Tekst: Tore A. G. Tørisen, anestesilege,
anestesiavdelingen, Akershus universitetssykehus

Man snakker om «kjeden som ­redder liv». Den starter med den første personen som bryr seg i en akuttsituasjon, starter hjelp og varsler 113. Ved å ringe 113 kommer man frem til Medisinsk nødtelefon og AMK (Akutt­medisinsk kommunikasjonssentral). Der får man snakke med en sykepleier som vurderer behovet for hjelp og hvilke ­ressurser som skal sendes ut.

Beslutningsstøtteverktøy

Til å hjelpe seg med disse beslutningene har de Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som er et beslutningsstøtteverktøy for blant annet triage av pasientene. AMK ­disponerer en stor mengde ressurser som det er viktig å disponere så riktig som mulig, så som ambulanser (bil og båt), legehelikopter, ambulansefly, legevaktsleger med mer.

Ambulansetjenesten har også retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy i bruk, som hjelper til med triage av pasientene. Et eksempel på dette er METTS (Medical Triage and Treatment System) som kan benyttes både prehospitalt (utenfor sykehuset) og når pasienten ankommer akuttmottaket på sykehuset (1).

Hva koster en trafikkulykke?

Transportøkonomisk institutt har i sin ­rapport 1053C/2010 estimert kostnadene ved en drept i trafikken til omtrent 30 ­millioner kroner, og en meget hardt skadd omtrent 23 millioner kroner.

«Accurate field triage of injured patients saves lives and money» (www.cdc.gov/ Fieldtriage). I USA har de laget nasjonale retningslinjer for triage av skadde pasienter. Man har sett at man får en reduksjon i mortalitet på 25 prosent ved å havne på et «level one traumacenter» (2). De har også estimert en besparelse på 568 millioner US dollar ved bruk av de nasjonale ­retningslinjene (3).

Hva kan påvirke triage?

Eksempler på forhold som kan påvirke ­triage:

  • Omstendighetene på stedet man er. For eksempel i svært dårlig vær med mørke og kulde, kan det være vanskelig å få gjort målinger av vitale parametere, og arbeidsforholdene generelt kan være svært krevende.
  • Bruk eller ikke bruk av retningslinjer.
  • Det å tenke fremover. For eksempel hva kan skje om fire timer med pasienten?
  • En amerikansk studie som inkluderte over 64 000 pasienter vurdert av de prehospitale tjenester, forteller at «magefølelsen» (som baserer seg på en mengde faktorer, blant annet erfaring, kunnskap, etikk m.m.) brukes mer enn algoritmer når skadde pasienter triageres (4).

Kostbart, men nødvendig

Luftambulansetjenesten i Norge kostet 615 millioner kroner i 2009 (5).
Siste kasuistikk som ble presentert omhandlet en livstruende syk fireåring som det ble satt inn store ressurser på for å redde. Hva ble sluttsummen? «Fire dager etterpå får jeg en god klem av denne hoppende spreke lille jenta, slikt er helt ubetalelig».

Det bør nevnes litt om de «skjulte» kostnadene i akuttmedisin. Det «koster» for de som er involvert i slike hendelser og mange hendelser har man med seg videre i livet, på godt og vondt. Det er viktig at man ivaretar det personellet som deltar i denne virksomheten på en god måte med eksempelvis gode kollegastøtteordninger. Dårlig ivaretakelse av dette personellet vil kunne gi også samfunnsmessige kostnader, blant annet i form av økt sykefravær.

Referanser

  1. Widgren BR, Jourak M. J Emerg Med 2011; 40: 623–8.
  2. MacKenzie EJ, Rivara FP, Jurkovich GJ et al. N Engl JMed 2006; 354: 366–378.
  3. Faul M, Wald MM, Sullivent EE et al. Prehosp Emerg Care. In press 2011.
  4. Newgard CD et al. J Trauma 2001; 70: 1345–53.
  5. Årsrapport 2009, Luftambulansen ANS.

(Publisert i NFT nr. 12/2012 side 15.)