Tekst: Karianne Johansen, seniorrådgiver, Legemiddelindustriforeningen

Vi i Legemiddelindustriforeningen (LMI) tok utfordringen på Farmasi­dagene – ­hvilken kompetanse ­trenger fremtidens norske helseindustri? Vårt utgangspunkt for å belyse dette ble å spørre daglige ­ledere i våre medlems­bedrifter: Hvem er farmasøyten i industrien i dag? Har vi behov for farmasøyten i fremtiden, og hvilke utfordringer står vi overfor?

Vi fikk innspill, både fra små oppstartsfirmaer, mellomstore norske bedrifter og norske datterselskaper. Farmasøyter arbeider langs hele verdikjeden i legemiddelutvikling, fra forskning og utvikling av produkter til godkjenning og informasjon om medisiner som møter samfunnets behov. Farmasøyter deltar som produkt­utviklere og entreprenører. De deltar i klinisk forskning, regulatorisk godkjenning og arbeider med medisinsk informasjon og med helseøkonomiske analyser. Ikke minst er galenisk kompetanse et unikt felt der farmasøyter dominerer med sin kunnskap. Farmasøyten er som en potet som kan brukes til det meste. Farmasøyten ser sammenhengene.

Som bransjeorganisasjon ser vi en ­stadig økende internasjonalisering av legemiddelutviklingen. Det er ikke lenger slik at et legemiddel utvikles fra idé til produkt innen en enkelt bedrift, men i et samspill med universiteter, sykehus, små og ­mellomstore bioteknologiselskaper og store globale farmasøytiske konsern. Hvis vi ser på de fremtidige behov i Norge, tror vi at behovet vil være farmasøyter med en bred vitenskapelig basisforståelse og evne til helhetstenkning, kombinert med spesialkompetanse. Denne type farmasøyter vil kunne møte mange av fremtidens ­­ut­ford­ringer på området. Vi kan løfte frem noen karakteristiske trekk for fremtidige ­farma­søyter i legemiddelutvikling:

Den innovative og nyskapende farmasøyt
Design av nye produkter vil være en kritisk suksessfaktor i bransjen. Prosessen frem mot nye produktkandidater krever involvering fra mange fagområder. Her kan og bør farmasøyter spille en viktig rolle. Ut­­arbeid­else av «den ønskede produkt­profilen» baserer seg på evne til å kombinere medisinsk og klinisk kunnskap, galenisk kompetanse med forretningsforståelse og markedskunnskap. Den innovative farma­søyten evner å se nye trender, medisinske behov og ta inn pasientadferd i ­produkt­utviklingen.

Produksjonsfarmasøyten
Vi produserer legemidler i Norge på mange steder. Her er galenisk kompetanse og ­produksjonskompetanse sentral. Mange av våre medlemsbedrifter sier de rekrutterer utenlandske farmasøyter med galenisk kompetanse fordi markedet i Norge er lite.

Her må norske universiteter evne å satse på og prioritere dette i utdanningen.

Farmasøyten som kvalifisert person
Rollen som kvalifisert person (QP) for å sikre kvalitet og frigivning av trygge legemidler er viktig. En QP har bred faglig kompetanse og må ha vilje og evne til å løse problemer og vurdere risiko. Risiko for samfunnet, for den enkelte pasient – vurdere pasientsikkerhet. Men en QP må også ha forretningsforståelse og evne til å vurdere når og hvor kvaliteten er god nok. Her kan farmasøyten gå i front og bygge opp effektive kvalitetssystemer.

Regulatorisk kunnskap – hva kreves for godkjenning av legemidler?
Kravene til dokumentasjon av nye legemidler er økende, og dette gjelder på mange områder; både klinisk, farmasøytisk og kjemisk. Kunnskap omutvikling og ­godkjenning av virkestoffproduksjon (API; Active Pharmaceutical Ingredient), Drug Master Files osv. Her kommer vi i ­frem­tiden til å ha behov for bred kompetanse og ressurser, både registrering og ­dokumentasjon av legemidler og APIer i Norge, og internasjonalt for de ­norske bedriftene som kommersialiserer norske teknologier.

Medisinsk kunnskap – informasjon til krevende kunder
Fremtidens pasienter og offentlige innkjøpere kommer til å ha behov for kunnskap og kompetanse om nye medisiner. De siste årene har vi sett en trend med større andel av komplekse, biologiske legemidler og mer individuell og pasienttilpasset behand­ling. Pasientsikkerhet, riktig legemiddelbruk og bivirkningsovervåkning er viktige områder der farmasøyter kommer til å spille en stor rolle. Kunnskap om medi­siner etter godkjenning blir viktigere og viktigere. Likeså evne til å tilegne seg medisinsk ­vitenskapelig informasjon gjennom kunnskapsbaserte metoder, og evne til å ­formidle og kommunisere dette ut. Vi i LMI ser det som svært viktig å bevare klinisk forskning og kompetanse i Norge. Dette er med på å sikre kvalitet i opplæring av helsepersonell om nye medisiner og øke pasientsikkerheten når nye medisiner tas i bruk. Her vil farmasøyter også ha sin rolle når det gjelder monitorering, kunnskap om god klinisk praksis og oppdatert farmakologisk kunnskap.

Verdien av legemidler i et samfunns­perspektiv
Sist, men ikke minst arbeider farmasøyter ofte sammen med økonomer for å vurdere verdien av nye medisiner. Hvilken mernytte og merverdi bringer nye legemidler til helsetjenesten? Hvordan kan man best finansiere nye tiltak og tjenester? Her viser det seg ofte at kombinasjonen av disse to fagdisiplinene, farmasi og økonomi, utfyller hverandre for å kunne bedre forstå verdien av nye medisiner og hvordan samfunnet prioriterer sine ressurser best.

Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet sa at det var behov for flere farmasøyter i Norge, i tverrfaglige team og i kommunehelse­tjenesten. Vi mener det også er behov for flere farmasøyter i fremtidens norske helseindustri.

(Publisert i NFT nr. 12/2011 side 20.)