samlet bidrar dette til å gjøre politietaten til en aktør som kan bidra til å anskueliggjøre noen retninger og trender i Norge på fagfeltet.

MANGFOLDIG NARKOTIKABRUK

Norge er et mangfoldig land når det gjelder narkotikabruk. Alle politidistrikt har brukere og tilgang på de fleste typer av narkotika. Det er ingen steder i landet som ikke har utfordringer knyttet til illegale rusmidler. Oslo, og til en viss grad Bergen, er derimot i en særstilling med åpne brukere og omsetningssteder for narkotika. Hovedstaden er hva som kan kalles en nasjonal sentral for aktører, brukere og videre transport til mottakere andre steder i landet. I tillegg har hovedstaden en høyere bruk av illegale rusmidler, spesielt hasjisj. Den lokale variasjonen i landet er stor. Her kan nevnes sniffing, GHB, ulike tabletter, dopingmidler og (meta)amfetamin. Variasjonen gjenspeiler lokale ruskulturer som igjen påvirkes av tilgangen på ulike rusmidler.

BESLAG OG ANMELDELSER

Nasjonalt

I Norge samles og utgis den nasjonale statistikken av Kripos. Den finnes tilgjengelig på internett (www.politi.no/kripos/statistikk/). Statistikken inkluderer beslag fra politiet, tollvesenet, kriminalomsorgen og forsvaret. I korte trekk ble det i 2009 gjort totalt 26 480 narkotikabeslag. Av dette utgjorde:

  • Cannabis 44,4 % (2588 kg)
  • Amfetamin 21,8 % (431 kg)
  • Benzodiazepiner 14,5 % (671 377 tabletter)
  • Heroin 5,4 % (130,1 kg)
  • Smertestillende 4,0 % (14 790 tabletter)
  • Kokain 3,0 % (61,3 kg)

Dette er som tidligere nevnt tall som varierer en del fra år til år. Men det er verdt å merke seg at det nasjonalt var en «all time high» i 2009 for hasjisj og store beslag av amfetamin og metamfetamin sammenliknet med andre land.

Oslo politidistrikt

Etter et par år med nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd økte antall anmeldelser i 2009, særlig i andre halvår. Totalt var økningen på 12,2 prosent. Dette tilsvarte 675 flere anmeldelser (se figur 1).

Økningen i antall anmeldelser for narkotika har fortsatt i første halvår 2010. I denne perioden var økningen på hele 73,2 prosent. Dette tilsvarte 1981 flere anmeldelser sammenliknet med samme periode i 2009.

Narkotikakriminalitet

Det er vanskelig å se noen store endringer i kriminalitetsbildet innenfor narkotikamarkedet. Fortsatt er det stor tilgang på alle typer av narkotika. Til tross for prosjekter og økt samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå mellom politi og toll er det ikke registrert noen merkbare effekter på tilgangen. Aktørene er mange og de er organisert i en rekke ulike nettverk. Enkelte fellestrekk som etnisitet, klan- og familietilhørighet kan knyttes til enkelte stofftyper som eksempelvis hasjisj. Dette har med produksjonsland, smuglerrute og fortjeneste å gjøre. Etter år med stabile priser og til dels en nedgang for enkelte stofftyper er trenden at enkelte nettverk selv har overtatt hele kjeden fra produksjon til salg på gatenivå. Et eksempel er nordafrikanske nettverk som tidligere kun leverte hasjisj til bakmenn i Spania og Nederland.

Det er til enhver tid en diskusjon om hvilke typer saker som skal velges for best mulig effekt – noe som ikke har vist seg å medføre annet enn at andre aktører raskt har overtatt markedsandelene. Selv med beslag av svært store kvantum er effekten på markedet lite, om merkbar i det hele tatt.

Aktører

Hovedaktørene som politiet har kjennskap til eller avdekket gjennom straffesaker har vist seg å tilhøre kjente nettverk og miljøer. Dette utelukker ikke tilstedeværelse av for politiet ukjente eller nye aktører, eksempelvis som ble illustrert med cannabisplantasjene.

Aktørene i smuglingen er knyttet til en rekke ulike nettverk. Det kjøpes og selges narkotika alt etter egen varebeholdning og etterspørsel i markedet. Smuglingen er også preget av samarbeid ved at flere nettverk samler seg om en fellestransporter fra eksempelvis Nederland. Her samler de ulike aktørene sitt stoff før det pakkes på «sikre» kjøretøy. Ved ankomst til avtalt sted i Norge blir varene fordelt til de ulike mottakerne.

Det er også registrert fortsatt utstrakt bruk av kurerer, både norske og utenlandske. Spesielt stor oppmerksomhet har Bolivia-saken fått, hvor unge norske jenter sitter fengslet mistenkt for å ha smuglet store mengder kokain til Norge. Mange av kurerene er i en vanskelig livssituasjon og blir kynisk utnyttet av de organiserte narkotikaligaene.

Narkotikapriser

Prisene har de siste årene stabilisert seg på et lavt nivå. Det er en del regionale forskjeller, eksempelvis er prisen på amfetamin dobbel så høy i Finnmark som i Oslo. Sammenliknet med andre økonomiske markeder har det vært en «finanskrise» innenfor denne bransjen over år med økte kostnader og fallende priser. Dette synliggjøres ved at stadig flere nettverk som tidligere kun stod for smuglingen nå også har overtatt salgsleddet. Forklaringen er at det er her den høyeste avansen ligger og hvor det er minst risiko for oppdagelse og straff. Enkelte aktører har indikert at risikoen ved å smugle ikke står i forhold til økonomisk gevinst og det høye straffenivået i Norge. (Tabell 1).

(Publisert i NFT nr. 1/2011 side 22–23.)