Tekst: Elisabet Nordmo, cand.pharm. og Lars Småbrekke, cand.pharm. & MPH, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL
En farmasøyt spør RELIS om det er noen dokumentasjon på inntak av nattlysolje mot eksem hos små barn, og hva som eventuelt er anbefalt dosering. I dette tilfellet dreide det seg om et seks måneder gammelt barn.

SVAR
Nattlysoljeekstrakt (evening primrose oil) utvinnes fra frøene til Oenothera biennis, og inneholder 65–80 % linolensyre, samt 8–10 % gammalinolensyre (GLA). Det er innholdet av sistnevnte som er mest interessant i denne sammenheng. Essensielle fettsyrer er nødvendige komponenter i alle cellemembraner, og flere mekanismer er foreslått som rasjonale for å gi tilskudd av essensielle fettsyrer til pasienter med atopisk eksem. Studier har vist endring i linolensyremetabolismen hos pasienter med atopisk eksem, og en teori er at atopisk eksem kan ha sammenheng med lav aktivitet i enzymet som omdanner linolensyre til GLA. GLA omdannes videre til dihomogammalinolensyre (DGLA), som blant annet er en forløper til det antiinflammatoriske prostaglandinet PGE1 (1–3).

Kliniske studier
I 1989 publiserte Morse og medarbeidere en meta-analyse basert på ni studier som hadde undersøkt effekten av et preparat med nattlysolje, Epogam®, mot atopisk eksem (4). Sju av de inkluderte studiene var upubliserte produsentsponsede studier, og det totale pasientantallet i meta-analysen var bare 311. Forfatterne fant at Epogam® ga forbedring i skår for sykdomssymptomer og -tegn, spesielt kløe. Forfatterne valgte imidlertid å ekskludere en større (N=123) produsentuavhengig studie som ikke hadde vist effekt av nattlysolje på atopisk eksem. Begrunnelsen var at de mistenkte at det var blitt sammenblanding av behandlingsgruppen og placebogruppen. Forfatterne av den aktuelle studien avviste disse påstandene, men fikk av uklare årsaker aldri publisert sitt tilsvar til denne kritikken (5).

På slutten av 90-tallet fikk Epogam® markedsføringstillatelse i Storbritannia for bruk på indikasjonen atopisk eksem (5,6). En oversiktsartikkel fra 2000 anga imidlertid at resultatene fra ti publiserte randomiserte kliniske studier på inntak av nattlysolje mot atopisk eksem var motstridende (1). Det er verdt å merke seg at de to største og metodologisk best gjennomførte studiene ikke viste effekt av behandlingen. Olje fra agurkurt (Borago officinalis) inneholder over 20 % GLA, og har i flere studier vært brukt som en alternativ GLA-kilde. Også disse studiene har gitt motstridende resultater, men en av de største og best gjennomførte studiene fant ikke effekt av behandlingen, bortsett fra i en post hoc subgruppeanalyse (1).

I 2002 trakk britiske helsemyndigheter tilbake markedsføringstillatelsen til Epogam®, med bakgrunn i manglende dokumentasjon for effekt (5,6). En leder i BMJ i 2003 spør om hvordan det var mulig at dette preparatet kunne få markedsføringstillatelse i utgangspunktet, og hvorfor flere av de produsentsponsede studiene som lå til grunn for markedsføringstillatelsen aldri har vært allment tilgjengelige (5). Lederen i BJM viser til ytterligere en oversiktsartikkel og en meta-analyse som dokumenterte manglende effekt og som aldri ble publisert, muligens på grunn av sterk påvirkning fra produsentens side.

Enkelte mener at en mulig årsak til manglende effekt i flere studier kan være bruk av for lav dose GLA, men dette ser ut til å være tilbakebevist i en høydose placebokontrollert studie med både barn og voksne og som inkluderte til sammen 140 pasienter (3). De voksne i behandlingsgruppen fikk 920 mg GLA i form av olje fraagurkurt og barna fikk halve dosen. Behandlingen var godt tolerert, men forfatterne fant ingen effektforskjell mellom behandlings- og placebogruppen.

Etter å ha gjort en ny meta-analyse på Epogam® og atopisk eksem, nå med 26 inkluderte studier, hevder fortsatt Morse og medarbeide at preparatet har gunstig effekt på symptomene ved atopisk eksem (6). Etter vårt syn må resultatene fra denne studien tolkes med varsomhet da en stor andel av de inkluderte studiene i analysen er upubliserte, og at man derfor ikke kan vurdere kvaliteten på disse studiene.

Det er vanskelig å dokumentere at behandling med GLA ikke kan gi en statistisk signifikant effekt på atopisk eksem, men de negative resultatene i de største produsentuavhengige studiene viser at en eventuell effekt er så liten at den neppe vil være klinisk relevant (3).

Dokumentasjon og doser hos barn
Flere av de ovenfor nevnte studiene har inkludert barn, men bare et fåtall av barna var under ett år. Dosene var som regel mellom 45–180 mg GLA per dag, og behandlingen ser ut til å være godt tolerert (1). Det er publisert et par studier med daglig tilskudd av 40–100 mg GLA i opptil seks måneder som profylakse hos spedbarn med arvelig disposisjon for atopisk eksem. Behandlingen var tilsynelatende godt tolerert, men effekten var ikke overbevisende (7,8).

KONKLUSJON
En rekke studier med både barn og voksne har undersøkt om tilskudd av GLA, blant annet i form av nattlysolje, har effekt på atopisk eksem. Resultatene fra de ulike studiene er motstridende, men de største og metodologisk best gjennomførte produsentuavhengige studiene har ikke vist effekt. Doser på 40–100 mg GLA daglig i opptil seks måneder til spedbarn ser ut til å være godt tolerert.

Det er etter vår vurdering ikke faglig grunnlag for å anbefale bruk av nattlysolje mot atopisk eksem, verken til voksne eller barn.

Referanser

  1. Hoare C, Li Wan Po A et al. Systematic review of treatments for atopic eczema. Health Technol Assess 2000; 4(37): 1–191.
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Evening primrose oil. www.naturaldatabase.com/ (15.02.2008)
  3. Takwale A, Tan E et al. Efficacy and tolerability of borage oil in adults and children with atopic eczema: randomised, double blind, placebo controlled, parallel group trial. BMJ 2003; 327(7428): 1385–7.
  4. Morse PF, Horrobin DF et al. Meta-analysis of placebo-controlled studies of the efficacy of Epogam in the treatment of atopic eczema. Relationship between plasma essential fatty acid changes and clinical response. Br J Dermatol 1989; 121(1): 75–90.
  5. Williams HC. Evening primrose oil for atopic dermatitis. BMJ 2003; 327(7428): 1358–9.
  6. Morse NL, Clough PM. A meta-analysis of randomized, placebo-controlled clinical trials of Efamol evening primrose oil in atopic eczema. Where do we go from here in light of more recent discoveries? Curr Pharm Biotechnol 2006; 7(6): 503–24.
  7. Kitz R, Rose MA et al. Impact of early dietary gamma-linolenic acid supplementation on atopic eczema in infancy. Pediatr Allergy Immunol 2006; 17(2): 112–7.
  8. van Gool CJ, Thijs C et al. Gamma-linolenic acid supplementation for prophylaxis of atopic dermatitis-a randomized controlled trial in infants at high familial risk. Am J Clin Nutr 2003; 77(4): 943–51.

RELIS har gjort en korreksjon i artikkelen etter publisering i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift: Tredje spalte, første setning i første avsnitt: «Etter å ha gjort en ny meta-analyse på Epogam® og atopisk eksem, nå med 26 inkluderte studier, hevder fortsatt Morse og medarbeide at preparatet har gunstig effekt på symptomene ved atopisk eksem (6).» Denne er nå rettet til: «Forfatterne av en ny meta-analyse, med 26 inkluderte studier med Epogam®/ Efamol®, hevder at preparatet har gunstig effekt på symptomene ved atopisk eksem (6).»

(Publisert i NFT nr. 3/2008 side 11–12.)