Hovedbudskap

Optimal legemiddelbruk som gir høy ­nytteeffekt og som samtidig har lav risiko for unødvendige bivirkninger og ubehag, er utfordrende hos eldre på grunn av endret fysiologi og hyppig polyfarmasi. 

Utfordringene er av forskjellig art og kan relateres til forskrivningssituasjonen, skifte mellom ulike omsorgsnivåer, legemiddelhåndtering og etterlevelse. 

Vi peker også på ulike tiltak for å tilpasse behandlingsregimet og mener at farmasøyter med sin helhetlige faglige forståelse for legemidler har mye å bidra med.

Last ned hele artikkelen i pdf-format.

Sammendrag

Hensikt

Eldre står for en stor andel av det totale legemiddelbruket og bruker ofte flere ulike legemidler samtidig. Legemiddelbruk hos eldre er dermed et stort og viktig område. Hensikten med denne oversikts­artikkelen er å peke på utfordringer relatert til ­legemiddelbruk hos eldre og vise hvordan feil legemiddelbruk kan oppstå og mer ­optimal behandling kan tilstrebes. 

Materiale og metode

Artikkelen favner bredt og dekker ulike fagområder som samfunns­farmasi, ­galenisk farmasi, farmakologi og ­legemiddelanalyse. Den er basert på utvalgte forsknings­artikler publisert i internasjonale eller norske ­vitenskapelige tidsskrifter. Egen forskning er trukket frem særskilt. 

Resultater

Sannsynligheten for feil og uhensiktsmessig bruk av legemidler øker hos pasienter med høy alder. Høy alder medfører også ofte polyfarmasi, noe som øker sannsynligheten for feil ytterligere. Fysiologiske endringer kan føre til endret farmakokinetikk, ­svelgevansker, og at det blir ­vanskeligere for pasienten å sette seg godt inn i sin egen medikamentelle behandling for ­dermed å kunne oppdage eventuelle feil. Ulike ­utfordringer følger av dette, og kan ­relateres til forskrivningssituasjonen, utfordringer ­relatert til skifte mellom ulike omsorgsnivå, legemiddelhåndtering og etterlevelse.  

Konklusjon

Optimal legemiddelbruk hos eldre er en utfordrende problemstilling. Valg av ­indikasjon og legemiddel, formulering, dosering, behov for informasjon og ­hvorvidt legemiddellistene er samstemte bør vurderes kritisk. En god balanse mellom effekt og tolerabilitet og total legemiddelbelastning bør tilstrebes. 

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 1: 26–30.

 

Review article, Summary

Drug safety in the elderly

Purpose

The elderly often use several ­concomitant drugs and consist of a major patient group regarding use of medicines. Drug use in the elderly therefore deserves extensive attention. This review article focuses on challenges in this area and discusses why mistakes occur and ­strategies for more ­optimal treatment.

Material and methods

Different areas are covered, ­including social pharmacy, pharmaceutics,  ­pharmacology and drug analysis. The article is based on selected research papers published in ­international or Norwegian scientific ­journals. Our own research is emphasized. 

Results

Increasing age will increase the ­likelihood of polypharmacy and thus of ­mistakes and suboptimal use of ­medicines. ­Physiological changes lead to for ­example ­alterations in pharmaco­kinetics, dysphagia and ­reduced ­comprehension and ability to monitor own drug use, and therein ­alertness upon ­possible mistakes. The subsequent ­challenges are related to inappropriate prescription, fragmented care, ­management of medicines and adherence.

Conclusion

Improving drug use in elderly, optimizing beneficial effects and minimizing adverse effects, is a challenging but important task. Special emphasis should be put on ­treatment priorities, dosage, choice of ­formulation, understanding of the ­therapy by the patient and discrepancies in ­medication records. 

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 1: 26–30.