Hoste er viktig for å rense og holde frie luftveier, og er en forutsetning for normal lungefunksjon. Vedvarende, sterk hoste har ingen nytte og kan være svært plagsom. Hoste kan være et symptom på annen underliggende sykdom. I slike tilfeller bør man henvise til lege og om mulig rette behandlingen mot årsaken til sykdommen. Hoste forekommer hyppig etter forutgående (som oftest viral) luftveisinfeksjon og hosten vil da som regel være selvbegrensende og ufarlig.
 

Fakta om hostemidler

Hoste er en naturlig refleks som utløses ved irritasjon av strupen, luftrøret eller bronkiene.
Man skiller mellom tørrhoste og produktiv hoste (slimhoste). Hoste inndeles etter varighet:

  • Akutt: < 3 uker
  • Subakutt: 3–8 uker
  • Kronisk: > 8 uker

For barn under 14 år vurderes daglig hoste i > 4 uker som kronisk. Hoste er vanlig hos barnehage- og skolebarn, men forekommer sjeldnere hos spedbarn.

Det er svak vitenskapelig dokumentasjon for effekt av reseptfrie slimløsende hostemidler.
 

Utløsende faktorer

Hoste er en refleks utløst av fremmedlegemer i luftveiene. Hoste og normal funksjon av flimmerhårene er viktig for å beskytte luftveiene mot sykdom. Langvarig hoste kan blant annet utløses av røyking, øvre og nedre luftveisinfeksjoner, astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, gastroøsofageal reflukssykdom, hjertesvikt, og sjeldnere alvorligere lungesykdom inkludert tuberkulose og lungekreft. Hoste er en vanlig bivirkning av behandling med ACE-hemmer (bytt til angiotensin II-antagonist).
 

Behandling

Det er svakt vitenskapelig grunnlag for å anbefale reseptfrie legemidler, eller andre remedier, til pasienter med hoste. Pasienter hvor man mistenker at hosten kan være et symptom på underliggende sykdom, bør oppfordres til å kontakte lege for utredning og behandling av sykdommen. Dersom pasienten selv ønsker symptomlindring, bør man forklare at reseptfrie hostemidler i beste fall har beskjeden effekt. Spesielt ved slimhoste er det viktig å innta tilstrekkelig med varm eller kald drikke, slik at slimet blir tyntflytende og lettere å evakuere. Ved slimhoste skal hosten ikke dempes.
 

Hvordan kan farmasøyter bidra?

  • Risikopasienter med langvarig hoste bør oppfordres til å kontakte lege.
  • Spedbarn under tre måneder som hoster, bør tilses av lege.
  • Barn under to år bør kun få reseptfrie hostemidler etter forskrivning av lege.
  • Informer om svakt vitenskapelig grunnlag for effekt av reseptfrie hostemidler og om mulige bivirkninger.
  • Slimhoste er viktig for å evakuere slim og bør derfor ikke dempes.
  • Gode råd ved hoste er tilstrekkelig drikke (varm eller kald) og eventuelt hevet hodeleie i sengen.
  • Stump røyken!

Per høsten 2022 trenger man ikke teste seg for korona, selv om man har symptomer som hoste.
 

Vil du vite mer?

Reiter L, Bratberg Å et al. «Forkjølelses»-hoste hos barn. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2019; 1: 27–8.

Småbrekke L, Melbye H. Medikamentell behandling av akutt hoste. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 998–9. PMID: 19448753.

Smith SM, Schroeder K et al. Over-the-counter (OTC) medications for acute cough in children and adults in community settings. Cochrane Database Syst Rev 2014; nr. 11: CD001831. PMID: 25420096.

Banerjee S, McCormack S. Acetylcysteine for patients requiring mucous secretion clearance: A review of clinical effectiveness and safety. Canadian Agency for Drugs and Technologies in Health; 2019. PMID: 31503431.

Zanasi A, Mazzolini M et al. A reappraisal of the mucoactive activity and clinical efficacy of bromhexine. Multidiscip Respir Med 2017; 12: 7. PMID: 28331610.

Speich B, Thomer A et al. Treatments for subacute cough in primary care: systematic review and meta-analyses of randomised clinical trials. Br J Gen Pract 2018; 68. PMID: 30201828.


Last ned artikkelen i PDF-format. (2MB)


(Publisert i NFT nr. 8/2022 side 22)