Utvikling av opplæringspakke for nyansatte sykehusleger i legemiddelsamstemming – med fokus på dokumentasjon og kildebruk
Hovedbudskap
Leger i første del av spesialisering (LIS1) trenger bedre opplæring i samstemming av legemiddellister og kjennskap til hvilke kilder som inneholder legemiddelopplysninger.
En tilpasset opplæringspakke i legemiddelsamstemming kan øke legers bruk av kjernejournal og forbedre deres dokumentasjon av legemiddellister i pasientjournalen.
Kliniske farmasøyter kan gjennom opplæring av LIS1 bidra til økt pasientsikkerhet.
Last ned hele artikkelen i PDF-format.
Sammendrag
Hensikt
Utvikle en opplæringspakke i legemiddelsamstemming, kildebruk og dokumentasjon av legemiddellister for leger i første del av spesialisering (LIS1). Undersøke hvordan opplæringspakken påvirket bruk av kjernejournal og dokumentasjon av legemiddellister.
Materiale og metode
Kontrollkull 1: LIS1 (n = 18) ble intervjuet av klinisk farmasøyt for å kartlegge erfaringer og opplæringsbehov i dokumentasjon og kildebruk ved legemiddelsamstemming.
Kontrollkull 2: Dokumentasjon av legemiddellister i 125 innkomstjournaler og 52 epikriser utarbeidet av LIS1 (n = 21), ble gjennomgått av klinisk farmasøyt.
Intervensjonskull: LIS1 (n = 23) gjennomgikk en opplæringspakke i dokumentasjon og kildebruk ved legemiddelsamstemming, som bestod av klasseromsundervisning og en-til-en-opplæring med klinisk farmasøyt. Opplæringen ble evaluert ved gjennomgang av dokumentasjon av legemiddellister i 126 innkomstjournaler og 90 epikriser og ved bruk av spørreskjemaer.
Resultater
Intervensjonskullet skåret egne ferdigheter i å innhente og dokumentere legemiddelopplysninger høyere enn kontrollkull 1. Andelen innkomstjournaler hvor kilde til legemiddelopplysninger ble dokumentert var 79 % for intervensjonskullet og 57 % for kontrollkull 2. For epikriser var tilsvarende andel 80 % for intervensjonskullet og 52 % for kontrollkull 2. Samtlige leger i intervensjonskullet anbefalte at opplæringen skulle videreføres.
Konklusjon
Opplæringspakken i legemiddelsamstemming for LIS1 ser ut til å bidra til bedre dokumentasjon av legemiddellister i innkomstjournal og epikriser.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2021; 1: 28–33.
Research article, summary
Development of a customized training package for hospital junior doctors in medication reconciliation
Aim
Develop a training package in medication reconciliation, use of sources and documentation of medication lists for hospital junior doctors. Examine how the training affected use of summary care record and documentation of medication lists.
Material and methods
Control 1: A clinical pharmacist interviewed junior doctors (n = 18) to discuss experiences and training needs in documentation and use of sources in medication reconciliation.
Control 2: A clinical pharmacist assessed 125 medication lists at hospital admission and 52 medication lists at discharge from untrained junior doctors (n = 21).
Intervention: A clinical pharmacist provided the new training package, including a classroom lecture and one-to-one-training, with junior doctors (n = 23). The training was evaluated with a questionnaire and by assessing 126 medication lists at admission and 90 lists at discharge, prepared after the training.
Results
The intervention group scored their own skills in obtaining and recording medication lists higher than control 1. Source of medicine information was documented in 79% of the admission records in intervention and 57% in control 2. At discharge, the corresponding proportion was 80% in the intervention and 52% in control 2. Everyone in the intervention recommended the training to be continued.
Conclusion
The training package in medication reconciliation for hospital junior doctors seems to contribute to better documentation of medication lists at hospital admission and discharge.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2021; 1: 28–33.