Klaseormedrue (Actaea racemosa L., tidligere Cimicifuga racemosa (L.) Nutt.) ved menopausale plager
Hovedbudskap
Klaseormedrue (Actaea racemosa L.) rotstokk brukes til å dempe vasomotoriske symptomer i tilknytning til menopausen.
Drogen inneholder triterpenglykosider, fenoliske forbindelser og alkaloider, men virkningsmekanismer involvert er ikke klarlagt.
Kliniske studier viser varierende resultater.
EMA anser dokumentasjonen tilstrekkelig, og spesifikke ekstrakter av drogen kan gi opphav til veletablerte plantebaserte legemidler.
Last ned hele artikkelen i PDF-format.
Sammendrag
Hensikt
Klaseormedrue (Actaea racemosa L.) rotstokk inngår i veletablerte plantebaserte legemidler og brukes for å dempe menopausale plager. Denne artikkelen belyser dokumentasjonen av effekt, innholdsstoffer, mulige virkemåter og problematikk rundt artsforveksling.
Kunnskapsgrunnlag
Litteratur hentet fra Scopus-, Cochrane-, PubMed-databaser og EMAs plantemonografier.
Resultater
Klaseormedrue stammer fra Nord-Amerika og er kjent i Europa siden 1940. Tidligere navn, Cimicifuga racemosa, ble endret i 1998. Placebokontrollerte studier viser store variasjoner i design og resultat, og metaanalysen fra Cochrane konkluderer at bruk mot menopausale symptomer ikke er tilstrekkelig dokumentert. EMA finner at studier av spesifikke ekstrakter underbygger effekt ved hetetokter. Drogen inneholder triterpenglykosider, fenoliske forbindelser og alkaloider, men ikke fytoøstrogener. Virkningsmekanismen kan være en kombinasjon av serotonerge, dopaminerge og adrenerge effekter, men dette er ikke avklart. På det internasjonale markedet forekommer forveksling med andre plantearter, mye grunnet forvirrende nomenklatur. Artsforveksling kan være forbundet med leverskade.
Konklusjon
En rekke komponenter er identifisert, men virkningsmekanismer er ikke avklart og effektstudier er ikke entydige. EMA anerkjenner effekten av spesifikke ekstrakter, men disse anbefales ikke ved hormonrelatert kreft eller leversykdom. Artsforveksling kan unngås ved oppmerksomhet rundt nomenklatur, inngående planteidentifikasjon og kontrollert dyrking av plantemateriale, og forbrukeren frarådes anskaffelse av preparater via ulovlig netthandel.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 7: 22–7.
Review article, summary
Black cohosh (Actaea racemosa L. (former Cimicifuga racemosa (L.) Nutt.) and menopausal complaints
Aim
Black cohosh (Actaea racemosa L.) is a component in herbal medicines for well-established use, for relief of menopausal complaints. This review illuminates the documentation of effects, chemical components, mechanisms of action and plant adulteration.
Method
Literature was found in Scopus-, Cochrane-, PubMed-databases and EMA herbal monographs.
Results
Black cohosh originates from North America and is known in Europe since 1940. The former name Cimicifuga racemosa was altered in 1998. Placebo-controlled trials show variations in design and outcome, and the Cochrane meta-analysis finds effects not sufficiently documented. EMA concludes that studies on specific extracts support the use against hot flushes. The rhizome contains triterpenoid glycosides, phenolic compounds, alkaloids, but not phytoestrogens. Mechanisms involved may be combinations of serotonergic, dopaminergic and adrenergic activities but this is not clarified. Adulteration of plant material in the international market may be linked to reported cases of liver toxicity.
Conclusion
Several components are identified, but mechanisms of action remain unclear and the outcome of trials are inconsistent. EMA recognizes the effects of specific extracts, but preparations are not recommended at hormone related cancers or liver disease. Plant adulteration is prevented by attention to nomenclature, thorough identification and controlled cultivation, and for consumers by avoiding unauthorized dealers.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 7: 22–7.