Interaksjoner ved legemiddelassistert rehabilitering
Hovedbudskap
Serumkonsentrasjonen av metadon og buprenorfin kan endres ved samtidig behandling med hemmere eller indusere av CYP-enzymer.
Metadon er en CYP2D6-hemmer og kan derfor påvirke serumkonsentrasjonen av legemidler som omdannes via dette enzymet.
Forsiktighet bør utvises når metadon kombineres med andre sentralt dempende stoffer eller andre legemidler som kan gi økt QT-tid.
Last ned artikkelen i pdf-format.
Sammendrag
Hensikt
Å gi en teoribasert oversikt over mulige medikamentelle interaksjoner med metadon og buprenorfin, med hovedfokus på farmakokinetiske interaksjoner.
Materiale og metode
Denne oversikten er basert på et ikke-systematisk litteratursøk i Medline med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes erfaring innen feltet.
Resultater
Farmakokinetiske interaksjoner for både metadon og buprenorfin oppstår i hovedsak ved påvirkning av cytokrom P-450 systemet (CYP-systemet). For metadon er CYP3A4 og CYP2B6 viktigst. Buprenorfin metaboliseres av CYP3A4, i tillegg til at det glukuronideres. Hemming og induksjon av de aktuelle CYP-enzymer vil potensielt kunne henholdsvis øke og senke serumkonsentrasjonen av metadon og buprenorfin. Metadon kan også hemme CYP2D6 og dermed påvirke konsentrasjonen av andre legemidler som metaboliseres via dette enzymet (f.eks. kodein og tramadol). Når det gjelder farmakodynamiske interaksjoner, vil samtidig inntak av andre sentraldempende legemidler (f.eks. benzodiazepiner) og alkohol kunne gi additive dempende effekter, som sedasjon og respirasjonshemming. I tillegg kan metadon føre til forlenget QT-tid, dette er særlig relevant når metadon administreres sammen med andre legemidler med tilsvarende effekt.
Konklusjon
Farmakokinetiske og farmakodynamiske interaksjonsmuligheter eksisterer for både metadon og buprenorfin. For å sikre optimal effekt og sikkerhet ved legemiddelassistert rehabilitering er det viktig at potensielle interaksjoner blir identifisert og håndtert av ulike aktører i helsetjenesten.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 10: 48–51.
Review article, summary
Drug interactions in opioid maintenance therapy
Purpose
To provide a theory-based overview of possible drug interactions with methadone and buprenorphine with a focus on pharmacokinetic interactions.
Materials and methods
The present review is based on a non-systematic literature search in Medline with a selection of articles based on the authors' experience in the field.
Results
The most important pharmacokinetic interactions for both methadone and buprenorphine occur mainly by an effect on the cytochrome P-450 (CYP) system. For methadone, CYP3A4 and CYP2B6 are important. Buprenorphine is metabolized by CYP3A4, in addition to glucuronidation. Inhibition and induction of the relevant CYP enzymes may potentially increase or decrease, respectively, the serum concentrations of methadone and buprenorphine. Methadone may also inhibit CYP2D6 and thus affect the concentration of other drugs subjected to metabolism via this enzyme (e.g. codeine and tramadol). Regarding pharmacodynamic interactions, the concomitant use of other central depressants (e.g benzodiazepines) and alcohol can have additive central depressant effects. In addition, methadone can cause prolonged QT interval, an effect that could be worsened if combined with other drugs having the same effect.
Conclusion
Pharmacokinetic and pharmacodynamic interaction potentials exist for both methadone and buprenorphine. To ensure optimal efficacy and safety of medically assisted treatment, it is important that the interaction risks are identified and managed by different actors in the health service.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 10: 48–51.