Tekst: Cecilie Sogn Nergård, cand.pharm. og Vigdis Solhaug, cand.pharm., RELIS Øst

BUDSKAP

  • Det finnes ikke god klinisk dokumentasjon for at bromheksin, guaifenesin eller acetylcystein har effekt ved fertilitetsproblemer.
  • Det er ikke kjent at bromheksin, guaifenesin eller acetylcystein har fosterskadelig effekt.
  • Ingen av stoffene bør anbefales til kvinner med fertilitetsproblemer.

SPØRSMÅL
Farmasøyt er kjent med at mange som for­søker å bli gravide bruker slimløsende midler (bl.a. Solvipect) for å gjøre livmorsekretet mer tyntflytende (mindre viskøst) under egg­løsning. Dette ryktes å øke ­sjansen for å bli gravid. Farmasøyt spør om slik bruk av ekspektoranter er kjent/doku­mentert og hvordan det er med sikkerheten dersom kvinner blir gravide under slik behandling.

SVAR
De reseptfrie slimløsende/slimhinne­avsvel­lende midlene som er tilgjengelig på det ­norske markedet har dårlig, om noen, dokumentasjon på slimløsende effekter. På flere nettsider og «chatsider» beregnet på de som vil bli gravide, men har problemer med dette, ser vi at det ofte anbefales ­guaifenesin (Solvipect) eller bromheksin (Biosolvon).

Ved søk i PubMed og Embase har vi ikke funnet noen klinisk dokumentasjon som støtter bruk av bromheksin for infer­tilitetsproblemer. Ved søk på guaifenesin fant vi én studie (1). Check et al. studerte om guaifenesin kunne bedre livmor­sekretet og fertiliteten hos kvinner (N=40) som hadde «hostile cervical mucus». Denne tilstanden ble definert som immobilitet av spermier i livmorsekretet to timer etter samleie. Kvinnene tok 200 mg ­guiafenesin oralt tre ganger daglig fra dag fem i menstruasjonssyklusen og frem til ­temperaturstigning. Målparametre var postcoital test (PCT) og graviditet. Forfatterne av studien konkluderte med at guaifenesin kan bedre kvaliteten på ­livmorsekretet og øke ­fertilitet hos kvinner med «hostile cervical mucus» med den begrunnelse at 75 prosent av kvinnene fikk forbedret score på PCT (1). Studien var imidlertid ikke placebokontrollert, og PCT er en omdiskutert test som er kritisert for dårlig reproduserbarhet (2).

Ved bruk av mer overordnede søke­termer («expectorant» OR «mucolytic agent» OR «decongestive agent» AND «fertility» OR «infertility» OR «male infertility» OR «female infertility) fant vi tre ­kliniske studier som undersøkte graden av ovulasjon og graviditet hos kvinner med fertilitetsproblemer (polycystisk ovariesyndrom eller ukjent årsak) ved bruk av en kombinasjon av acetylcystein (mukolytikum) og klomifen (3-5). I Norge er acetylcystein reseptbelagt og doseringen i studiene (1200 mg acetylcystein daglig) overskrider langt den anbefalte doseringen i Norge ved f.eks. kronisk bronkitt og ­cystisk fibrose (6). To av studiene (3,5) er gjort på kvinner med polycystisk ovaries­yndrom, den ene er en ikke blindet kryss­overstudie (N=573), den andre er placebo­kontrollert og dobbelblindet (N=150). I begge studiene angir forfatterne at det ble observert en «gunstig effekt» på livmor­sekret, men ingen data på dette er oppgitt i artiklene. Forfatterne konkluderer også med at effekt på livmorslim ikke er bevist, og at det er nødvendig med flere studier som undersøker dette spesifikt. I de to ­studiene finner de at kvinnene som fikk acetylcystein i tillegg til klomifen hadde økt antall ovulasjoner. Dette er imidlertid ikke sett i en større randomisert placebo­kontrollert studie (N=804) på kvinner med infertilitetav ukjent årsak (4). Her fant forfatterne ingen effekt på ovulasjon ved kombinasjonen klomifen (50 mg x 2) og acetylcystein (1200 mg daglig) i fem dager fra dag tre i menstruasjonssyklusen sammenliknet med behandling med klo­mifen alene hos kvinner med ukjent årsak til infertilitet, og de konkluderer med at acetylcystein ikke kan anbefales som ­tillegg til klomifen for den gruppen de har studert.

Sikkerhet
I preparatomtalen (SPC) til Solvipect står det at lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter av guaifenesin på ­fosteret, og at preparatet kan brukes ved ­graviditet i terapeutiske doser (7). For bromheksin og acetylcystein er det ingen kjent ­risiko eller holdepunkter for fosterskader (8).

KONKLUSJON
Per i dag finnes det ikke klinisk dokumen­tasjon på at bromheksin eller acetylcystein har slimløsende effekter på livmorsekret. Kvaliteten på den ene studien på guaifenesins effekt på livmorsekret er for ­dårlig til at man kan konkludere. Det er ingen kjent risiko eller holdepunkter for ­fosterskader ved bruk av guaifenesin, bromheksin eller acetylcystein under gravid­i­teten.

Referanser

  1. Check JH, Adelson HG et al. Improvement of cervical factor with guaifenesin. Fertil Steril 1982;37(5):707-8.
  2. Glatstein IZ, Best CL et al. The reproducibility of the postcoital test: a prospective study. Obstet Gynecol 1995;85(3):396-400.
  3. Badawy A, State O et al. N-acetyl cysteine and clomiphene citrate for induction of ovulation in polycystic ovary syndrome: a cross-over trial. Acta Obstet Gynecol 2007;86:218-22.
  4. Badaway A, El Nashar AB et al. Clomiphene citrate plus N-acetyl cysteine versus clomiphene citrate for augmenting ovulation in the management of unexplained infertility: a randomized double-blind controlled trial. Fertil Steril 2006;86(3):647-50.
  5. Rizk AY, Bedaiwy MA et al. N-acetyl-­cysteine is a novel adjuvant to clomiphene citrate in ­clomiphene citrate-resistant patients with polycystic ovary syndrome. Fertil Steril 2005;83(2):367-70.
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Bronkyl. www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 14. desember 2005).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Solvipect. www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 26. oktober 2005).
  8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. www.legemiddelhandboka.no/ (22. mai 2009).

(Publisert i NFT nr. 7–8/2009 side 17.)