Tekst: Karen Marie Ulshagen, instituttdirektør og Sverre Arne Sande,
professor, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Tradisjonelt har farmasøytenes primære fokus vært utvikling, fremstilling og distribusjon av legemidler, men i den senere tid har en økende andel farmasøyter fått informasjon og rådgivning om bruk av legemidler som sitt hoved­ansvarsområde. Legemiddelproduksjonen er sentralisert til industri og dels til sykehusapotek, og klinisk rettet farmasi får en mer sentral plass for farmasøyter i apotek. Sam­handlingsreformen gir muligheter for økt anvendelse av farmasøytisk kompe­tanse både i og utenfor apotek. I spesialisthelsetjenesten blir farmasøytisk kompe­tanse i økende grad trukket inn i klinikken, og kommunene ansetter farmasøyter til klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Samtidig utvikles stadig mer avanserte formuleringer av biologiske legemidler. Både industriell utvikling og distribusjon av disse formuleringene krever ny og avansert kompetanse i farmasøytisk teknologi.

I Norge rekrutteres flertallet av nyutdan­nede farmasøyter til primærapotek hvor pasient- og kundekontakt er i fokus. Det er derfor naturlig at utdanningene opplever et press i retning av at undervisningen skal legge større vekt på kliniske ferdigheter. Det er utdanningsinstitusjonenes oppgave å utdanne de farmasøytene samfunnet trenger.

Kravene til faglig innhold endres
Utdanningsinstitusjonene har stor grad av autonomi når det gjelder å bestemme ­innholdet i farmasiutdanningene. EU-­direktivet om gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner (1) gir rammer for varigheten av farmasistudiet og slår fast hvilke fag som utdanningen skal omfatte, men sier ikke noe omfang, fokus eller ­kvalifikasjonsnivå innen de ulike fagene. Direktivet er under revisjon og det for­ventes at kravene til faglig innhold vil ­endres til også å omfatte fag som farmasøytisk omsorg og kommunikasjon. I Europa er det en bred diskusjon om ­forholdet mellom «soft ­sciences» og «hard sciences» i farmasi­utdanningene, en ­diskusjon som også berører de norske ­universitetene.

Helhetlige kunnskaper
Ved Universitetet i Oslo er vi opptatt av å balansere kravene til klinisk kompetanse med kravene til kompetanse innen ­naturvitenskapelige basalfag. Samtidig arbeider vi for å tilpasse undervisningen slik at den svarer på legemiddelindustriens behov for personale som kan delta i ­utviklingen av biologiske legemidler med avanserte administrasjonsformer. Vi er opptatt av at en farmasøyt skal ha ­helhetlige kunnskaper om legemidler. Ved endt utdanning skal våre kandidater ha en basisutdanning som både gir et godt utgangspunkt for å utøve rollen som ­helsepersonell og for å jobbe med ­utvikling, dokumentasjon, produksjon og kvalitetssikring av legemidler i legemiddelindustrien. I instituttets strategi heter det blant annet at vi vil:

  • ha en tydelig rolle som en vesentlig kunnskapsleverandør i industriell ­legemiddelutvikling og i rasjonell ­legemiddelbruk som en del av det ­totale helsetjenestetilbudet

Utvikling av legemidler
I undervisningen har vi innført et eget emne om utvikling av legemidler som er obligatorisk for alle studenter (FRM3040). Emnet samler kunnskapen fra tidligere i studiet og omhandler alle aspekter innen utvikling av nye legemidler. Det gir en god kronologisk forståelse av prosessen «fra idé til produkt» både når det gjelder nye legemiddelsubstanser, nye legemiddelprodukter og andre legemiddelliknende produkter. Hovedtemaene omhandler identifisering av nye virkestoff, IPR, kliniske ­studier,regulatoriske aspekter og markedsrettede tiltak.

Forskning
Livsvitenskap og biomedisin er forskningsområder som er sterke i Norge og hvor vi forventer betydelig vekst. For at samfunnet skal få nytte av oppdagelsene som gjøres i denne forskningen, må vi ha tilgang på kompetent personale som kan bringe de forskningsbaserte ideene frem til produkter som kommer pasientene til gode. Derfor er vi opptatt av å utdanne farmasøyter som er velegnet for fremtidens norske farma­søytiske og bioteknologiske industri.

Klinisk kompetanse
Samtidig ser vi behovet for økt klinisk ­kompetanse. Et virkemiddel i denne sammenheng er problembasert læring som lenge har vært anvendt som metode i undervisningen i farmakoterapi ved Farmasøytisk institutt. Også klinisk ­kommunikasjon er tatt inn i grunnunder­visningen. Vi har opprettet et erfarings­basert masterstudium i klinisk farmasi som gir et godt videre­utdanningstilbud til farmasøyter som vil utvikle seg videre i denne retningen. Denne utdanningen har gitt muligheter for å bygge opp et godt ­fagmiljø ved ­institut­tet, som også kan benyttes i det femårige masterstudiet i farmasi.

Samfunnet trenger en effektiv utdanningsstruktur som leverer yrkesutøvere med riktig kompetanse på alle aktuelle nivåer. I Norge har vi per i dag en apotektekniker-utdanning som undervises på videre­gående skole, en reseptarutdanning på bachelornivå og en femårig integrert masterutdanning i farmasi som gis ved tre av våre universiteter. Det finnes ikke noen direkte overgangsmuligheter mellom de tre nivåene. Det nasjonale profesjonsrådet for farmasiutdanning har arbeidet med ­spørsmålet om organisering av farmasi­utdanningene i Norge. Sande-utvalgets rapport fra 2009 (2) foreslår krav til omfang og ulike modeller for hvordan reseptar- og masterutdanningene i farmasi kan ­organiseres med en treårig bachelorgrad påbygd med en toårig mastergrad. Forslaget diskuteres fremdeles, og viktige punkter å ta stilling til er opptakskrav til utdanningene, faglig nivå, balansen ­mellom praktiske og akademiske ­ferdig­heter og utfordringen med å sikre at ­studentene med mastergrad er kvalifisert for videre doktorgradsstudier.

Referanser

  1. Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications.
  2. Rapport fra utvalg for utredning av modeller for farmasøytisk utdanning i Norge, 2. november 2009, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning.

Artikkelen er basert på to foredrag holdt på henholdsvis sesjon for Apotek og samfunn og sesjon for Industri og regelverk.

(Publisert i NFT nr. 12/2011 side 18–19.)