Tekst: Siv Cathrine Høymork, avdelingsdirektør i Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten og leder av sekretariatet for
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren 

Nasjonalt råd for kvalitet og priori­tering i helse- og omsorgssektoren ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 og reoppnevnt i 2011 for en ny fireårsperiode (1). Rådet har ifølge sitt mandat som formål å bidra til en helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helse- omsorgstjenesten (2). Videre skal rådet bidra til en felles situasjons- og problem­forståelse hos ulike aktører i helse- og omsorgs­sektoren, slik at tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal også medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, bruker­organisasjoner og faglige foreninger/fagforeninger.

Personlig oppnevnte medlemmer

De 26 medlemmene i Nasjonalt råd er ­ledere fra sentral helseforvaltning og de regionale helseforetakene, ledere fra ­kommunal sektor, fra pasientorganisasjoner og representanter fra universiteter og høyskoler. Rådet ledes av direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen. Folkehelseinstituttets direktør, Geir Stene-Larsen, er rådets nestleder. Rådet har fem møter i året og avholder en årlig kon­feranse, «Helse i utvikling».

Medlemmene av rådet er personlig ­oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rådets vedtak er anbefalinger til helsetjenesten; dog understreket departementsråd Anne Kari Lande Hasle i sin tale til de nåværende rådsmedlemmene ved oppstartsmøtet 14. februar 2011 at ­Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at rådets konklusjoner følges opp av ­tjenesten, herunder de organisasjoner som er representert i rådet.

Til grunn for arbeidet i rådet ligger et rammeverk for prioritering i helse- og omsorgstjenesten, den såkalte priori­terings­forskriften (3), hjemlet i pasient­rettighetsloven (4). Prioriteringsforskriften bygger blant annet på den offentlige ­utredningen fra Lønning II-utvalget (5), som slo fast tre generelle kriterier for ­prioritering av helsetiltak:

  • Tilstandens alvorlighet
  • Effekten av helsetiltaket
  • Hvorvidt kostnadene står i et rimelig ­forhold til effekten

Åpent for alle

Åpenhet og tilgjengelighet er et overordnet prinsipp i alt arbeidet i Nasjonalt råd (6). Rådet har sin egen nettside, www.kvalitet ­ogprioritering.no, der alle møtedokumenter publiseres, inklusive fyllestgjørende møtereferater. Rådsmøtene er åpne for publikum. Sekretariatet for Nasjonalt råd er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og består av leder og tre seniorrådgivere. Tidligere kunne bare rådsmedlemmene og sekretariatet fremme saker for rådet. Fra 2011 er mandatet utvidet slik at alle skal kunne foreslå saker  for rådet. Sekretariatet har ansvar for å presentere relevante problemstillinger for rådsmedlemmene, som tar stilling til hvilke saker som skal behandles. På rådets hjemmeside ligger et eget skjema for ­innmelding av forslag til saker. Til nå har interessen for å melde inn saker vært begrenset. Fagpersoner, kommersielle aktører og pårørende har vært blant de nye forslagsstillerne.

Rådet erkjenner at langt de fleste prioriteringer skjer på andre arenaer enn i Nasjonalt råd, som bare kan ta stilling til enkelte utvalgte saker. Det er derfor viktig at sakene som velges ut for behandling i rådet, i størst mulig grad har prinsipiell betydning. Avgjørelser i enkeltsaker, som for eksempel vurdering av hvilken plass ny og kostbar teknologi (herunder legemidler)skal ha i klinisk praksis, bør derfor bare tas av rådet dersom de har prinsipiell betydning.

Vidt saksfelt

Saksfeltet spenner vidt. Som eksempler kan nevnes at rådet har vurdert

  • hvorvidt mammografiscreening­programmet burde utvides til yngre aldersklasser (2007)
  • bruk av monoklonale antistoffer ved ­tarmkreft med spredning (2008)
  • innføring av vaksine mot humant ­papillomavirus (2008)
  • rekonstruksjon etter brystkreftkirurgi (2010)

Av aktuelle saker som er til behandling, nevnes etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet og hvilken plass nye og dyre kreftlegemidler skal ha i klinisk praksis.

Det foreligger en evalueringsrapport fra rådets arbeid i mandatperioden 2007–2010. Denne kan lastes ned fra rådets hjemmeside.

Referanser

  1. www.regjeringen.no/nb/dep/hod/presse ­senter/pressemeldinger/2011/nytt-nasjon­alt-rad-for-kvalitet-og-prior.html?id=63 ­2159
  2. www.kvalitetogprioritering.no/R%C3% A5det/Mandat
  3. www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20001201-1208.html
  4. www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html
  5. Prioritering på ny. Gjennomgang av ­retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. NOU 1997:18 www.regjeringen.no/Rpub/NOU/19971997/018/PDFA/NOU199719970018000DDDPDFA.pdf
  6. Ringard Å, Mørland B, Røttingen JA: Åpne prosesser for prioritering. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2264–6.

(Publisert i NFT nr. 12/2011 side 14.)