Hovedbudskap

 

Hver fjerde person som henter ut et reseptbelagt legemiddel er misfornøyd med ordningen med generisk bytte.

Misnøyen øker med økende alder.

Selv om tre av fire er fornøyde, ser det ikke ut til at legemiddelmyndigheter, forskrivere og apotekpersonale har lykkes i å redusere pasientenes vedvarende skepsis til ordningen.

 


Last ned hele artikkelen i pdf-format.

 

Sammendrag

Hensikt
Ordningen med generisk bytte av legemidler ble innført i 2001. For­målet med denne studien var å kartlegge apotek­kunders erfaringer og tilfredshet med ordningen mer enn ti år etter at ­ordningen trådte i kraft.

Materiale og metoder
Et spørreskjema ble delt ut til 359 ­kunder som besøkte Apotek 1 Bjugn for å hente ut reseptbelagte legemidler som var oppført på Legemiddelverkets liste over generisk byttbare preparater.

Resultater
I alt returnerte 227 personer (63 %) spørreskjemaet. Av disse hadde 84 % prøvd generisk bytte tidligere. Av de som hadde prøvd ordningen, svarte 16 % at de rimelige alternativene ga svakere effekt, 20 % at de hadde fått flere bivirkninger, 15 % at alternativene var vanskeligere i praktisk bruk og 16 % at de hadde blitt mindre motiverte til å ta legemiddelet på grunn av ordningen. Totalt var 26 % misfornøyd med ordningen. Misnøyen var mest utbredt hos de over 60 år. Sammenliknet med yngre, opplevde eldre oftere mer bivirkninger etter byttet. Eldre rapporterte også i større grad praktiske problemer med å få tatt de preparatene det hadde blitt byttet til.

Konklusjon
Med forbehold om at vi bare har studert situasjonen i ett apotek, indikerer våre tall at apotekkundenes misnøye med ordningen med generisk bytte ikke er mindre nå enn i perioden 2001–2008, da sammenliknbare norske studier ble gjennomført.  

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 7-8: 14–18.

 

Research article, summary

Generic substitution of drugs: Experience and attitudes among pharmacy customers

Background
Generic substitution of drugs was implemented in Norway in 2001. The aim of this study was to evaluate how this is perceived among pharmacy customers.

Material and methods
A questionnaire was distributed to 359 customers who visited the ­pharmacy Apotek 1 in Bjugn, ­Norway, to redeem a drug listed as generically ­substitutable by the Norwegian ­Medicines Agency.

Results
A total of 227 subjects (63 %) ­responded to the questionnaire. Of these, 84 % had previously accepted generic substitution. Among these ­subjects, 16 % stated that the ­substituted drugs had inferior efficacy, 20 % stated that they had caused more adverse drug reactions, 15 % stated that they had been more complicated in use, and 16 % reported that ­generic substitution had lessened their ­motivation for continuing therapy. Overall, 26 % were dissatisfied with generic substitution. Those above 60 years of age were more dissatisfied. Compared to younger individuals, the elderly more often experienced adverse effects after the substitution. Elderly also more often reported practical problems related to the intake of the substituted drugs.

Conclusion
Although we have studied customers at only one pharmacy, our study ­indicates that the degree of ­dissatisfaction with generic substitution is of a similar ­magnitude as in the years 2001–2008, when previous ­Norwegian ­studies were undertaken.

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2015; 7/8: 14–8.