Høy etisk standard er grunnlaget for tillit

Det sies at noe av det mest dyrebare i verden er tillit. Det kan ta årevis å bygge opp, men kun et par sekunder å bryte ned. Som farmasøyt vil tilliten man oppnår hos den enkelte pasient – og innehar i samfunnet generelt – påvirke i hvor stor grad man får utøvd sitt yrke.

Les også: Etikkrådet – tilbake i NFT

I retningslinjene som tar for seg tillit, fokuseres det på følgende aspekter farmasøyter må være spesielt bevisst på:

Retningslinje nr. 4.1:

Farmasøyten skal utføre sitt arbeid på en ­tillit­vekkende måte

«Det dreier seg først og fremst om pasientenes tillit, men også om arbeidsgivers tillit og det øvrige ­samfunns tillit. Videre dreier deg seg både om tillit til den enkelte ­farmasøyt og om tillit til profesjonen, noe som ­henger nøye sammen. Tillit oppnås best ­gjennom god ­farmasifaglig bistand, men andre sider ved ­farmasøytens yrkesutøvelse er også viktige, særlig effektiv og ­hensynsfull kommunikasjon, samt diskresjon, jf. ­retningslinje 2.2. Det er tilliten til den farmasøytiske profesjon som er det overordnede hensyn. Denne tilliten er imidlertid en funksjon av tilliten til de enkelte yrkesutøvere, som igjen er en funksjon av kompetent yrkesutøvelse i de nevnte henseender», heter det i kommentaren til retningslinje nr. 4.1.

Retningslinje nr. 4.2:

Farmasøyten skal ikke motta gave eller annen ytelse eller fordel som er egnet til, eller av giver ment, å skulle påvirke farmasøytens yrkesutøvelse

«Farmasøyter har ofte muligheter til å påvirke pasientens valg av produkter og tjenester, og dette skal alltid skje utelukkende på farmasifaglig grunnlag og etter beste farmasøytiske skjønn. Hensynet til pasientens ­preferanser, for eksempel med hensyn til økonomi, er et relevant moment i en slik skjønnsutøvelse. Å ta hensyn til ­legemiddelprodusentens økonomiske interesser, er derimot illegitimt. Derfor skal farmasøyten verken fra legemiddelprodusenter eller andre motta gaver, ytelser eller andre fordeler som kan være egnet til å favorisere giveren i farmasøytens yrkesutøvelse, eller som av giver kan være ment å skulle ha denne virkning. Hvorvidt ­farmasøyten faktisk blir påvirket eller ikke, vil det oftest være vanskelig å påvise. Påvirkning skjer ofte på det ubevisste plan. Forbudet mot å motta gaver eller andre fordeler gjelder imidlertid uavhengig av om påvirkning faktisk skjer eller sannsynligvis eller muligvis kan skje, fordi det uansett vil kunne oppfattes slik av omverdenen. Da vil tilliten til farmasøyten og dennes faglige integritet bli svekket, og farmasøyten er avhengig av tillit for å kunne yte sitt beste. Jf. helsepersonelloven § 9, ­Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse og ­Retningslinjer for samarbeid mellom farmasøyter og farmasøytisk industri», heter det i kommentaren til ­retningslinje nr. 4.2.

Retningslinje nr. 4.3:

Farmasøyten skal ikke gi eller tilby gave, ytelse eller annen fordel i den hensikt, eller med den mulige virkning, å påvirke andres yrkesutøvelse

«Mens den forrige retningslinjen retter seg mot ­mottakere av utilbørlige fordeler, retter denne retningslinjen seg mot givere av slike fordeler. Dette kan være ansatte (farmasøyter) for eksempel i legemiddelindustrien, som kan ønske å påvirke valg av legemidler i apotek eller på sykehus, eller de kan ønske å påvirke ansatte i den offentlige forvaltning som utøver myndighet for ­industrien. Tilliten til den farmasøytiske profesjon blir svekket ikke bare når farmasøyter mottar ­utilbørlige ­fordeler, men også når farmasøyter tilbyr eller yter slike. Derfor er det ukollegialt å tilby eller yte gaver eller andre fordeler, jf. prinsipp 5 om kollegialitet», heter det i ­kommentaren til retningslinje nr. 4.3.

Les også: Etikkrådet: Fremme av helse

Les også: Etikkrådet: Respekt for individet

Les også: Etikkrådet: Faglig integritet

REFLEKSJON

En definisjon på tillit er «en forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som ­kreves for å mestre en bestemt situasjon eller utføre en bestemt ­oppgave» (1). Tillit til de man har rundt seg er ­avgjørende for trivsel og velvære. Det er grunnleggende for ­familiebånd, vennskap og arbeidsliv. Per Fugelli kaller tillit et grunnstoff (3).

«Ved sykdom blir behovet for at de rundt deg er til å stole på ytterligere forsterket. For mange ­innebærer ­sykdom et personlig tap av tillit til kroppen, ­funksjonsevnen og framtiden», sier Fugelli (3). Den nye, sårbare situasjonen man kommer i, krever derfor at man er trygg på at den som får vår tillit vil handle til det beste for oss. Tillit er derfor så avgjørende at det er selve formålet med helsepersonelloven (2).

Det er når man har oppnådd tillit at pasienter tør å stille spørsmål. Tør å åpne seg om det som oppleves vanskelig. Tør å lære mer om sin nye hverdag, og tar muligens et avgjørende steg mot å mestre sin egen sykdom?

Under den pågående pandemien har farmasøyter i vårt landstrakte land vist frem sin medmenneskelighet og varme overfor sine kunder. Historier om ­apotekfarmasøyter som sikkerstiller hjemlevering av medisiner til eldre og andre som må leve isolert. ­Informasjonsbehovet som skal tilfredsstilles, rasjonering og innsatsen for å forhindre legemiddelmangel.

Stå på – det er nettopp slike handlinger som viser farmasøytenes dedikasjon og at vi er pasientenes tillit verdig.

Kilder
1. Det Norske Akademis ordbok, www.naob.no
2. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
3. https://sykepleien.no/2011/06/grunnstoffet-tillit-0

Etiske retningslinjer for farmasøyter finnes i sin helhet på nettsidene til Norsk Farmasøytisk Selskap.​​​​​​​

(Publisert i NFT nr. 9/2020 side 18)