Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) medfører vedvarende forsnevring av bronkiene, noe som fører til pustevansker (spesielt med utpust). Oppdaget tidlig kan sykdomsutviklingen bremses, og mange kan leve et aktivt liv med kols. Det er meget viktig å forebygge alvorlige kolsforverrelser (akutt forverret lungefunksjon som medfører sykehusinnleggelse eller medikamentell behandling). I løpet av en fireårsperiode etter første sykehusinnleggelse som følge av en kolsforverring, er kun 50 prosent av pasientene i live – og ved flere forverrelser øker risikoen for død. Farmasøyten kan hjelpe pasienten til økt bevissthet om viktigheten av røykeslutt og forebyggende behandling, og farmasøyten kan bidra med opplæring – både medisinskfaglig og teknisk. Dette kan bidra til bedre etterlevelse, færre forverrelser og bedre livskvalitet hos pasientene.
 

Fakta om kols

Kols rammer særlig personer som er eldre enn 40 år og som røyker. Forekomsten i Norge er cirka 6 prosent av voksne over 40 år. Mange vet ikke at de er syke. Tidlig diagnose er viktig for å bremse sykdomsutviklingen.

Kols-test (CAT)
CAT er en enkel test som består av åtte spørsmål som kartlegger hvordan kols påvirker pasientens daglige liv.
www.kolstest.no

Demonstrasjonsvideoer
7 av 10 pasienter som bruker inhalasjonsmedisin, bruker inhalatoren feil. Felleskatalogen har demonstrasjonsvideoer for alle inhalatorer. Gå til Meny – «Pasientinformasjon» og «Bruk av inhalatorer».
www.felleskatalogen.no
 

Vanligste symptomer

  • Gjentatte akutte bronkitter
  • Kronisk hoste
  • Økt slimproduksjon
  • Tung pust ved anstrengelse, senere også i ro
     

Årsaksfaktorer

  • Sigarettrøyk (vanligste årsak)
  • Eksponering for luftforurensning
  • Astma i barnealder
  • Hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder
  • Arvelige faktorer
     

Behandling av kols

  • Behandlingsmålet er å redusere symptomer, bidra til bedre helse og redusere risiko for forverringer. Individuelle symptomvurderinger bør ligge til grunn for behandlingsstrategien.
  • Røykeslutt er det viktigste tiltaket for å bremse sykdomsutviklingen.
  • Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt, og fysioterapi/rehabilitering bør rekvireres.
  • Det anbefales å ta lungefunksjonsmåling (spirometri) årlig.
  • Unngå faktorer som irriterer luftveiene, for eksempel røykfylte rom, industristøv og eksos.
  • Forebygg luftveisinfeksjoner: Årlig influensavaksine og vaksine hvert tiende år mot pneumokokker er anbefalt.
  • Behandling av kols skjer trinnvis og trappes opp ved forverringer. Pasienter med symptomer av og til kan bruke korttidsvirkende bronkodilatorer (muskarinantagonister eller beta-2-agonister) ved behov. Kortidsvirkende beta-2-agonist bør også være tilgjengelig til bruk under forverringer.
  • Pasienter med daglige symptomer og/eller hyppige forverringer kan starte med en langtidsvirkende bronkodilator (muskarinantagonist, LAMA, eller beta-2-agonist, LABA). Ved utilstrekkelig effekt, start med kombinasjonsbehandling LAMA/LABA.
  • Ved gjentatte forverrelser til tross for bruk av LAMA/LABA, bør det gis inhalasjonssteroider etter følgende kriterier: Alvorlig luftveisobstruksjon med FEV1 < 50 prosent av forventet normalverdi; to eller flere moderate forverringer eller én til flere sykehusinnleggelser i året, og eosinofili i blod, det vil si over 300 celler/mikroliter fullblod målt i stabil fase.
  • Ved akutte forverringer benyttes ofte kortidsvirkende bronkodilatorer, korte kurer med  perorale kortikosteroider (prednisolon), eventuelt noen ganger også antibiotika.
  • Hos pasienter med langtkommen kols kan oksygenbehandling være aktuelt.

     

Hvordan kan farmasøyter bidra?

  • Kols er forbundet med stigma. Det kan derfor være vanskelig for pasienten å snakke om sin sykdom. Vær proaktiv og spør hvordan pasienten har det.
  • Kartlegg behov for inhalasjonsveiledning (spørsmålene for å kartlegge behovet finner du i pasientbrosjyre om inhalasjonsveiledning).
  • Hjelp gjerne forskriver og pasient med å finne riktig(e) inhalator(er) som passer pasienten. (Klarer pasienten å håndtere dem? Kan antall inhalatortyper begrenses? Har pasienten nok kraft til å inhalere?) Ved bruk av inhalasjonsaerosol skal inhalator brukes sammen med inhalasjonskammer. Om det ikke antas å gi et dårligere behandlingstilbud, velg pulverinhalatorer eller mekanisk drevet inhalator som har mindre skadelig effekt på miljøet enn inhalatorer som inneholder drivhusgasser.
  • Spør pasienten om han/hun går til årskontroll for sin kols. Hvis ikke, oppfordre gjerne pasienten til å ta kontakt med legen sin og be om dette.
  • Spør gjerne om etterlevelse og mulige bivirkninger av behandlingen.
  • Tilby røykesluttveiledning.
  • Tilby pasienten «COPD Assessment Test (CAT)», som kan fylles ut og tas med til legen. Testen er et godt utgangspunkt for videre oppfølging.
     

Vil du vite mer?
 

Retningslinjer

GOLD guidelines
www.goldcopd.org

Norske retningslinjer fra Helsedirektoratet
www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kols

Pasientorganisasjoner
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
www.lhl.no

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
www.naaf.no/fokusomrader/kols


Last ned artikkelen i PDF-format. (64KB)


(Publisert i NFT nr. 7/2022 side 14)




Dette er en oppdatert versjon av kols-artikkelen i NFT nr. 9/2017 (PDF, 66KB).