Salet av reseptfrie legemiddel og kosttilskot mot søvnvanskar ser ut til å auke. I norske apotek får ein kjøpt ulike reseptfrie plantebaserte legemiddel som er indisert for kortvarig bruk mot søvnvanskar. Sidan 2020 har det i Noreg også vore mogleg å kjøpe melatonin som reseptfritt legemiddel for behandling av jetlag (døgnvillheit) hos vaksne.

Produkt som inneheld inntil 1 mg melatonin vert også seld som kosttilskot, og vert marknadsført mot jetlag og for å lette innsovning.
 

Fakta om søvnvanskar

Ein av tre rapporterer dårleg søvn frå tid til anna. Søvnvanskar sjåast ved akutte og kroniske sjukdomar, og symptom som stress, smerter, angst og anspentheit. Det er normalt å oppleve søvnvanskar i samband med livskriser, dødsfall og liknande. Søvnvanskar kan også vere ein biverknad av legemiddel. Der ein finn ein bakanforliggande årsak til søvnvanskane, rettar ein i hovudsak behandlinga mot denne.

Søvnvanskar sjåast på fleire måtar; problem med innsovning, med å sove nok eller problem med døgnrytmen.

Reseptfrie legemiddel og kosttilskot løyser ikkje søvnvanskane og generelt behandlast søvnvanskar best utan legemiddel. Søvnhygieneråd kan medverke til å redusere søvnvanskar.
 

Søvnhygieneråd

  • Ivareta søvnbehov: Regelmessig mosjon, ikkje sove på dagtid, ikkje opphald deg i senga lenger enn forventa søvnlengde.
  • Bevare døgnrytme: Stå opp til same tid kvar dag, få 30 minutt dagslys om morgonen, unngå sterkt lys om natta.
  • Redusere aktivering: Unngå koffeinhaldig drikke etter kl. 17, unngå kraftig mosjon siste timane før leggetid, ver passe mett, berre sov i soverommet, ha eit sengetidsritual, sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet, lær deg avspenningsteknikk, ikkje sjå på klokka, ikkje ta med bekymringar til sengs, unngå skjermbruk like før leggetid.
  • Råda må tilpassast den einskilde.

     

Reseptfrie legemiddel og kosttilskot

  • Tradisjonelle plantebaserte legemiddel med innhald av valerianarotekstrakt og/eller andre planteekstrakt har lang tradisjon for bruk ved søvnvanskar. Dokumentasjonen er dårleg, og effekten er usikker og tvilsam, men det kan ikkje utelukkast at enkelte pasientar har effekt.
  • Melatonin (legemiddel eller kosttilskot) er ikkje eit innsovningsmiddel, men kan flytte tidspunktet for når ein blir søvnig. Melatonin er ein endogen substans med få kjente og i hovudsak milde biverknadar, men langvarig bruk er ikkje studert.

Reseptfrie legemiddel og kosttilskot mot søvnvanskar kan brukast ein kort periode. Ved behov for lengre tids behandling eller utgreiing av underliggjande årsak bør lege alltid kontaktast.
 

Korleis kan farmasøytar bidra?

  • Ta personlege opplevingar på alvor og vise forståing for at søvnvanskar kan opplevast som krevjande.
  • Spreie kunnskap om søvn, søvnmønster og gode søvnrutinar.
  • Korrigere feilaktige oppfatningar om søvn og sovemiddel, formidle at sovemiddel ikkje løyser søvnvanskar.
  • Søvnproblem generelt behandlast best utan legemiddel, tilrå først og fremst ikkje-medikamentelle tiltak.
  • Gi råd om å ta den interaktive undersøkinga på www.sovno.no for å få riktig diagnose og behandling.
  • Tilrå sjølvhjelpsprogram, enten i form av bok eller via nett.
  • Vise til lege ved langvarige søvnproblem eller for å få avklart eventuelle underliggjande årsaker eller type søvnvanskar.

 

Vil du vite meir?
 

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer
www.sovno.no

Pasientforening
Søvnforeningen
www.sovnforeningen.no

Sjølvhjelpskurs
Kortvarige søvnvanskar
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/kortvarige-sovnvansker/kortvarige-sovnvansker-selvhjelpskurs/

Langvarige søvnvanskar
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/langvarige-sovnvansker/


Last ned artikkelen i PDF-format. (60KB)


(Publisert i NFT nr. 4/2023 side 18)