Det er i et brev datert 27. september i fjor at Hexpress først reagerte på uttalelser seksjonssjef ved ­Seksjon for inspeksjon under Avdeling for tilsyn, ­Jørgen Huse, og medisinsk ­fagdirektør ­Steinar Madsen i Legemiddelverket kom med i en artikkel i nettavisen Filter Nyheter som omhandlet Hexpress sin praksis. 

— Overrasket og skuffet

Hexpress skriver gjennom sitt advokatfirma Thommessen at de er «svært overrasket og skuffet» over uttalelsene, ettersom de mener selskapet har hatt konstruktiv dialog og ­samarbeid med Legemiddelverket gjennom store deler av året. De viser i brevet også til at selskapet har gjort nødvendige omstillinger i forretningsmodellen for å være i overenstemmelse med norske lover og forskrifter.

De trekker i brevet blant annet frem denne uttalelsen fra Steinar Madsen om forsvarligheten i tjenesten:

«Spørsmålet er om dette er forsvarlig legepraksis, og jeg lurer på om britiske ­helsemyndigheter er klar over hvordan legen opererer, siden dette neppe passer med ­britenes strenge standard.» 

LES OGSÅ: — Gikk ikke over streken

LES OGSÅ: Stiller spørsmål ved forsvarligheten

De trekker også frem et eksempel på en av Huses uttalelser om Hexpress sin forretningsmodell:

«EuroClinix’ forretningsmodell er at du ber om å få et reseptpliktig legemiddel, og så «ordner de det». Den måten å drive apotek på, er forkastelig sett med norske øyne og deler av det kan umulig være lovlig innenfor EU. Da Norge i fjor innførte importforbudet var det primært for å komme den typen ­nettapotek til livs, så ser vi altså de inngår et samarbeid med Frisk Apotek fordi de ­opplevde at det norske markedet tørket ut. Slik har Hexpress Healthcare kunnet opprettholde store deler av sin omsetning i Norge.»

Startet med tilsynssak

Bakgrunnen for konflikten mellom Legemiddelverket og Hexpress er et samarbeid det britiske firmaet, som tilbyr legetjenester, inngikk med det Oslo-baserte apoteket Frisk Apotek i oktober 2015, som i dag er nedlagt. Legemiddelverket mener det er direkte link mellom samarbeidet og at innstrammingene i regelverket for privatimport av legemidler ble innført 1. oktober 2015. 

Hexpress eier nettsiden euroClinix, som i dag er flyttet over på domenet euroclinix.net. Det skjedde etter at domeneeieren stengte .no-domenet etter pålegg fra Legemiddel­verket. Firmaet eier også en liknende nettside ved navn 121doc.net, som også er flyttet fra et .no-domene.

Nettsidene fungerer på følgende måte: Kunden legger inn en bestilling på ønsket behandling. Vedkommende gjennomfører dermed en nettbasert konsultasjon med en EU-godkjent lege. Dersom legen ­godkjenner forespørselen basert på ­tilgjengelig ­medisinsk informasjon, skriver legen ut en resept som så blir sendt til et ­samarbeidende apotek for ekspedering. Legemidlene utleveres eller forsendes fra apoteket. Prisen på legemidlene skal dekke alle ledd fra bestilling til mottakelse av legemiddelet.

NFT skrev i april i fjor om tilsynet Legemiddelverket gjorde med Hexpress sitt samarbeid med Frisk Apotek (se NFT nr. 4/2016). Etter omfattende skader i sine ­lokaler etter en vannlekkasje så Frisk Apotek seg nødt til å avvikle driften senere i 2016.

I etterkant av saken har Hexpress ­gjennom sitt advokatfirma vært i møte med Legemiddelverket, og advokatfirmaet skriver i et annet brev fra november at:

«SLV bekrefter at reseptpliktige medisiner foreskrives og utleveres på bakgrunn av gyldige EØS-resepter».

— Ondsinnede og ubegrunnede påstander

Selskapet beskriver seg selv i brevet fra september i fjor som et innovativt og fremtidsrettet selskap i en kompleks og tungt regulert og sektor, og at de dessverre kan bli ansett som forstyrrende av mer konservative og tradisjonelle aktører.

«Urettferdige, ondsinnede og ubegrunnede påstander om Hexpress bidrar ikke til å sikre at pasienter får trygg, sikker og kvalifisert hjelp. Slike påstander bidrar kun til et klima for frykt og mistillit. Hexpress tilbyr en legitim og regulert tjeneste til pasienter som ellers kan bli trukket til uregulerte nettsteder som ikke opererer innenfor grensene av loven», skrives det.

Videre mener de at farmasøytisk og ­medisinsk industri henger etter når det ­gjelder å tilby pasientene en trygg og ­praktisk tjeneste.

«Dette medfører et behov for sam­arbeid mellom aktører i ulike deler av helse­sektoren for å utvikle modeller som er pålitelige og som imøtekommer brukernes forventninger».

Avslutningsvis i brevet mener de det er klart at målet med uttalelsene har vært å være oppsiktsvekkende og å sverte Hexpress, og selskapet ber om å få ­opplyst om Madsen og Huse har vært ­autorisert til å gi slike uttalelser på vegne av ­Legemiddelverket, med tanke på at de ikke har noe ­juridisk å utsette på Hexpress sin virksomhet.

Støtter uttalelser fra legemiddelverket

I et svar datert 20. oktober forsvarer Legemiddelverkets assisterende direktør Ivar Vollset uttalelsene fra Huse og Madsen. Selv om Frisk Apotek endret sin praksis i forhold til sitt samarbeid med Hexpress, understreker Vollset:

«Dette medfører imidlertid ikke at Legemiddelverket ikke fortsatt stiller spørs­målstegn ved lovligheten og forsvarligheten av den behandlingspraksisen som ser ut til å ligge til grunn for forskrivning av nevnte resepter», skriver Vollset, og legger til:

«Spørsmålet er utenfor Legemiddelverkets kompetanseområde, men ville på bakgrunn av de opplysninger vi har, medført at Helsetilsynet hadde blitt varslet dersom forskriver befant seg i Norge. Ettersom forskriver i dette tilfellet ikke befinner seg i Norge, er Helse- og omsorgsdepartementet varslet om saken.»

Videre påpekes det at Legemiddel­verket også har en rådgivende funksjon der de kan påpeke om noen driver utenfor god ­apotekpraksis, til tross for at den bedømmes å være innenfor lovverket.

«Vi mener fortsatt at det er beklagelig at norske apotek gjennom et slikt sam­arbeid bidrar til å opprettholde en forskrivnings­praksis hvor pasienten selv velger behandling (legemiddel) og at lege deretter godkjenner behandlingen. En slik praksis undergraver formålet med reseptplikt, ettersom disse legemidlene ikke er egnet for egendiagnostisering da det kan være behov for å utelukke annen alvorlig sykdom før behandling igangsettes. En forsvarlig forskrivning bør etter Legemiddelverkets vurdering også ta utgangspunkt i pasientens tilstand og ikke nettapotekets vareutvalg», skriver Vollset. 

— Kun en formalitet

I brevet skriver han også at det er kritikkverdig at det ikke kommuniseres tydeligere på nettsiden at en betydelig andel av reseptforespørslene ender i at kunden ikke får utstedt resept.

«At dette skjer, og i hvilket omfang dette skjer, er ifølge Hexpress ansett som forretningshemmeligheter og ikke kommunisert til kundene. Vi finner det uheldig at slik informasjon ikke er opplyst tydeligere på nettsiden og videre at dette anses som forretningshemmelighet. Dette har bidratt til å forsterke inntrykket av at reseptutstedelsen kun er en formalitet.»

Avslutningsvis bekrefter den assisterende direktøren at sitatene til Steinar Madsen og Jørgen Huse er korrekt gjengitt.

«De kan avgi uttalelser på vegne av Legemiddelverket på disse fagområdene. Vi anser ikke disse uttalelsene for være verken ærekrenkende eller hensynsløse», understreker Vollset, som også legger til at Legemiddelverket ikke ser noe behov for videre møte med representanter for verken Hexpress eller euroClinix, da Legemiddelverket ikke er tilsynsmyndighet for disse selskapene.

— Svært bekymret

I et brev datert 4. november går Advokat­firmaet Thommessen AS hardt ut mot at ­Legemiddelverket aksepterer uttalelsene fra Huse og Madsen.

«Hexpress er imidlertid fortsatt svært bekymret over at SLV i sitt brev ­aksepterer at uttalelsene fra Jørgen Huse og ­Steinar Madsen ble gitt på vegne av SLV, og at deres uttalelser ikke blir betraktet som ­verken ærekrenkende eller hensynsløse», skriver advokatfirmaet i brevet. 

Hexpress mener at uttalelsene Lege­middelverkets ansatte kom med ikke er innenfor det som kan godtas.

«Uttalelser fra offentlige myndigheter og offentlige tjenestemenn må være basert på et forsvarlig faktisk grunnlag og videre ikke være egnet til å gi et misvisende bilde av saken. Både Madsen og Huse aksepterte «funnene» til Filter Nyheter uten å stille spørsmål ved om disse var korrekte, og fortsatte deretter med å gi uttalelser som ikke hadde grunnlag i de faktiske forholdene i saken», skriver advokatfirmaet.

«På denne måten indikerer SLV at Hexpress sin modell og tjenesten som ­tilbys av legene er upålitelig og ulovlig. Disse uttalelsene er ugrunnet og gir et svært ­misvisende bilde av Hexpress sin drift og de tjenestene som tilbys», mener Hexpress sine norske advokater, som ­samtidig ­understreker myndighetenes rett til å kritisere.

«Men denne retten må utøves med godt skjønn», skriver de. 

 Videre reagerer Hexpress sterkt på påstander om at Frisk Apotek har ­sam­arbeidet med et selskap som ifølge Legemiddelverket har tilbudt reseptpliktige legemidler på flere markeder uten å kreve forutgående resept fra pasientene.

«Helt siden selskapet ble startet, har Hexpress aldri solgt reseptpliktige ­legemidler til noen pasienter på noen ­markeder uten å kreve forutgående resept. Som SLV selv viser til i sitt brev, har det norske apoteket utlevert reseptpliktige legemidler på bakgrunn av gyldige EØS-resepter, og dette er slik Hexpress alltid har operert. Hexpress overholder alle ­gjeldende lover og forskrifter og tar sine plikter ekstremt alvorlig», skriver advokatfirmaet, som mener Legemiddel­verket med sine uttalelser ­bryter det ­grunnleggende kravet om god forvaltningsskikk. 

De viser også til at Legemiddelverket gjennom saksforløpet aldri tidligere har kommet med liknende påstander som de kom med i brevet datert 20. oktober, og at Hexpress aldri har fått muligheten til å ­kommentere påstandene. 

Bes om å trekke uttalelser

På bakgrunn av ovennevnte ber advokatfirmaet om at Legemiddelverket trekker ­tilbake sine uttalelser i brevet der det påstås at Hexpress selger legemidler uten å kreve resept. 

«Hexpress stoler også på at SLV vil vurdere sine interne rutiner med henhold til uttalelser til det offentlige, og ber videre om at dets representanter i fremtiden utøver mer forsiktighet med hensyn til dette.»

I et svar datert 16. november skriver assisterende direktør i Legemiddelverket, Ivar Vollset, at:

«De aktuelle uttalelsene fra Statens ­legemiddelverk ble avgitt i intervjusituasjon / på spørsmål fra Filter Nyheter. Vi har redegjort utførlig for uttalelsene i vårt brev 20. oktober 2016 til dere. Vi har ikke mer å tilføye til saken ut over det».

Han kommenterer allikevel Hexpress sitt ønske om at Legemiddelverket skal trekke uttalelser om at firmaet har solgt resept­pliktige legemidler uten resept.

«I deres brev skriver dere: «Helt siden selskapet ble startet har Hexpress aldri solgt reseptpliktige legemidler til noen ­pasienter uten å kreve forutgående resept.» Lege­middelverkets oppfatning har vært at ­pasienten selv kan velge behandling og at lege deretter godkjenner. Det er dette vi omtaler i vårt brev av 20. oktober. Begrepet «salg» er her ikke omtalt.»

(Publisert i NFT nr. 1/2017 side 12-14)