Budskap

  • Antikoagulantia er en vanlig årsak til økte menstruasjonsblødninger.
  • Vaginalblødninger er hyppigere rapportert for rivaroksaban enn for warfarin, men relativ risiko innbyrdes blant DOAK er ikke godt kartlagt.
  • Kvinner som starter med antikoagulantia bør få informasjon om denne risikoen, og oppfordres til å kontakte lege ved unormale vaginalblødninger.
  • Farmasøyten bør informere om dette ved utlevering og i medisinstart.


Bakgrunn

Bruk av antikoagulantia er en relativt vanlig årsak til kraftige menstruasjonsblødninger og iatrogen urogenital blødning, og er trolig et underrapportert problem (1–4). Kraftige menstruasjonsblødninger kan påvirke livskvaliteten, gi økt risiko for anemi, samt opphold i behandling med antikoagulantia med påfølgende risiko for terapisvikt (2–4).

Dokumentasjon for økte menstruasjonsblødninger / unormale vaginalblødninger ved bruk av ulike antikoagulantia er begrenset ved at dette i all hovedsak ikke har vært satt som forhåndsdefinert endepunkt i de store kliniske studiene (2). Noe data foreligger, men ulike definisjoner og inklusjonskriterier gjør det vanskelig å sammenlikne resultater mellom ulike studier.

Rivaroksaban er en svært selektiv direkte faktor Xa-hemmer. Hemming av faktor Xa blokkerer indre og ytre reaksjonsvei i koagulasjonskaskaden, og hemmer både dannelsen av trombin og utviklingen av tromber (5). Rivaroksaban er ett av nå totalt fire direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) på det norske markedet. De andre er apiksaban og edoksaban (faktor Xa-hemmere), samt dabigatran (trombinhemmer).
 

Rivaroksaban

Ifølge preparatomtalen er det i kliniske studier hyppigere rapportert om blødninger fra slimhinner slik som epistaksis, gingival-, gastrointestinal- og urogenitalblødninger inkludert unormale vaginalblødninger eller økte menstruasjonsblødninger ved bruk av rivaroksaban enn med vitamin K-antagonister (VKA) (5). Risiko for unormale vaginalblødninger / kraftige menstruasjonsblødninger er også omtalt i en del artikler, og da først og fremst ved bruk mot venøs tromboembolisme (VTE) hos premenopausale kvinner. Flere små studier viser forholdsvis hyppig forekomst av kraftige/unormale menstruasjonsblødninger, fra 20 % opptil 73 % ved bruk av rivaroksaban (4, 6–8). Enkelte av studiene fant også 2–3 ganger så høy forekomst med rivaroksaban som med VKA (2, 4). I en studie økte andel pasienter med kraftige menstruasjonsblødninger etter bytte fra annen antikoagulant (ikke spesifisert) til rivaroksaban (7). I en annen studie var kraftige menstruasjonsblødninger under rivaroksabanbehandling assosiert med økt forekomst av terapisvikt (VTE), trolig som følge av kortvarige avbrudd i behandlingen (4).
 

Hva med de andre DOAK-ene?

Det er foreløpig lite undersøkt om rivaroksaban eventuelt gir større risiko for uterinblødning / kraftig menstruasjonsblødning enn øvrige DOAK, da de fleste studier har sammenliknet bruk av DOAK med VKA og/eller lavmolekylært heparin. I en liten studie var forekomsten av kraftige menstruasjonsblødninger høyere ved bruk av rivaroksaban enn med apiksaban, henholdsvis 25 % og 9 %. Av ni pasienter som avbrøt behandling med rivaroksaban på grunn av denne mistenkte bivirkningen, ble sju byttet over til apiksaban, hvorav fem rapporterte at unormal blødning da opphørte (8). I et tysk DOAK-register var det derimot ikke noen forskjell i rapporteringsforekomst mellom de ulike faktor Xa-hemmerne; unormale vaginalblødninger ble rapportert hos 32 %, 28 % og 25 % av pasientene som fikk henholdsvis rivaroksaban, apiksaban og edoksaban. Antall pasienter behandlet med de ulike DOAK-ene var imidlertid lavt, spesielt for apiksaban og edoksaban (2).
 

Apiksaban

I en studie ble risiko for unormale vaginalblødninger undersøkt hos pre- og postmenopausale kvinner behandlet med apiksaban versus enoksaparin etterfulgt av warfarin for VTE. Analysen var basert på data fra AMPLIFY-studien, og inkluderte til sammen over 2000 kvinner med en gjennomsnittsalder på cirka 45 år. Det var ingen forskjell mellom gruppene i insidens av klinisk relevant ikke-alvorlig vaginalblødning (2,5 % versus 2,1 %). Imidlertid fant forfatterne at 45 % av blødningene på apiksaban stammet fra blødning i vagina (ikke livmor) sammenliknet med 20 % for enok-saparin/warfarin (9).
 

Edoksaban

En liknende post hoc-analyse er gjort på materialet fra Hokusai-VTE-studien på edoksaban, som er det nyeste DOAK-et på markedet. Analysen inkluderte til sammen om lag 1300 kvinner under 50 år med VTE. Her ble det påvist høyere insidens av vaginale blødninger med edoksaban sammenliknet med warfarin (hazard ratio 1,7) (3).
 

Dabigatran

Tilsvarende post hoc-analyserer er gjort for dabigatran med bakgrunn i samleanalyse av data fra RE-COVER- og RE-MEDY-studiene. Nærmere 1300 kvinner under 50 år med VTE ble inkludert. Forfatterne fant lavere forekomst av unormale uterinblødninger ved bruk av dabigatran enn ved bruk av warfarin, henholdsvis 5,9 % og 9,6 % (10).
 

Mulig mekanisme

Den underliggende mekanismen for den observerte økte risikoen for unormal vaginalblødning med enkelte DOAK er ukjent. Direkte påvirkning på de nøye regulerte prosessene som styrer lokal hemostase i livmorveggen er blant de teoriene som diskuteres (3, 10).
 

Spontanrapporterte bivirkningsmeldinger

Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO) inneholder spontanrapporterte meldinger om mistenkte legemiddelbivirkninger fra hele verden. Denne databasen* inneholder per i dag over 3000 rapporter om ulike former for vaginalblødning og/eller økt menstruasjonsblødning som mistenkt bivirkning av rivaroksaban. For pasienter over 65 år foreligger det noen hundretalls rapporter. Det er påfallende mange flere rapporter om vaginalblødning/forstyrrelser i menstruasjonsblødning ved bruk av rivaroksaban enn med apiksaban og dabigatran (edoksaban har vært kort tid på markedet), cirka 8–10 ganger flere (11).

Det er viktig å være klar over at spontanrapporterte meldinger ikke kan brukes til insidensberegning, da det er stor grad av underrapportering. Det er heller ikke kjent hvor mange pasienter som faktisk er behandlet. Videre kan forskjeller i rapporteringshyppighet ha sammenheng med forskjell i forskrivningsrate og/eller at pasientgruppene er forskjellige. Et høyere antall rapporter for et gitt legemiddel (her rivaroksaban) betyr derfor ikke nødvendigvis at den absolutte risikoøkningen er større enn for legemidler med et lavere antall rapporter. Funnet er etter vår mening likevel interessant, og sammenholdt med øvrig dokumentasjon nevnt ovenfor er dette noe som bør undersøkes nærmere.

 

Tiltak ved kraftige menstruasjonsblødninger ved bruk av antikoagulantia

En forfattergruppe har oppsummert sin tilnærming til problemstillingen. Mulige tiltak innebærer bruk av hormonspiral eller andre hormonelle prevensjonsmidler, traneksamsyre, midlertidig dosejustering eller bytte av antikoagulasjonsmiddel eller kirurgiske tiltak. Valg må gjøres basert på risiko for blodpropp, behov for antikoagulasjon, intensitet av blødning samt alder (2).

Når det gjelder bytte av antikoagulantia er apiksaban, dabigatran og warfarin de tre alternativene som foreslås (2). Dokumentasjonsgrunnlaget for innbyrdes rangering mellom ulike antikoagulantia er som nevnt begrenset, men tilgjengelige data gir grunnlag for å mistenke at rivaroksaban gir større risiko for slike blødninger enn for eksempel warfarin og dabigatran og muligens også apiksaban. Dette må imidlertid bekreftes eller avkreftes i større og mer metodologisk robuste studier før man kan konkludere noe sikkert.


Burde du melde hendelsen?

Det er viktig å informere pasienter om denne mulige komplikasjonen, da dette gir bedre grunnlag for å unngå avbrudd i antikoagulasjonsbehandlingen. Terskelen for å sende bivirkningsmelding om slike reaksjoner bør også være lav, spesielt i tilfeller hvor det foreligger erfaring med bytte mellom ulike antikoagulantia.

 

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemidlet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

 

Referanser

  1. Dysfunctional uterine bleeding. In: BMJ Best practice. www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. november 2017).
  2. Boonyawat K, O'Brien SH et al. How I treat heavy menstrual bleeding associated with anticoagulants. Blood 2017; 130: 2603–9.
  3. Scheres L, Brekelmans M et al. Abnormal vaginal bleeding in women of reproductive age treated with edoxaban or warfarin for venous thromboembolism: a post hoc analysis of the Hokusai-VTE study. BJOG 2018; 125: 1581–9.
  4. Bryk AH, Piróg M et al. Heavy menstrual bleeding in women treated with rivaroxaban and vitamin K antagonists and the risk of recurrent venous thromboembolism. Vascul Pharmacol 2016; 87: 242–7.
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xarelto. www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. september 2018).
  6. De Crem N, Peerlinck K et al. Abnormal uterine bleeding in VTE patients treated with rivaroxaban compared to vitamin K antagonists. Thromb Res 2015; 136: 749–53.
  7. Ferreira M, Barsam S et al. Heavy menstrual bleeding on rivaroxaban. Br J Haematol 2016; 173: 314–5.
  8. Myers B, Webster A. Heavy menstrual bleeding on rivaroxaban – comparison with apixaban. Br J Haematol 2017; 176: 833–5.
  9. Brekelmans MP, Scheres LJ et al. Abnormal vaginal bleeding in women with venous thromboembolism treated with apixaban or warfarin. Thromb Haemost 2017; 117: 809–15.
  10. Huisman MV, Ferreira M et al. Less abnormal uterine bleeding with dabigatran than warfarin in women treated for acute venous thromboembolism. J Thromb Haemost 2018; 16: 1775–8.
  11. Verdens helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 28. januar 2019).


(Publisert i NFT nr. 2/2019 side 26–27)