Tekst: Jens Kristian Wold

Peter Møller (1793–1869) vokste opp på Røros, og allerede som barn ble han satt til å arbeide i kobbergruvene. Først da han var 14 år fikk han slippe det harde og usunne gruvearbeidet. Som 16-åring ble han antatt som disippel ved Løveapoteket i Kristiansund. Her viste han stor interesse for kjemi; apotekeren skjønte at gutten var flink og tok seg godt av ham. Peter Møller besto farmasøytisk medhjelpereksamen 22 år gammel og ble deretter ansatt ved Svaneapoteket i Trondheim. Dette medførte mange reiser med salg av apotekvarer blant annet i Nord-Norge, der han også lærte noe om tran og tranproduksjon. Tran hadde i mange år vært en viktig eksportartikkel både som lampeolje og medisin. Torskelevertran har vært brukt i europeisk folkemedisin i mange hundre år på grunn av de påståtte helsebringende egenskaper. Men ingen ante om tran faktisk hadde noen effekt. Det skulle gå flere hundre år før man ble klar over eksistensen av vitaminer, og at tran inneholder vitamin A og D. Og langt senere fant man omega-3-fettsyrer og den helsemessige betydning av disse.

26 år gammel ble Peter Møller ansatt ved Svaneapotheket i Christiania. Her søkte han permisjon for å fullføre sin utdanning, og han tok sin Examen Pharmaceuticum i løpet av ett år. Senere ble Møller apoteker på Svaneapotheket, som han drev i hele 33 år.

Peter Møller viste seg å være usedvanlig aktiv og dyktig på mange områder. Han ble valgt inn i en rekke offentlige komiteer og utvalg. Han startet og drev i flere år en såpefabrikk og en oljemølle på Sagene. Og sammen med flere leger stiftet han Lægeforeningen i Christiania – forløperen til Det Norske Medicinske Selskap. Foren­ingens formål var å stimulere til «medlemmenes belærelse og videnskapelige utdannelse». Ikke minst var Møller en ­viktig drivkraft under utarbeidelsen av den første norske farmakopé, som kom i 1854.

Imidlertid er han mest kjent for en ­forbedret metode for fremstilling av tran. På 1800-tallet kunne torskelevertran beskrives som en uklar, mørkfarget illeluktende olje. Møller ville gjøre noe med dette og lanserte en metode basert på utsmelting av levercellene ved oppvarming med vanndamp. Deretter ble tranen avkjølt for utfelling av mettete glycerider og så filtrert kaldt. Dermed kom han frem til et produkt som kunne sies å være av farmasøytisk kvalitet – etter den tidens krav. Peter Møller startet fremstilling av det som ble kalt dampmedisintran i Ålesund. Men salget gikk tregt. Folk var vant til at tran skulle smake vondt, men denne smakte ikke vondt nok. Imidlertid hadde Møller stor tro på sitt produkt. Han flyttet produksjonen til Lofoten, og i 1868 ble det produsert 5000 tønner. Møller var ikke bare en dyktig fagmann, men også en god markedsfører. Han etablerte et eget firma blant annet med salgskontor i London og fikk etter hvert kunder i mange land. Under en reise til Nord-Norge i 1869 fikk Peter Møller lungebetennelse og døde 76 år gammel.

Men tranhistorien slutter ikke der. Sønnen, Franz Peckel Møller, ble farma­søyt som sin far. Han tok doktorgrad i kjemi i Tyskland, og etter hjemkomst til Norge fortsatte han arbeidet med å forbedre tran­kvaliteten. Det ble oppnådd ved at ut­smeltingen av lever ble foretatt i karbon­dioksyd-atmosfære fulgt av avkjøling, ­filtrering og øyeblikkelig tapping avtranen på mørke flasker. Denne prosessen ble patentert og arbeidet ble publisert i av­hand­lingen «Cod liver oil and chemistry» i 1895. Avhandlingen var et viktig bidrag til ny kunnskap – ikke bare om tran – men om fettkjemi generelt og resulterte i stor anerkjennelse i fagmiljøet. Senere ble det funnet at tran også inneholder de to viktige omega-3-fettsyrene eicosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). Møllers Tran har lenge vært et ledende tranpreparat internasjonalt. I dag markedsføres den som et helsekostpreparat av Axellus AS, et eget selskap i Orkla-konsernet. Tran klassifiseres altså som helsekost, men vi skal være klar over at torskelevertran var det egentlige utgangspunkt for fremstilling av Omacor, som lenge har vært registrert som et reseptpliktig triglyceridsenkende legemiddel. Det inneholder en kombinasjon av de to nevnte omega-3-fettsyrene (EPA) og (DHA) som etylestere. Det finnes for tiden et utall av omega-3-preparater på markedet, og alle disse er klassifisert som kosttilskudd.

Nå i ettertid er det all grunn til å være imponert over hva Peter Møller og hans sønn greide å utrette for langt over 100 år siden. Og tran har fortsatt ikke gått ut av bruk, i motsetning til de fleste andre preparater fra gamle dager. Det er stadig mange som tar sin daglige dose.

(Publisert i NFT nr. 1/2012 side 7.)