Tekst: Anne-Elise Monclair, assisterende prosjektleder /
fagansvarlig for LOP-prosjektet

I etterkant av at rapporten «To err i human – building a safer health system» (1) kom ut i USA i 2000, har helse­personell, pasienter, media og myndig­heter i Europa satt økende fokus på ­pasientsikkerhet. Rapporten dokumenterte at pasientsikkerhetsproblemet i helse­tjenesten er stort og at feil og uhell ­vanligvis skyldes systemsvikt, ikke den enkelte helsearbeider. Data om status for legemiddelrelaterte avvik i Helse Vest, kunnskap om nye muligheter for elektronisk informasjonsflyt og automatisering, inspirerte i 2008 til etablering av det regionale kvalitetsprosjektet «LOP – Legemiddel og pasientsikkerhet».

Tverrfaglig prosjektgruppe

Direktørmøtet i Helse Vest ga mandat for å utrede, anbefale og planlegge tiltak for å redusere unngåelige, uheldige legemiddelhendelser. Senere ble mandatet utvidet til også å inkludere forbedringstiltak knyttet til dagens mange kurveløsninger i papirformat. I tillegg til forbedret pasientsikkerhet ble overordnet målsetting å foreslå tiltak som skal bidra til helhetlig pasientforløp.

En tverrfaglig prosjektgruppe med sykepleiere, leger, farmasøyter, IKT-ressurser, konserntillitsvalgt og pasientrepresentant fra det regionale brukerutvalget, utarbeidet en rapport med anbefalinger om konkrete oppfølgingstiltak. Tiltakene fremkom etter gjennomgang av relevant litteratur og studiebesøk til sykehus som hadde tatt i bruk en eller flere av de løsningene som ble vurdert.  

Prioriterte tiltak

Prosjektgruppen la frem forslag til prioriterte tiltak for direktørmøtet i Helse Vest i mai 2009:

  • Elektronisk kurveløsning – inkludert legemiddelfunksjon – med mulighet for
    • dokumentasjonsmuligheter
    • kontekstuell beslutningsstøtte
    • oppdatert klinisk informasjon
  • Legemiddelforsyning med mulighet for
    • lagerstyring og elektronisk bestilling fra sykehusenhet til leverandør/sykehusapotek
    • distribusjon av ikke-pasientbundne – endosepakkede – legemidler
    • elektronisk legemiddelkabinett der dette vil gi ønskede gevinster
    • elektronisk identifikasjon av legemiddel, pasient og ansatt ved utdeling, for dokumentasjon i kurven
    • apotekstyrte legemiddellagre
  • Økt bruk av farmasøytisk rådgivning i ­sykehusene

Elektroniske løsninger

Tiltakene understøttet regionale og nasjonale prioriteringer og mål og ble forankret på direktørnivå. I de påfølgende årene utarbeidet prosjektgruppen foreløpig kost/nytte-­analyse og handlingsplan for videre fremdrift. Sammen med 40 ansatte fra Helse Vest – representanter for brukere av fremtidige løsninger – laget prosjektgruppen beskrivelser av hvordan prosessene som skal endres, faktisk fungerer i dag. I etterkant fikk de samme 40 ansatte konkretisere behov til de nye løsningene. Følgende innspill ble gitt med hensyn til brukbarhet og brukervennlighet for nye elektroniske løsninger:

  • Være brukervennlig, altså «intuitiv, rask, enkel, informativ, motiverende, fleksibel»
  • Ha tilfredsstillende «oppetid». Reserve­løsninger må automatisk ta over ved ­feilsituasjoner eller planlagt nedetid, og sikre fortsatt tilgang til aktuell informasjon og tilsvarende tjenester
  • Kunne benytte informasjon og tjenester enkelt og raskt
  • Kunne fremstille «arbeidsflater» påmobile og stasjonære enheter
  • Støtte opp om pasientflyt og arbeids­prosesser på tvers av yrkesgrupper, ­funksjonsområder, organisasjonsenheter og omsorgsnivå
  • Basere tekniske grensesnitt på gjeldende standarder
  • Ha fleksibilitet i forhold til integrasjoner med eksisterende løsninger og nye behov
  • Ha «tjenesteorientert» arkitektur i tråd med nasjonale anbefalinger og føringer
  • Gi klinikerne støtte i beslutninger og ­vurderinger
  • Muliggjøre regional oppfølging og ­realisering av nasjonale tiltak
  • Kunne logge endringer av informasjon og utførelse av de ulike prosessene
  • Kunne brukes regionalt, med fleksibilitet for å kunne håndtere variasjoner der dette er nødvendig ut fra reelle forskjeller i behandlingsforløp

Det ble utarbeidet GAP-analyser per prosess med tiltak for å komme fra dagens arbeidssituasjon til en fremtid der nye løsninger er tatt i bruk. Tiltakene fra GAP-analysen ble samlet i et «Veikart LOP 2011–2020», koblet med implementering av planlagte relevante nasjonale aktiviteter som for eksempel Pasientsikkerhets­kampanjen, samhandlingsreformen og innføring av kjernejournal.

Markedsanalyse

Noen av tiltakene i «Veikart LOP 2011–2020» kunne iverksettes i 2011 og 2012, for eksempel opptrapping av farmasøytisk ­rådgivning. Andre tiltak vil avhenge av ­implementering av nasjonale tiltak som for eksempel e-resept. Flere av de nye løsningene må imidlertid anskaffes.  Hovedoppgaven for LOP-prosjektet i starten av 2012 er derfor gjennomføring av en markedsanalyse som skal gi svar på om det finnes aktuelle løsninger og leverandører. I rapporten fra markedsanalysen skal prosjektet videre anbefale egnet anskaffelsesmetode. «Veikart LOP 2011–2020» beskriver oppgaver relatert til forberedelse og gjennomføring av anskaff­elsen og pilotering og implementering av nye løsninger. Omfanget av implementering av de nye løsningene vil kunne variere innad i ­regionen, avhengig av for eksempel behov for regional standardisering og eventuelle lokale kost/nytte-vurderinger.

Forsterker pasientsikkerhets-effekten

De opprinnelige LOP-foreslåtte tiltakene er i seg selv ikke originale. Mange av dem var allerede i mindre målestokk startet opp eller planlagt innført i enkeltenheter i sykehusene i Helse Vest. Løsningene har også vært i bruk innen noen enheter i helseforetak i andre deler av Norge. Det som har vært spesielt med LOP-satsingen, er at prosjektet på oppdrag fra RHF-ledelsen gjorde en samlet ­vurdering av pasientsikkerhet relatert til dagens informasjonsflyt og legemiddelflyt. Det er jobbet frem konkrete forslag til regionale ­løsninger med forbedret pasientsikkerhet som hovedkriterium for anbefaling. Valgte ­løsninger skal kunne samhandle med ­hverandre for å forsterke pasientsikkerhets­effekten.

Referanser

  1. To Err Is Human: Building a Safer Health System, Kohn LT, Corrigan JM, Donaldson MS, Editors; Committee on Quality of Health Care in America, Institute of Medicine ISBN: 978-0-309-06837-6, 312 pages, 6 x 9, hardback (2000).

(Publisert i NFT nr. 2/2012 side 20.)